Dåp

Hør artikkelen opplest, (ikke innlest enda)

Dåp er en følge av tro

Jeg ønsker ikke å fokusere for mye på dåp, for frelsen ligger ikke i dåpen, men i en personlig tro. Men på grunn av stadige spørsmål, legger jeg ut denne korte artikkelen her i "Arkivet".

Mark.16.16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt.

Det er viktig å se hva som står her, og hva som IKKE står, både for de som tror på barnedåp og troendes dåp: det står IKKE at den som IKKE blir døpt blir fordømt. Det er TROEN som frelser - ikke dåpen!

La meg forsøke med et eksempel. "Den som har billett og godt humør, kommer inn. Men den som ikke har billett, slipper ikke inn".

Da forstår du nok at det er billetten som gjelder, og at man slipper inn uavhengig av humøret, selv om det er ønskelig at folk kommer med godt humør! På samme måte er det også med frelsen. Dåpen er en naturlig følge av å ha tatt imot Jesus, men den er ikke noen forutsetning for å bli frelst!

Ap.gj.10.47 «Disse har fått Den hellige ånd slik som vi.
Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt?»

Tre typer dåpssyn:

1. Barnedåp av fortapte spebarn.

Presten sier i kirken: "... som nå har gjort deg til sitt barn i den hellige dåp".

Det finnes altså et dåpssyn som tror at de nyfødte ikke er Guds barn, men må døpes for å bli det. Vi har hørt følgende uttalelse: "Veien til Helvete er bestrødd med hodeskaller fra udøpte barn".

Dette synet på at de udøpte barn er fortapt finnes i den Lutherske lære, selv om få våger å hevde det åpent lenger.

2. Barnedåp av Guds spebarn.

Det er langt mer vanlig blant de som tror på barnedåp nå, at de ikke tror at nyfødte er fortapt, men at de må døpes for å bli innlemmet i kirken.

Dette er egentlig et syn som strider med deres egen lære, for hvorfor skal de døpes inn i kirken hvis de allerede er Guds barn? Vi døper da vel ikke til en organisasjon, men til Kristus!

3. Troendes dåp.

Vi som tror på troendes dåp, tror at et nyfødt barn er et Guds barn fra det unnfanges i mors liv og til det blir gammelt nok til å ta et bevsst standpunkt for Jesus.

Sal.139.16 Dine øyne så meg da jeg var et foster.
Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet.

Vi tror at det er som Peter sier om Noah i:

1. Pet.3.21b: Dåpen er ikke å vaske kroppen ren for skitt,
men en bønn til Gud om en god samvittighet,
i kraft av Jesu Kristi oppstandelse –

En samvittighet forutsetter en bevissthet. En bevissthet som et spebarn ikke kan ha. Dåpen forutsetter en bevisst bekjennelse av troen på Jesus.

Derfor kan ikke barnedåp være dåp.

Som argument for barnedåpen benyttes:

Matt.19.14 Da sa Jesus: «La de små barna være, og hindre dem ikke i å komme til meg!
For himmelriket tilhører slike som dem.»
15 Og han la hendene på dem. Så dro han bort derfra.

Jesus døpte dem ikke. Han velsignet dem og bekreftet at himmelriket tilhørte dem. Men ifølge barnedåpslæren, skulle jo disse barna være fortapte satans barn? Velsignet Jesus Satans barn? Tilhører satans fortapte barn himmelriket? Nei, dette er fullstendig kortsluttet logikk!

Et annet argument er

Matt.18.2: Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem
3 og sa: «Sannelig, jeg sier dere:
Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.

Her er det snakk om barn som var stort nok til å høre og adlyde det Jesus sa. Han kalte det til seg, og det kom, uten motforestillinger. Det er DENNE egenskapen som gjør at vi får adgang til himmelriket. Et spebarn har ikke høre og komme på eget initiativ!

I begge disse versene bruker Jesus ordet "paidon" som betyr "barn". Men på gresk er det to andre ord som brukes om mindre barn:

Matt.21.16b: «Har dere aldri lest:
Fra småbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde!»

Det er ordene "nepios" som betyr "spebarn/baby" og "thelaso" som betyr "diebarn". Det var ikke disse Jesus siktet til da han sa at vi måtte bli som barn, men til barn som var store nok til å høre og komme.

Døpt med hele sitt hus

Videre argumenteres det med alle de gangene det står i Ap.gj. at folk ble døpt med hele sitt hus. Men her argumenteres det ut fra en manglende kunnskap om datidens kultur. For når det uttrykkes slik, siktes det bare til de som hadde kommet til skjels år og alder.

Ta for eksempel fangevokteren i Filippi. Der står det:

Ap.gj.16.33 I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres,
og han ble straks døpt med alle sine.

Men leser vi neste vers, kommer dette med spebarn i et litt merkelig lys:

Ap.gj.16.34 Så tok han dem hjem og ga dem mat,
og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.

Hvis det ble døpt spebarn der, så gledet de seg også over å ha fått troen på Gud. Kan spebarn ha en bevissthet om det?

Du kan naturligvis avfeie det med at det ikke fantes spebarn i dette huset - men det er en påstand uten dekning i skriften. Og da opphever det også forsøket på å bruke dette til å forsvare barnedåp.

Nei, alle som var ved skjels år og alder ble døpt, og de gledet seg over det, mens spebarna sov i sine senger - dette skjedde jo tross alt om natten!

Omskjærelsen:

Men står det ikke at omskjærelsen er et bilde på dåpen? Omskjærelsen skjedde jo da barnet var 8 dager?

Men hør hva Paulus sier:

Rom.4.9b-11: Vi sa at Abraham ble regnet som rettferdig fordi han trodde.
10 Når skjedde det? Var det før eller etter at han ble omskåret?
Det skjedde før han ble omskåret.
11 Og omskjærelsen fikk han som et tegn som skulle bekrefte
den rettferdighet av tro som han hadde før han ble omskåret.
Slik ble han far til alle uomskårne som tror, så de kan regnes som rettferdige.

Altså er dåpen et tegn som bekrefter den rettferdighet av tro som vi får ved å ta imot Jesus. Troen kommer først, og så kommer dåpen etterpå, som en bekreftelse på en bevisst bekjennelse av troen.

Vil du bli døpt?

Hvis du skjønner at din barnedåp ikke er dåp, er det jo på tide at du døper deg! Og husk da at du skal ikke døpe deg til en forsamling eller organisasjon. Du skal bli døpt til Kristus på din bekjennelse av at han er frelser og Herre i ditt liv!

Les om dåp i Rom.6.3-11. Det er jo naturlig at et lik blir gravlagt! Det er det som skjer i dåpen.
Derfor sier vi i dåpen: "Død med Kristus (dukker under - reiser opp) - og oppreist med Kristus!"

En annen sak er at det vil være naturlig å knytte seg til en menighet.

Men hva med følgene?

Det er klart at enkelte kan reagere på det de oppfatter som "gjendåp". Derfor er det viktig at du forstår at barnedåp ikke er dåp, slik at du døper deg bare én gang - nemlig når du kan bekjenne din tro!

Ellers er ikke dåp et så kontroversielt tema som det var før. Du kan f.eks være med i en Luthersk organisasjon, så lnge du er lojal mot deres regler og ikke benytter anledningen til å forkynne troendes dåp i deres samlinger.

Hvis du vil snakke med folk om deres dåpssyn, så gjør det på tomanns hånd eller på steder som ikke er knyttet til Luthersk virksomhet. Det har med respekt å gjøre!

Først lagt ut: 13.04.13

Sist redigert: 14.04.13

Tilbake til oversikten