Hvorfor måtte Job lide?!

Hør artikkelen opplest, ca. 12 min

Tilbake til oversikten

Del på FaceBook!

Job 42.7:  Etter at Herren hadde sagt disse ordene til Job, sa han til Elifas fra Teman:
«Jeg er brennende harm på deg og de to vennene dine;
for dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job.

Dette er ingen fullstendig utlegning av Jobs bok, men jeg føler en trang til å gå i rette med dagens Elifas-er. For de er der fortsatt for å overbevise lidende mennesker om at de selv er skyld i sin lidelse.

På søken etter lidelsens årsak

Det har til alle tider vært et av menneskenes store spørsmål: "Hvorfor må jeg lide? Hva har jeg gjort som gjør at dette rammer meg?"

Elifas og vennene hans sa mye klokt og sant. Derfor kan det være vanskelig å gjennomskue hvorfor Gud ble harm på dem! Summen av deres anklager mot Job lyder omtrent slik:
"Job, det må være din egen skyld at du lider!" Det var DENNE tankegangen som var så feil!

Elifas var først ute med sine anklager:

Job 4.7: Tenk etter! Når gikk vel en skyldfri til grunne, hvor ble rettskafne utslettet?

Bildad kommer etter: 

Job 8.4: Hvis dine barn synder mot ham, så gir han dem i syndens vold.

Når Sofar slipper til sier han: 

Job 11.14:  Om det er urett i din hånd, så vis uretten bort; la ikke ondskap bo i dine telt.

Job avviste en slik sammenheng. Han nektet å ta imot fordømmelsen. Han påstod ikke at han var fullkommen (se 9.2), men han nektet for at hans ufullkommenhet var årsaken til hans lidelser. 

Jesus som talsmann

Job var nemlig den første i Bibelens bøker som kjente til Jesu "preeksistens" (at Jesus var i himmelen før han ble født til jorda) og hans funksjon som vår talsmann: 

Job 16.19: "Fremdeles har jeg et vitne i himmelen, én i det høye som taler min sak." 

Job kjente Gud. Han visste det samme som David, da han skrev: 

Sal.103.10: "Han gjør ikke gjengjeld for våre synder, han lønner oss ikke etter vår skyld.

Jobs rettferdighet bygget på Jesus, på samme måte som oss. 

Ef.1.4: I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt,
til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil.  

Merk tiden: Før verden ble skapt, før Golgata! Derfor så Gud Job som rettferdig!

Job møter vennenes argumentasjon på deres eget plan. Summen av Jobs motargumenter oppfatter jeg omtrent slik: "Dersom dette er Guds straff for noe jeg har gjort, så er Gud urettferdig!" (Straffen lå på Jesus, Jes.53.5) Job innrømmer at han ikke forstår det, og i et glimt aner han kanskje at saken kan ha en annen forklaring:  

Job 9.24b: Er det ikke han som gjør det, hvem da?

Dagens Elifas-er

I dag bruker "Elifas" og hans "venner" litt andre ord, men anklagen er den samme. De peker på: 

Job 3.25: De redsler jeg fryktet for, har rammet meg, nå kommer det jeg grudde for.

Og så hevder de at Job brakte dette over sitt liv ved å frykte. De samme lærer at den slags frykt er synd. Kanskje Job hadde en profetisk forutanelse om hva som ville komme?!  Var det i tilfelle feil å si den?

Det er bare så merkelig at de ikke leser Guds eget vitnesbyrd om Job innfor Satan:

Job 1.8: Da sa Herren til ham: «La du merke til min tjener Job?
Det fins ikke hans make på jorden. Han er en hederlig og rettskaffen mann,
som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt.»

Og etter at Job hadde mistet sine eiendeler, kommer Satan på nytt. Gud gjentar det han sa første gang, og føyer til: 

Job 2.3b: Fremdeles er han like from. Uten grunn har du egget meg til å føre ham i ulykke.

Forfatteren føyer til: 

Job 1.22: Tross alt som hadde hendt, syndet ikke Job
og kom ikke med et eneste vondt ord mot Gud.

Gud sier at Job var uklanderlig, ulastelig, og at plagene mot ham var uten grunn. Hvordan våger dagens Elifas-er likevel å påstå at Job selv var skyld i sine plager? De gjør Guds eget vitnesbyrd til løgn!

På samme måte kaster de skyldfølelse på lidende mennesker i dag, ved å fortelle dem at de har uoppgjort synd, at de ikke tror nok, at de ikke har vært lydige, at de er opprørske osv. Hør her: Gud er harm på dem! Det er kynisk, fordømmende og uten kjærlighet!

Bak forhenget

Job kjente ikke til Satans spill og anklager. Det nærmeste han kom, var spørsmålet i 

Job 9.23: Er det ikke han som gjør det, hvem da?

Men forfatteren lar oss vite årsaken til Jobs lidelser. Han forteller at det var Satan, Anklageren, som gikk fram for Gud og kom med en påstand: 

Job 1.9-11: Men Satan svarte Herren: «Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud?
10 Har du ikke på alle måter vernet om ham og hans hus og alt det han eier?
Alt hans arbeid har du velsignet, og hans buskap brer seg i landet.
11 Men rekk bare hånden ut og rør ved det som hører ham til,
så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet.» (se også 2.4-5)

Satan krever å prøve menneskene, om deres kjærlighet til Gud er ekte, eller om den bygger på at de vil oppnå hans velsignelser. Satan hevder innfor Gud at vi bruker Gud som et middel for å oppnå rikdom og framgang. Og Gud har bare en måte å motbevise dette på: Han må la Satan prøve oss! (1.12, 2.6)

Denne retten fikk Satan som en følge av syndefallet: 

1.Mos.3.15b: Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.»

Hælen er et symbol for svik og falskhet. Satan prøver om vårt forhold til Gud er ekte. Han må få lov å finne ut om vi søker Gud for velsignelsenes skyld, eller av ekte kjærlighet til Gud.

Men vi ser også at Gud setter grenser for hva Satan får lov til å plage Job med. Vi kjenner igjen Paulus sine ord i 

1.Kor.10.13: Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det.

Ordet "prøvelse" og "fristelse" er det samme ordet på den greske grunnteksten: "piera". Det betyr å prøve, forsøke, undersøke. Det betyr å prøve kvaliteten på noe, for å få fram det beste. 

Jak.1.2-4: Mine brødre, se det bare som en glede når dere møter alle slags prøvelser. 
3 For dere vet at når troen prøves, fører det til utholdenhet. 
4 Men utholdenheten må vise seg i fullført gjerning,
så dere kan være fullkomne og hele og ikke stå tilbake i noe.

Dette var bakgrunnen for Jobs lidelser. Og i mange tilfelle tror jeg også dette ligger bak mye av det vi gjennomgår. Om vi ikke forstår det, er det likevel viktig å holde fast på 

Rom.8.28: Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud,
dem han har kalt etter sin frie vilje.

Dette burde vel få dagens Elifas-er til å ha litt mer respekt for mennesker som møter motgang. Kanskje er de under Satans lupe for å prøves? Burde de ikke heller ha respekt for en slik situasjon, enn å ta Satans parti og anklage i kor med ham?!

Elihus visdom

Til slutt kommer Elihu og taler. (32.2-). Han ble også harm på Job fordi Job påstod at han var rettferdig og at Gud var urettferdig. I sin uvitenhet om Satans spill sa Job også uforstandige ting. Men Job hadde faktisk også innrømmet at han kunne ha feil, og antydet at det kunne være noen andre enn Gud som stod bak.

Det som forvirrer de fleste er Elihus argumenter. Han snakker om naturen, om krokodiller og flodhester. Hva har dette med Jobs lidelser å gjøre? Og plutselig er det som om Elihu blir Herren, og det er Herren som fortsetter der Elihu slapp. Elihu var Herrens talerør. Elihus tale ble Herrens tale.

Herrens tale handlet om ting som var for ufattelig for et menneske å forstå. Dette er et bilde: Like vanskelig er det for oss å forstå lidelsens årsak. Men vi vet mer enn Job - for Job visste ikke at det fantes noen Satan. For vi som vet at Satan kan prøve oss på denne måten, kan gripe takknemligheten over at vi er funnet verdig til å prøves, og stå desto fastere på bekjennelsen om at Gud er rettferdig og vil vende dette til det gode for oss!

Selvforskyldt lidelse

Når dette er sagt, må jeg også innrømme at det finnes lidelser som er selvforskyldt. Legene kan fortelle oss at stress, hat, bitterhet og depresjon skaper spenninger i kroppen som igjen fører til sykdommer. Eller vi kan ha gjort ting som bringer oss i trøbbel. Dette er ikke Guds straff - det er naturlige følger. 

Men husk at Gud gjerne vil at du skal innrømme og lære av dine feil, derfor er det ikke sikkert han skåner deg for konsekvensene! Når du har erkjent og lært av dine feil, kan det være at Gud hjelper deg ut av dem.

Av og til kan andre menneskers valg og tilfeldigheter ramme oss helt urettferdig. Men verden er ikke noe rettferdig sted å leve i, fordi Satan er urettferdig i sin natur. Satan rammer mennesker med plager på en urettferdig måte for å få oss til å tvile på Guds rettferdighet.

Men det som rammet Job var ikke selvforskyldt. Gud sa selv at det var uten grunn! (2.3)
Job ble rammet fordi Gud måtte tillate Satan å prøve hans tro!

Jesu syn på saken

Disiplene kom og spurte Jesus angående en mann som var født blind: 

Joh.9.2-3: Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet,
han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» 
3 Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet.
Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham. 

Og 

Luk.13.4-5a Eller de atten som ble drept da Siloa-tårnet styrtet sammen over dem,
tror dere at de var mer skyldige enn alle andre i Jerusalem? 
5 Slett ikke! ......

Jesus avviser at sykdom og ulykker behøver å ha noe med skyld å gjøre. Skulle ikke vi tenke på samme måte? Motgang, sykdom og ulykker er vel tungt nok i seg selv, om vi ikke også skal slite med skyldfølelse i tillegg?!! 

Så ikke la andres anklager eller fordømmelse plage deg. For det du opplever kan være at din tro blir prøvet. Ta det som en tillitserklæring fra Gud, stol på at Han aldri vil la prøvelsene bli verre enn det du i Hans kraft kan klare å komme gjennom, og hvil i at det er ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus.

Først lagt ut 10.05.04  (skiftet sitater til NB11  fra 20.05.13)

Sist oppdatert: 21.05.13

Tilbake til oversikten