Filipevangeliet

Oversatt til engelsk av Wesley W. Isenberg, videre til norsk av Sigbjørn Rønning 

OBS! Her brukes tre uttrykk om templet: "The Holy" (Det Hellige)
"The Holy of the Holy" (Det Hellige av det Hellige) og 
"The Holy of the Holies" (Det Hellige av de Hellige)
Jeg har ikke våget å oversette begge sistnevnte som "Det Aller Helligste" (Takker for tips!)

En Hebreer vinner en annen Hebreer, og en slik person kalles "proselytt". Men en proselytt vinner ikke en annen proselytt. [...] akkurat som de [...] og vinner andre som er lik dem selv, mens andre ganske enkelt fins.

Slaven ønsker bare å bli fri, men han har ikke noe håp om å få sin herres eiendom. Men sønnen er ikke bare sønn, for han krever å arve faren. De som er arvinger til døden er selv døde, og de arver døden. De som er arvinger til det som er levende er i live, og de er arvinger både til det som er levende og dødt. De døde arver ingen ting. For hvordan kan den som er død arve? Hvis den som er død arver det som er levende skal han ikke dø, men den som er død skal leve desto mer.

En hedning dør ikke, for han har aldri levd slik at han kan dø. Den som har trodd på sannheten har funnet livet, og denne står i fare for å dø, for han lever. Siden Kristus kom, er verden blitt skapt, byene prydet, og de døde båret ut. Da vi var Hebreere, vi var foreldreløse og hadde bare vår mor, men da vi ble Kristne, hadde vi både far og mor.

De som sår om vinteren høster om sommeren. Vinteren er verden, sommeren det andre Riket (evig rike). La oss så i verden slik at vi kan høste om sommeren. Derfor sømmer det seg ikke for oss å be om vinteren. Sommer følger vinter. Men hvis noen høster om vinteren vil han egentlig ikke høste, men bare rykke opp, for det ikke vil bli noen avling for en slik person. Det er ikke bare [...] at det vil [...] komme fram, men også på sabbaten [...] er ufruktbar.

Kristus kom for å kjøpe noen fri, for å frelse andre, og for å forløse andre. Han kjøpte dem som var fremmede fri og gjorde dem til sine egne. Og han satte sine egne til side, de som han ga som pant etter sin plan. Det var ikke bare da han stod fram at han frivillig la ned sitt liv, men han la frivillig ned sitt liv helt fra den dagen verden ble til. Så kom han først for å ta den, siden den hadde blitt gitt som pant. Den falt i hendene på røvere og var tatt til fange, men han frelste den. Han forløste de gode menneskene i verden så vel som de vonde.

Lys og Mørke, liv og død, høyre og venstre, er hverandres brødre. De kan ikke skilles. Derfor er verken det gode godt, eller det vonde vondt, livet er ikke liv, og døden ikke død. Derfor vil hver og en oppløses i det som var sin tidligste opprinnelse. Men de som er opphøyet over verden er uoppløselige, evige.

Navn som gis til det jordiske er meget bedragerske, for de avleder våre tanker fra det som er rett til det som er feil. Derfor vil en som hører ordet "Gud" ikke oppfatte det som er rett, men det som er feil. Slik også med "Faderen" og "Sønnen" og "Den Hellige Ånd" og "liv" og "lys" og "oppstandelse" og "kirken (Ekklesia)" og alle de andre - mennesker oppfatter ikke det som er riktig, men de oppfatter det som er feil, hvis de da ikke har lært hva som er riktig. Navnene som høres i verden [...] bedrar. Hvis de var i Riket (evig rike), ville de aldri bli brukt som navn i verden. De ville heller ikke bli satt blant verdslige ting. De tar slutt i Riket.

Ett enkelt navn blir ikke uttalt i verden, navnet som Faderen ga til Sønnen; det er navnet over alle ting: Faderens navn. For sønnen ville ikke blitt Far hvis han ikke var ikledd Faderens navn. De som har dette navnet vet det, men de sier det ikke. Men de som ikke har det vet det ikke.

Men sannheten frembrakte navn i verden for vår skyld, for det er ikke mulig å lære den (sannheten) uten disse navn. Sannhet er én enkelt ting; det er mange ting av hensyn til oss, slik at vi kan lære om denne ene tingen i kjærlighet gjennom mange ting. Herskerne (erkeåndene) ville bedra menneskene, for de så at de hadde et slektskap med dem som virkelig er gode. De tok navnet til dem som er gode og ga det til dem som ikke er gode, slik at de ved navnene kunne bedra dem og binde dem til dem som er ikke gode. Og etterpå, for en tjeneste de gjør for dem! De flytter dem fra dem som ikke er gode og plasserer dem blant de som er gode. Dette visste de, for de ønsket å ta det frie menneske og gjøre ham til en slave for dem for alltid.

Disse er krefter som [...] mennesket, som ikke ønsker at han skal bli frelst, slik at de kan [...]. For hvis mennesket blir frelst, vil det ikke være noe offer [...] og dyr vil ikke bli ofret til kreftene. Sannelig var det dyrene de ofret til. De ofret dem sannelig i live, men når de ofret dem, døde de. Når det gjelder mennesket, ofret de ham til Gud død, og han levde.

Før Kristus kom, var det ikke noe brød i verden, slik som Paradis, stedet der Adam var, hadde mange trær for å gi føde til dyrene, men ingen hvete for å holde liv i menneskene. Menneskene spiste da som dyrene, men da Kristus kom, det fullkomne menneske, brakte han brød fra himmelen slik at mennesket kunne få spise menneskemat. Herskerne trodde at det var ved deres egen kraft og vilje at de gjorde det de gjorde, men Den Hellige Ånd utførte i hemmelighet alt gjennom dem slik ham ønsket. Sannhet, som var til fra begynnelsen, er sådd alle steder. Og mange ser den bli sådd, men få er de som ser den bli høstet.

Noen sa, "Maria unnfanget ved Den Hellige Ånd." De tar feil. De vet ikke hva de sier. Når unnfanget en kvinne ved en kvinne? Maria er jomfruen som ingen kraft hadde gjort uren. Hun er et stort anstøt for Hebreerne, som er apostlene og de apostoliske menn. Denne jomfruen som ingen kraft hadde gjort uren [...] kreftene gjør seg selv urene. Og Herren ville ikke ha sagt "Min Far som er i Himmelen" (Mt 16:17), hvis han ikke hadde hatt en annen far, men han ville ganske enkelt ha sagt "Min far".

Herren sa til disiplene, "[...] fra hvert hus. Bring inn i Faderens hus. Men ta ikke (noe) i Faderens hus eller bring det ut."

"Jesus" er et skjult navn, "Kristus" er et åpenbart navn. Derfor er ikke "Jesus" spesielt på noe språk; men likevel blir han alltid kalt ved navnet "Jesus". Men når det gjelder "Kristus", er det "Messias" på Syrisk, på Gresk det er "Kristus". Alle andre har det i henhold til sitt eget språk. "Nasareeren" er han som åpenbarer det som er skjult. Kristus har alt i seg selv, enten det er menneske, engel, eller mysterium, og Faderen.

De som sier at Herren først døde og (deretter) stod opp tar feil, for han stod opp først og (deretter) døde. Hvis en ikke mottar oppstandelsen først, vil han ikke dø. Fordi Gud lever, ville han [...].

Ingen vil skjule en stor verdifull gjenstand i noe stort, men mange ganger har man puttet utallige tusener inn i en ting verdt noen øre. Sammenlign med sjelen. Den er en kostelig ting og den oppbevares i en ynkelig kropp.

Noen er redde for at de skal oppstå naken. Derfor ønsker de å oppstå i kjødet, men de vet ikke at det er de som ikler seg kjødet som er naken. Det er de som [...] for at de som ikke er naken kan kle av seg. "Kjød og blod skal ikke arve Guds rike" (1 Kor 15:50). Hva er dette som ikke skal arve? Det som er på oss. Men hva er så dette som skal arve? Det er det som tilhører Jesus og hans blod. Derfor sa han "Den som ikke spiser mitt kjød og drikker mitt blod har ikke liv i seg" (Joh 6:53). Hva er det? Hans kjød er ordet, og hans blod er Den Hellige Ånd. Den som har mottatt disse har mat og han har drikke og klær. Jeg mener de andre som sier at det ikke skal oppstå tar feil. Da tar begge feil. Dere sier at kjødet ikke skal oppstå. Men si meg hva som skal oppstå, slik at vi kan ære dere. Dere sier ånden i kjødet, og det er også dette lyset i kjødet. (Men) dette er også et stoff som er i kjødet, for uansett hva dere sier, sier dere ingen ting utenom kjødet. Det er nødvendig å oppstå i dette kjødet, fordi alt fins i det. I denne verden er de som har på klær bedre enn klærne. I Himmelriket, er klærne bedre enn dem som har dem på.

Det er gjennom vann og ild at hele stedet renses - det synlige ved det synlige, det skjulte ved det skjulte. Det er noe som er skjult ved de ting som er synlige. Det er vann i vann, det er ild i salvelse.

Jesus overrasket dem alle, for han fremstod ikke som han var, men på en måte slik de kunne se ham. Han viste seg for dem alle. Han fremstod som stor for de store. Han fremstod som liten for de små. Han fremstod som en engel for englene, og for menneskene som en mann. Derfor skjulte hans ord seg for alle. Noen så ham virkelig, og trodde at det var seg selv de så, men da han fremstod for sine disipler i herlighet på fjellet, han var ikke liten. Han ble stor, men han gjorde disiplene store, slik at de kunne se ham i hans storhet.

Han sa på takksigelsens dag, "Du som har forenet det fullkomne lys med Den Hellige Ånd, foren også engelens med oss, slik at vi blir avbildene." Forakt ikke lammet, for uten det er det umulig å se kongen. Ingen kan gå inn til kongen hvis han er naken.

Det himmelske mennesket har mange flere sønner enn det jordiske mennesket. Hvis Adams sønner er mange, selv om de dør, hvor mange flere er sønnene av det fullkomne mennesket, de som ikke dør men alltid avles. Faren får en sønn, og sønnen har ikke kraft til å få en sønn. For den som er avlet har ikke kraft til å avle, men sønnen får brødre rundt seg, ikke sønner. Alle som er avlet i verden er avlet på naturlig vis, og de andre får sin føde fra det stedet der de ble født. Det er ved å bli lovet til det himmelske at mennesket mottar føde. [...] ham fra munnen. Og hadde ordet gått ut fra dette sted, ville det blitt matet fra munnen og det ville blitt fullkomment. For det er ved et kyss de fullkomne unnfanger og føder. Derfor kysser vi også hverandre. Vi mottar unnfangelse ved nåden som er i hverandre.

Det var tre som alltid gikk med Herren: Maria, hans mor, og hennes søster, og Magdalena, hun som ble kalt hans ledsager. Hans søster og hans mor og hans ledsager var alle en Maria.

"Faderen" og "Sønnen" er enkeltnavn; "Den Hellige Ånd" er et dobbelt navn. For de er alle steder: de er over, de er under; de er i det skjulte, de er i det åpenbare. Den Hellige Ånd er i det åpenbare: det vil si under. Den er i det skjulte: det vil si over.

De hellige får hjelp fra vonde krefter, for de blendes av Den Hellige Ånd til å tro at de tjener et (vanlig) menneske hver gang de gjør noe for de hellige. Derfor spurte en disippel Herren en dag om noe av denne verden. Han sa til ham, "Spør din mor, og hun vil gi deg av det som tilhører en annen."

Apostlene sa til disiplene, "Måtte hele vårt offer bli saltet." De kalte Sofia "salt". Uten det, blir ikke noe offer godtatt. Men Sofia er ufruktbar, uten barn. Derfor kalles hun "et spor av salt". Alle steder der de vil [...] på sin egen måte, Den Hellige Ånd [...], og hennes barn er mange.

Det faren eier tilhører sønnen, men så lenge som han er liten, er ikke sønnen betrodd det som er hans. Men når han blir mann, gir hans far ham alt det han eier.

De som er kommet på avveier, som ånden avler, kommer også vanligvis på avveier på grunn av Ånden. Slik vil ilden, ved ett og samme pust, blusse opp og slokkes ut.

Echamoth er en ting og Echmoth, en annen. Echamoth betyr ganske enkelt Visdom, men Echmoth er dødens visdom, det er den som kjenner døden, og som kalles "den lille Visdom".

Det finnes husdyr, som oksen og eselet og andre av lignende slag. Andre er ville og lever avsides i ørkenen. Mennesket pløyer jorden ved hjelp av husdyr, og av denne får han sin føde, han og dyrene, enten de er tamme eller ville. Sammenlign med det fullkomne menneske. Det er ved krefter som er ham lydige at han pløyer, og forbereder alt som skal bli til. For det er på grunn av dette at hele stedet står, enten det er det gode eller det vonde, høyre og venstre. Den Hellige Ånd gjeter alle og hersker over alle kreftene, de "tamme" og de "ville", så vel som over de som er enestående. For han virkelig [...] lukker dem inne, slik at [...] ønsker, de kan ikke unnslippe.

Han som ble skapt er vakker, men dere vil <ikke> finne at hans sønner er gode skapninger. Hvis han ikke var skapt, men avlet, ville dere finne at hans sæd var god. Men nå ble han skapt (og) han avlet. Hva slags godhet er dette? Først oppstod utroskap, deretter drap. Og han ble avlet i utroskap, for han var barn av slangen. Slik ble han en drapsmann, akkurat som sin far, og han drepte sin bror. Faktisk er alle samleier som skjer mellom ulike parter, utroskap.

Gud er en som farger tøy. Slik som med de gode fargene, som kalles "sanne", når de blander seg med tingene som farges i dem, slik er det med dem som Gud har farget. Fordi hans farger er udødelige, blir de udødelige ved hans farger. Nå dypper Gud det han dypper i vann.

Det er ikke mulig for noen å se de tingene som virkelig fins hvis han ikke blir som dem. Slik er det ikke med det jordiske menneske: han ser solen uten å være en sol; og han ser himmelen og jorden og alle andre ting, men han er ikke disse tingene. Dette er i samsvar med sannheten. Men dere så noe av det stedet, og dere ble disse ting. Dere så Ånden, og dere ble ånd. Dere så Kristus, og dere ble Kristus. Dere så Faderen, og dere skal bli Far. Så på dette stedet ser dere alt og ser ikke dere selv, men på det stedet ser dere dere selv - og det dere ser skal dere bli.

Tro mottar, kjærlighet gir. Ingen er kan motta uten tro. Ingen kan gi uten kjærlighet. Derfor, for at vi virkelig skal kunne motta, tror vi, og for at vi skal kunne elske, gir vi, for hvis en gir uten kjærlighet, har han ingen fortjeneste av det han har gitt. Den som har mottatt noe annet enn Herren, er fortsatt en Hebreer.

Apostelene som var før oss hadde disse navnene på ham: "Jesus, Nasareeren, Messias", det betyr, "Jesus, Nasareeren, Kristus". Det siste navnet er "Kristus", det første er "Jesus", det som er i midten er "Nasareeren". "Messias" har to betydninger, både "Kristus" og "den oppmålte". "Jesus" betyr på Hebraisk "forløsningen". "Nasara" betyr "Sannheten". "Nasareeren" betyr derfor "Sannheten". "Kristus" [...] er blitt målt. "Nasareeren" og "Jesus" er de som er blitt målt.

Når perlen blir kastet ned i gjørmen, blir den meget vanæret, men om den salves med balsamolje vil den heller ikke bli mer kostelig. Men den har alltid verdi i eierens øyene. Sammenlign dette med Guds sønner: hvor de enn er, har de fortsatt verdi i sin Fars øyne.

Hvis dere sier, "Jeg er en Jøde," vil ingen bli urolig. Hvis dere sier, "Jeg er en Romer," vil ingen bli urolig. Hvis dere sier, "Jeg er en Greker, en barbar, en slave, en fri mann," vil ingen bli bekymret. Hvis dere si, "Jeg er en Kristen," [...] vil skjelve. Ville det at jeg kunne [...] like det - personen hvis navn [...] vil ikke tåle å høre det.

Gud er en menneske-eter. Derfor ofres mennesker til ham. Før mennesker ble ofret, ble dyr ofret, fordi de som de ofret til ikke var guder.

Glassmugger og jordmugger blir begge laget ved hjelp av ild. Men hvis glassmugger knuses, lages de på nytt igjen, for de blir til ved blåsing. Men hvis jordmuggene knuses, blir de ødelagt, for de blir laget uten blåsing.

Et esel som dreier en møllestein gikk hundre mil. Da det ble løst, befant det seg fortsatt på samme sted. Det er mennesker som legger ut mange reiser, men de kommer ikke nærmere noe mål. Når kvelden kom, så de verken by eller landsby, verken noe som er gjort av mennesker eller på naturlig vis, kraft eller engel. Forgjeves har stakkarene strevd.

Brødet og vinen er Jesus. For på Syrisk kalles han "Pharisatha," som betyr "den som spres ut," for Jesus kom for å korsfeste verden.

Herren ble en klesfarger som Levi. Han tok sytti-to forskjellige farger og kastet dem i karet. Han tok dem ut igjen helt hvit. Og han sa, "Slik har også Menneskesønnen blitt en klesfarger."

Når det gjelder visdommen som kalles "den barnløse," er hun englenes mor. Og ledsageren til [...] Maria Magdalena. [...] elsket henne mer enn alle disiplene, og pleide ofte å kysse henne på munnen. Resten av disiplene [...]. De sa til ham "Hvorfor elsker du henne mer enn alle oss andre?" Frelseren svarte og sa til dem, "Hvorfor elsker jeg ikke dere slik som henne? Når en blind mann og en som ser begge er sammen i mørke, er det ingen forskjell på dem. Når lyset kommer, da vil han som ser se lyset, og han som er blind vil forbli i mørket."

Herren sa, "Velsignet er han som er før han ble til. For han som er, har vært og skal bli."

Menneskets overmakt er ikke synlig for øyet, men ligger i det skjulte. Derfor har han herredømme over dyrene som er sterkere enn ham, og er stor både i det synlige og det usynlige. Dette gjør at de kan overleve. Men hvis menneskene skilles fra dem, dreper de hverandre og biter hverandre. De spiste hverandre fordi de ikke fant noe mat. Men nå har de funnet mat fordi menneskene dyrket jorda.

Hvis en går ned i vannet og kommer opp uten å ha mottatt noe, og sier "Jeg er en Kristen," har han lånt navnet mot renter. Men hvis han mottar Den Hellige Ånd, har han navnet som en gave. Den som har mottatt en gave trenger ikke å gi den tilbake, men av ham som har lånt det for renter, kreves det betaling. Dette er det som skjer med den som opplever et mysterium.

Ekteskapets mysterium er stort! For uten det, ville ikke verden finnes. Nå eksisterer verden [...], og eksistensen av [...] ekteskap. Tenk på det [...] forbindelse, for det har i seg [...] kraft. Dets bilde består av en urenhet.

Vond ånd består av mannlige og kvinnelige former. De mannlige er de som forener seg med de sjelene som inntar en kvinnelig form, men de kvinnelige er de som er blandet med dem som har mannlig form, med en som var ulydig. Og ingen kan slippe unna dem, for de holder ham i fangenskap hvis han ikke mottar en mannlig eller en kvinnelig kraft, brudgommen og bruden. Man får dem fra det speilvendte brudekammer. Når de løsaktige kvinner ser en mann sitte alene, løper de ned til ham og leker med ham og gjør ham uren. Slik også med de vellystige menn, når de ser en vakker kvinne sitte alene, overtaler de henne og presser henne, og ønsker å gjøre henne uren. Men hvis de ser mannen og hans kone sitte ved siden av hverandre, kan ikke kvinnen komme inn til mannen, og mannen kan heller ikke komme inn til kvinnen. Så hvis bildet og engelen er forenet med hverandre, vil ingen av de to våge å gå inn til mannen eller kvinnen.

Han som kommer ut av verden, og derfor ikke lenger kan holdes i fangenskap fordi han var i verden, er klart hevet over begjæret fra [...] og frykt. Han er herre over [...]. Han er hevet over misunnelsen. Hvis [...] kommer, griper de ham og kveler ham. Og hvordan vil denne kunne unnslippe de mektige [...] krefter? Hvordan vil han kunne [...]? Det er noen som sier, "Vi er trofaste" slik at [...] de uren åndene og demonene. For hvis de hadde Den Hellige Ånd, ville ingen uren ånd hatt taket på dem. Frykt ikke kjødet og elsk det heller ikke. Hvis dere frykter det, vil det få makt over dere. Hvis dere elsker det, vil det svelge og lamme dere.

Og så blir han enten i denne verden eller i oppstandelsen eller i mellomstedet. Gud forby at jeg blir å finne der! I denne verden er det godt og vondt. Dens gode ting er ikke gode, og dens vonde ting ikke vonde. Men det finnes vonde ting ifølge denne verden som virkelig er vonde - de kalles "mellom". Det er død. Mens vi er i denne verden, passer det seg for oss å få del i oppstandelsen, slik at vi, når vi avkler oss kjødet, kan finne hvile og ikke komme til mellomstedet. For mange går seg bort på veien. For det er godt å komme ut av verden før en har syndet.

Det er noen som verken vil eller har kraften til; og andre som, hvis de vil, ikke fortjener det; for de handlet ikke fordi [...] gjør dem til syndere. Og hvis de ikke vil, skal de miste rettferdigheten i begge tilfelle: og det er alltid et spørsmål om viljen, ikke handlingen.

En apostolisk mann så i en visjon noen mennesker innelukket i et hus av ild og bundet med flammer [...], ligger [...] flammende [...], dem i [...] tro [...]. Og han sa til dem, "[...] mulig å bli frelst?" [...], "De ønsket det ikke. De fikk [...] straff, som kalles 'de [...] mørke', fordi han [...]."

Det er av vann og ild at sjelen og ånden ble til. Det er av vann og ild og lys at brudekammerets sønn (ble til). Ilden er salvingen, lyset er ilden. Jeg sikter ikke til den ilden som ikke har noen form, men til den andre ilden som er har hvit form, som er lys og vakker, og som gir skjønnhet.

Sannhet kom ikke naken inn i verden, men den kom som typer og bilder. Verden vil ikke motta sannhet på noen annen måte. Det er en gjenfødelse og et gjenfødelsens bilde. Det er helt nødvendig å bli født igjen gjennom bildet. Hvilket? Oppstandelse. Bildet må oppstå igjen gjennom bildet. Brudekammeret og bildet må gå inn gjennom bildet til sannheten: dette er gjenopprettelsen. Ikke bare må de som frambringer navnet på Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd gjøre det, men ha frambragt dem for dere. Hvis man ikke får tak i dem, vil navnet ("Kristen") også bli tatt fra dem. Men man mottar salvelsen fra [...] av kraften fra korset. Denne kraften kalte apostelene "høyre og venstre." For denne personen er ikke lenger en Kristen men en Kristus.

Herren gjorde alt ved et mysterium, en dåp og en salving og elementene i nadverden og en forløsning og et brudekammer. [...] han sa, "Jeg kom for å gjøre tingene under lik tingene over, og tingene på utsiden lik dem på innsiden. Jeg kom for å forene dem på stedet." [...] her gjennom typer [...]og bilder.

De som sier, "Det er et himmelsk menneske og det er ett over ham" tar feil. For det er det første av disse to himmelske menneskene, det som åpenbares, som de kaller "det som er under"; og han som det skjulte tilhører, er den som er over ham. For det ville være bedre for dem å si, "Det indre og ytre, og det som er på utsiden av det ytre". Derfor kalte Herren ødeleggelsen det "ytre mørket": det er ingen annen utside på det. Han sa, "Min Far som er i det skjulte". Han sa, "Gå inn i ditt kammer og lukk døren bak dere, og be til deres Far som er i det skjulte" (Mt 6:6), han som er i dem alle. Men det som er i dem alle er fylden. Ut over det, er det ikke noe annet på innsiden. Dette er det de kaller, "Det som er over dem".

Før Kristus, kom noen fra et sted de ikke lenger kunne komme inn i, og de gikk dit hvor de ikke lenger kunne komme ut. Så kom Kristus. De som gikk inn, brakte han ut, og de som gikk ut, brakte han inn.

Mens Eva fortsatt var sammen med Adam, fantes ikke døden. Da hun ble skilt fra ham, ble døden til. Hvis han går inn igjen og oppnår sitt tidligere selv, vil ikke døden være mer.

"Min Gud, min Gud, hvorfor, O Herre, har du forlatt meg?" (Mk 15:34). Det var på korset han sa disse ord, for han hadde forlatt det stedet.

[...] som er blitt avlet ved ham som [...] fra Gud.

Det [...] fra døden. [...] å være, men nå [...] fullkommen. [...] kjød, men dette [...] er sant kjød. [...] er ikke sant, men [...] har bare et bilde av det sanne.

Et brudekammer er ikke for dyrene, det er heller ikke for slavene, heller ikke for urene kvinner; men det er for frie menn og jomfruer.

Ved Den Hellige Ånd er vi virkelig født på ny, men vi er avlet ved Kristus i de to. Vi salves ved Ånden. Da vi ble avlet, ble vi forenet. Ingen kan se seg selv enten i vann eller i et speil uten lys. Dere kan heller ikke se i lyset uten speil eller vann. Derfor er det sømmelig å døpe i de to, i lyset og vannet. Nå er lyset salvingen.

Det var tre spesielle bygninger for offer i Jerusalem. Den som vender mot vest ble kalt "Det Hellige". En annen, som vender mot sør, ble kalt "Det Hellige av det Hellige". Det tredje, som vender mot øst, ble kalt "Det Hellige av de Hellige", stedet der bare ypperstepresten går inn. Dåp er bygningen "Det Hellige". Forløsning er det "Hellige av det Hellige". "Det Hellige av de Hellige" er brudekammeret. Dåp innebærer oppstandelsen og forløsningen; forløsningen (skjer) i brudekammeret. Men brudekammeret er i det som er overordnet [...] dere vil ikke finne [...] er de som ber [...] Jerusalem som [...] Jerusalem, [...] de som ble kalt det "Hellige av de Hellige" [...] forhenget revnet, [...] brudekammer unntatt bildet [...] over. Derfor revnet dets forheng fra øverst til nederst. For det var sømmelig at noen nedenfra gikk oppover.

Kreftene ser ikke dem som er kledd i det fullkomne lys, og derfor kan de ikke holde dem i varetekt. En vil kle seg i dette lyset sakramentalt i enheten.

Hvis kvinnen ikke var blitt skilt fra mannen, ville hun ikke dødd med mannen. Hans atskillelse ble begynnelsen til død. Derfor kom Kristus for å gjenopprette atskillelsen, som var fra begynnelsen, og igjen forene de to, og gi liv til dem som døde på grunn av atskillelsen, og forene dem. Men kvinnen forenes med sin ektemann i brudekammeret. Sannelig, de som er forenet i brudekammeret skal ikke bli atskilt mer. Derfor ble Eva atskilt fra Adam, fordi det ikke var i brudekammeret hun ble forenet med ham.

Adams sjel til ble til ved et pust. Hans sjels partner er ånden. Hans mor er det som ble gitt ham. Hans sjel ble tatt fra ham og erstattet med en ånd. Da han ble forenet (med ånden), talte han ord som kreftene ikke kunne forstå. De misunte ham [...] åndelig partner [...] skjult [...] mulighet [...] for seg selv alene [...] brudekammer, slik at [...].

Jesus stod fram [...] Jordan - fylden av Himmelens kongerike. Han som ble avlet før alle ting, ble avlet på ny. Han som en gang ble salvet, ble salvet på ny. Han som ble forløst, forløste i sin tur (andre).

Sannelig, man må fortelle et mysterium. Alle tings Far ble ett med jomfruen som kom ned, og en ild skinte for ham på den dagen. Han stod fram i det mektige brudekammer. Derfor ble hans kropp til nettopp på den dagen. Den forlot brudekammeret som en som ble til av brudgommen og bruden. Slik opprettet Jesus alt i det ved disse. Det er sømmelig for hver av disiplene å gå inn til hans hvile.

Adam ble til av to jomfruer, fra Ånden og fra jomfru jord. Kristus ble derfor født av en jomfru for å gjenopprette Fallet som oppstod i begynnelsen.

Det vokser to trær i Paradis. Det ene bærer dyr, det andre bærer mennesker. Adam spiste av treet som bar dyr. Han ble et dyr og han frambrakte dyr. Derfor tilber Adams barn dyr. Treet [...] frukt er [...] øket. [...] spiste det [...] frukt av det [...] bærer mennesker, [...] menneske. [...] Gud skapte mennesket. [...] mennesket skaper Gud. Slik går det til i verden - mennesket lager guder og tilber det de har skapt. Det ville sømme seg av gudene å tilbe menneskene!

Sannelig, det et menneske oppnår avhenger av hans evner. Derfor kaller vi det en har oppnådd for hans "evner". Blant det han har oppnådd er hans barn. De har sitt opphav i et øyeblikk av velvære. Derfor avgjør hans evner hva han kan oppnå, men denne velværen er klart synlig i barna. Dere vil se at dette passer helt med bildet. Her er mannen laget etter bildet og oppnår ting ved sin fysiske styrke, men skaper sine barn med velvære.

I denne verden, tjener slavene de frie. I Himmelens kongerike, skal de frie tjene slavene: brudekammerets barn skal tjene ekteskapets barn. Brudekammerets barn har bare ett navn: hvile. Følgelig trenger de ikke å innta noen annen form, fordi de har overveielse, [...]. De er mange [...] i tingens [...] herlighetene [...].

De som [...] går ned i vannet. [...] ut (av vannet), vil hellige det, [...] de som har [...] i hans navn. For han sa, "På denne måten skulle vi fullbyrde all rettferdighet." (Matt 3:15)

De som sier at de først skal dø og deretter oppstå, tar feil. Hvis de ikke først mottar oppstandelsen mens de lever, vil de ikke få noen ting når de dør. Slik også når vi snakker om dåpen, sier de, "Dåpen er en stor ting," for hvis folk mottar den skal de leve.

Apostelen Filip sa, "Josef, snekkeren, plantet en hage fordi han trengte trær til sitt yrke. Det var han som laget korset av trærne som han plantet. Hans eget avkom hang på det han plantet. Hans avkom var Jesus, og plantingen var korset." Men Livets tre er midten i Hagen. Men det er fra oliventreet vi har salvingen, og fra salvingen, oppstandelsen.

Denne verden er en lik-eter. Alt som etes i den dør selv også. Sannheten er en liv-eter. Derfor vil ingen som eter av sannheten dø. Det var fra det stedet Jesus kom og brakte mat. Til dem som ønsket det, ga han liv, for at de ikke skulle dø.

Gud [...] hagen. Mennesket [...] hagen. Det er [...] og [...] av Gud. [...] Tingene som er i [...] jeg ønsker. Denne hagen er stedet der de vil si til meg, "[...] spis dette eller ikke spis det der, akkurat som du ønsker." På stedet der jeg skal spise alle ting, er Kunnskapens tre. Det drepte Adam, men her gjorde Kunnskapens tre menneskene levende. Loven var treet. Det har kraften til å gi kunnskap om godt og vondt. Det løste ham verken fra det vonde, eller satte det ham i det gode, men det skapte død for dem som spiste av det. For da han sa, "Spis dette, ikke spis det der", ble det begynnelsen til død.

Salvingen er større enn å dåpen, for det er av ordet "Salving" (Chrism) at vi blir kalt "Kristne," og ikke på grunn av ordet "dåp". Og det er på grunn av salvingen at "Kristus" har sitt navn. For Faderen salvet sønnen, og sønnen salvet apostlene, og apostlene salvet oss. Den som er salvet har alt. Han har oppstandelsen, lyset, korset, Den Hellige Ånd. Faderen ga ham dette i brudekammeret; han aksepterte bare (gaven). Faderen var i sønnen og sønnen i Faderen. Dette er Himmelens Kongerike.

Herren sa det godt: "Noen har gått inn i Himmelens Kongerike leende, og de har kommet ut [...] fordi [...] en Kristen, [...]. Og så snart som [...] gikk ned i vannet, kom han [...] alt (i denne verden), [...] fordi han [...] en smule, men [...] full av forakt for dette [...] Himmelens Kongerike [...] Hvis han forakter [...], og forakter det som en smule, [...] ut leende. Slik er det også med brødet og kalken og oljen, selv om det er en annen som er større enn disse.

Verden ble til ved en feiltagelse. For han som skapte den ønsket å skapte den uforgjengelig og udødelig. Han klarte ikke å oppnå det han ønsket. For verden ble aldri uforgjengelig, og heller ikke, for den saks skyld, han som laget verden. For ting er ikke uforgjengelige, men sønner er det. Ingen ting kan få uforgjengelighet hvis det ikke først blir en sønn. Men den som ikke kan motta, hvor mye mindre vil ikke han være i stand til å gi?

Bønnebegeret inneholder vin og vann, fordi det er utpekt som den typen blod takken gis ved. Og det er fullt av Den Hellige Ånd, og det tilhører det fullkomne menneske. Når vi drikker dette, mottar vi det fullkomne menneske som er for oss. Det levende vann er en kropp. Det er nødvendig at vi ikler oss det levende menneske. Derfor, når han er i ferd med å gå ned i vannet, kler han av seg, slik at han kan ikle seg det levende mennesket.

En hest avler en hest, et menneske avler et menneske, en gud frambringer en gud. Sammenlign brudgommen og bruden. De er kommet fra [...]. Ingen Jøde [...] har eksistert. Og [...] fra jødene. [...] Kristne [...] disse [...] som blir kalt "Det utvalgte folk av [...]," og "Det sanne menneske" og "Menneskesønn" og "Menneskesønnens sæd ". Denne sanne rase er velkjent i verden [...] der brudekammerets sønner bor.

I denne verden er enheten mellom en mann og hans kone - et tilfelle av styrke supplert med svakhet(?) - i Riket (evig rike), er formen på enhetene forskjellig, selv om vi kaller dem med samme navn. Men det er andre navn; de er større enn alle andre navn som nevnes og er sterkere enn det sterke. For der styrken er synlig, der framstår de som overgår i styrke. Dette er ikke atskilte ting, men begge er denne ene tingen. Dette er den som ikke kan heve seg over kjøtthjertet.

Er det ikke nødvendig for alle dem som har alt å kjenner seg selv? Men hvis noen ikke kjenner seg selv, vil de ikke nyte det de har. Men de som har lært å kjenner seg selv vil nyte det de har.

Ikke bare vil det være umulig for dem å holde tilbake det fullkomne menneske, men de vil ikke kunne se ham, for hvis de ser ham, de vil holde ham tilbake. Det er ingen andre måter en person kan oppnå denne kvaliteten på enn å ikle seg det fullkomne lys, og han blir også fullkomment lys. Han som har ikledd seg det skal gå inn [...]. Dette er det fullkomne [...] at vi [...] bli [...] før vi forlater [...]. Den som mottar alt [...] hit [...] kunne [...] dette stedet, men vil [...] det Mellom som ufullkommen. Bare Jesus vet slutten for dette menneske.

Presten er fullstendig hellig, helt til kroppen. For hvis han har tatt brødet, vil han hellige det. Eller kalken eller noe annet som han får, vil han hellige det. Hvorfor skulle han ikke hellige kroppen også?

Ved å fullkommengjøre dåpsvannet, renset Jesus det for døden. Derfor går vi ned i vannet, men vi går ikke ned i døden, for at vi ikke skal bli tømt ut i verdens ånd. Når denne ånden blåser, bringer den vinteren. Når Den Hellige Ånd puster, kommer sommeren.

Den som kjenner sannheten er en fri mann, men det frie menneske synder ikke, for "Den som synder er syndens slave" (Joh 8:34). Sannhet er moren, kjennskap faren. De som tror at det å synde ikke gjelder dem, kalles "fri" av verden. Kunnskap om sannheten gjør bare slike mennesker hovmodige, og det er hva ordene "det gjør dem fri" betyr. Det gir dem til og med en følelse av overlegenhet over hele verden. Men "Kjærlighet bygger opp" (1 Kor 8:1). Men den som virkelig er fri, ved kjennskap, er en slave, på grunn av kjærligheten til dem som ennå har ikke kunnet oppnå friheten ved kjennskap. Kjennskap setter dem fri. Kjærligheten kaller aldri noe sitt eget, [...] den [...] eier [...]. Den sier aldri, "Dette er ditt" eller "Dette er mitt," men "Alt dette er ditt". Åndelig kjærlighet er vin og duft. Alle som salver seg selv med den har glede av den. Når de som er salvet er til stede, har de som er i nærheten også nytte (av duften). Hvis de som er salvet trekker seg tilbake fra dem og går, vil de som ikke er salvet, som kun står i nærheten, fortsatt forbli i sin vonde lukt. Samaritanen ga ikke noe annet enn vin og olje til den sårede mannen. Det er ikke noe annet enn salvelsen. Det helbredet sårene, for "kjærlighet dekker over en mengde synder" (1 Pet 4:8).

Barna en kvinne føder ligner mannen som elsker henne. Hvis hennes ektemann elsker henne, vil de ligne hennes ektemann. Hvis det er en ekteskapsbryter, så vil de ligne ekteskapsbryteren. Ofte, hvis en kvinne sover med sin ektemann av nødvendighet, mens hennes hjerte er hos ekteskapsbryteren som hun vanligvis har samleie med, vil barnet hun bærer fram og føder ligne ekteskapsbryteren. Derfor, dere som lever sammen med Guds Sønn, elsk ikke verden, men elsk Herren, slik at de dere bringer fram ikke skal ligne verden, men kan ligne Herren.

Mennesket har samleie med et menneske. Hesten parer seg med en hest, eselet med et esel. De som tilhører en rase holder seg vanligvis til en av samme rase. Derfor omgås ånd med ånd, og tanke rådfører seg med tanke, og lys deler med lys. Hvis dere er født som mennesker, er det mennesker som vil elske dere. Hvis dere blir en ånd, er det ånden som vil forenes med dere. Hvis dere bli tanke, er det tanken som vil omgås med dere. Hvis dere bli lys, er det lyset som vil dele med dere. Hvis dere bli en av dem som hører til ovenfor, er det dem som hører til ovenfor som vil hvile over dere. Hvis dere blir hest eller esel eller okse eller hund eller sau, eller noen av de andre dyrene som er på utsiden eller under, kan verken menneske eller ånd eller tanke eller lys elske dere. Verken de som hører til ovenfor eller de som hører til innenfor vil kunne bli i dere, og dere har ingen del i dem.

Han som er en slave mot sin vilje, vil kunne bli fri. Den som er fri ved sin herres gunst, og har solgt seg selv til slaveri, kan ikke lenger bli fri.

Jordbruk i verden krever samarbeid mellom fire viktige elementer. En avling samles inn i låven bare som et resultat av den naturlige reaksjon mellom vann, jord, vind og lys. Guds jordbruk har på samme måte fire elementer - tro, håp, kjærlighet, og kjennskap. Tro er vår jord, i den slår vi rot. Og håp er vannet vi får næring ved. Kjærlighet er vinden vi vokser ved. Og så er kjennskap lyset vi høster ved. Nåde fins på fire måter: den er jordfødt; den er himmelsk; [...] den høyeste himmel; [...] i [...].

Velsignet er den som aldri gjorde at en sjel [...]. Den personen er Jesus Kristus. Han kom til hele stedet og var ikke til byrde for noen. Derfor, velsignet er den som er slik, for han er et fullkomment menneske. For ordet forteller oss at dette slag er vanskelig å beskrive. Hvordan skal vi kunne oppnå noe så stort? Hvordan kan han gi alle trøst? Over alt dette er det ikke bra å være til bekymring for noen - enten personen er stor eller liten, vantro eller troende - og så gi trøst bare til dem som søker sin tillit i gode gjerninger. Noen foretrekker å gi trøst til dem som har levd godt. Den som gjør gode gjerninger kan ikke gi trøst til slike mennesker, for han tar ikke i besittelse alt han ønsker. Men han vil ikke skape bekymringer for noen, fordi han ikke plager dem. For å være sikker, vil den som lever godt noen ganger gjøre andre mennesker bekymret - ikke fordi han vil gjøre det; men, det er deres egen ondskap som er grunnen til deres bekymring. Han som har egenskapene (til det fullkomne menneske) skjenker glede til de gode. Men noen blir fryktelig bekymret for alt dette.

Det var en huseier som hadde alt man kan tenke seg, det være seg sønn eller slave eller fe eller hund eller gris eller korn eller bygg eller hakkelse eller gress eller [...] eller kjøtt og eikenøtter. Nå var han en nøye type, og han visste hva slags mat hver enkelt skulle ha. Han ga barna brød [...]. Han ga slavene [...] og måltid. Og han kastet bygg og hakkelse og gress til feet. Han kastet ben til hundene, og til grisene kastet han eikenøtter og skyller. Sammenlign med Guds disippel: hvis han er en nøye type, forstår han alt hva det å være disippel handler om. Hvordan kroppen ser ut vil ikke bedra ham, men han vil se på sjelens tilstanden til hver og en og snakke med ham. Det er mange dyr i verden som har en menneskelig form. Når han gjenkjenner dem, vil han kaste eikenøtter til svinene, til feet han vil kaste bygg og hakkelse og gress, til hundene vil han kaste ben. Til slavene vil han gi bare grunnleggende opplæring, til barna han vil gi hele opplæringen.

Det er Menneskesønnen og det er sønnen av Menneskesønnen. Herren er Menneskesønnen, og sønnen av Menneskesønnen er han som skaper ved Menneskesønnen. Menneskesønnen fikk evnen til å skape fra Gud. Han har også evnen til å avle. Han som har fått evnen til å skape er en skapning. Han som har fått evnen til å avle er et avkom. Han som skaper kan ikke avle. Han som avler har også kraft til å skape. Nå sier de, "Han som skaper avler". Men hans såkalte "avkom" er kun en skapning. På grunn av [...] av fødsel, er de ikke hans avkom men [...]. Han som skaper arbeider i det åpenbare, og han selv er synlig. Han som avler, avler i det skjulte, og han selv er skjult, fordi [...] bilde. Altså, han som skaper, skaper i det åpenbare. Men en som avler, avler barn i det skjulte.

Ingen kan vite når ektemannen og konen har samleie med hverandre, unntatt de to. Sannelig, ekteskapet i verden er et mysterium for dem som har tatt seg en kone. Hvis det finnes en skjult kvalitet i det urene ekteskapet, hvor mye mer er ikke det ubesmittede ekteskap et sant mysterium! Det er ikke kjødelig, men rent. Det tilhører ikke begjæret, men viljen. Det tilhører ikke mørket eller natten, men dagen og lyset. Hvis et ekteskap er åpent for offentligheten, blir det prostitusjon, og bruden spiller skjøgen, ikke bare når hun har samleie med en annen mann, men også hvis hun går ut av sitt soverom og blir sett. La henne vise seg bare for sin far og sin mor, og for brudgommens venn og brudgommens sønner. Disse har hver dag tillatelse til å gå inn i brudekammeret. Men la bare de andre lengte etter å lytte til hennes stemme og å nyte hennes salve, og la dem spise av smulene som faller fra bordet, som hundene. Brudgommer og bruder tilhører brudekammeret. Ingen skal se brudgommen med bruden hvis han ikke blir en.

Da Abraham [...] for at han skulle se det som var å se, omskar han kjødet på forhuden, for å lære oss at det er riktig å ødelegge kjødet.

De fleste ting i verden står oppreist så lenge de indre deler er skjult, og de lever. Hvis de åpenbares, dør de, slik vi kan se med det synlige mennesket: så lenge innvollene i mennesket er skjult, lever mennesket; når innvollene hans kommer til syne og kommer ut av ham, dør han. Slik også med treet: mens roten er skjult, spirer og vokser det. Hvis roten kommer til syne, tørker treet opp. Slik er det med hver fødsel i verden, ikke bare med den åpenbare men også med den skjulte. For så lenge roten til ondskapen er skjult, er den sterk. Men når den avsløres, går den i oppløsning. Når den åpenbares, forgår den. Derfor sier Ordet, " Øksen ligger allerede ved roten av treet" (Matt 3:10). Den vil ikke bare kutte - for det som kuttes spirer igjen - men øksen trenger dypt inn, inntil den får opp roten. Jesus trakk opp roten til hele stedet, mens andre bare gjorde det delvis. Når det gjelder oss, la hver og en av oss grave ned etter roten til vondt som er inne i en, og la en luke det ut av ens hjerte fra roten av. Det vil bli luket ut hvis vi gjenkjenner den. Men hvis vi er uvitende om den, slår den rot i oss og skaper sin frukt i vårt hjerte. Den styrer oss. Vi er dens slaver. Den tar oss til fange, for å gjøre med oss det vi ikke vil; og det vi vil, gjør vi ikke. Den er kraftig fordi vi ikke har avslørt den. Den er aktiv så lenge den fins. Uvitenhet er mor til alt vondt. Uvitenhet vil føre til død, for de som kommer fra uvitenhet verken var eller er eller skal bli. [...] vil bli fullkommen når hele sannheten åpenbares. For sannhet er som uvitenhet: mens den er skjult, hviler den i seg selv, men når den åpenbares og gjenkjennes, prises den, fordi den er sterkere enn uvitenhet og urett. Den gir frihet. Ordet sa, "Hvis dere kjenner sannheten, skal sannheten gjøre dere fri" (Joh 8:32). Uvitenhet er en slave. Kjennskap er frihet. Hvis vi kjenner sannheten, skal vi finne fruktene av sannheten i oss. Hvis vi forenes med den, vil den bringe oss vår fullkommenhet.

I disse tider har vi det synlige av det skapte. Vi sier, "De sterke som holdes høyt i ære er mektige mennesker. Og de svake som foraktes er ubetydelige." Se forskjellen på de synlige ting i sannheten: de er svake og foraktet, mens de skjulte ting er sterke og holdes høyt i ære. Mysterienes sannhet åpenbares, enskjønt i type og bilde. Men brudekammeret forblir skjult. Det er det Hellige i det Hellige. Først skjulte forhenget hvordan Gud kontrollerte skapelsen, men når forhenget er revnet og tingene på innsiden blir synlige, skal dette hus bli tilbake forlatt, eller også bli ødelagt. Og hele den (lavtstående) guddom skal fly herfra, men ikke inn i det hellige i det hellige, for det kan ikke blande seg med det ublandede lys og den lyteløse fylde, men skal være under korsets vinger og under dets armer. Denne arken skal være deres frelse når vannflommen strømmer over dem. Hvis noen tilhører presteskapet, kan de gå innenfor forhenget sammen med ypperstepresten. Derfor revnet ikke forhenget bare øverst, for da ville det bare vært åpent for dem som er over; det revnet heller ikke bare nederst, for da ville det vært åpenbart bare for dem som er under. Men det revnet helt ovenfra og ned. De som er over åpnet tingene som er under for oss, slik at vi kan gå inn til sannhetens hemmelighet. Dette er det som virkelig holdes høyt i ære, (og) som er sterkt! Men vi skal gå inn der som vakre typer og svakelige former. De er faktisk vakre sammenlignet med den fullkomne herlighet. Der er herlighet som overgår herlighet. Der er kraft som overgår kraft. Derfor har de fullkomne ting åpnet seg for oss, sammen med sannhetens skjulte ting. Det hellige av de hellige ble synlig, og brudekammeret inviterte oss inn.

Så lenge den er skjult, er ondskapen virkelig svak, men den er ikke fjernet fra Den Hellige Ånds sæds midte. De er ondskapens slaver. Men når den avsløres, vil det fullkomne lys strømme ut til alle. Og alle som er i det vil bli salvet. Slavene settes fri og fangene kjøpes fri. "Hver plante som min himmelske far ikke har plantet, vil bli luket ut." (Matt 15:13) De som er atskilt skal forenes [...] og skal bli fylt. Alle som går inn i brudekammeret vil tenne lyset, for [...] akkurat som i ekteskapets som er [...] skje om natten. Den ilden [...] bare om natten, og slukkes. Men mysteriene i dette ekteskapet fullkommengjøres helst om dagen og i lyset. Verken den dagen eller dens lys vil noen gang ta slutt. Hvis noen blir brudekammerets sønn, vil han få lyset. Hvis noen ikke mottar det mens han er her, vil han heller ikke kunne få det på det andre stedet. Den som mottar det lyset vil ikke bli sett, han kan heller ikke holdes tilbake. Og ingen skal kunne pine en person slik som dette, selv ikke mens han er i verden. Og når han forlater verden igjen, har han allerede tatt imot sannheten i bildene. Verden er blitt Riket (evig rike), for Riket er hans fylde. Slik er det: det åpenbares for ham alene, ikke skjult i mørket og natten, men skjult i en fullkommen dag og et hellig lys.

Filips evangelium

Utvalg gjort av Jakob M. Robinson, ed., Nag Hammadi Bibliotek, gjennomgått utgave. HarperCollins, San Francisco, 1990.