Djevelens visdom
Min undervisning i dag har en ramme. Du må forstå den i den rette sammenheng. Derfor er det viktig at du får med deg slutten også. Hvis du blir provosert av det jeg sier til å begynne med, så ikke gå! Kanskje du forstår det bedre når jeg har kommet et stykke ut i undervisningen! For dette kan virke radikalt og provoserende til å begynne med. Men jeg er bare nødt til å bruke klare og sterke ord for at du skal forstå!
1 Mos 3, 5 Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt."
Denne visdommen/kunnskapen ble grunnlaget for tanken om belønning og straff. Grunnlaget for lovens velsignelser og forbannelser.
Det var en sannhet – at når mennesket vil bli gud, da blir det en Djevel!
Ordet Djevel betyr ”anklager”. En som sier: ”Du gjør feil!” Når mennesker dømmer hverandre, da tjener de ikke Gud, men Djevelen! De følger den fristelsen Djevelen lokket med da han lokket Adam og Eva til synd: ”Tenk! Dere kan bli slike som dømmer hva som er godt og ondt! Vaaaaauuuu!” Det verste er at de TROR de gjør Gud en tjeneste – mens de er falt for den første fristelse! Gud ga ett bud: ”Ikke gjør det der! Ikke begynn å skill hva som er godt og ondt!”
Ordet ”å kjenne” kan også bety å bekjentgjøre i den betydning ”å erklære som”. Det vil si at mennesket ikke bare bedømte hva som var godt og ondt etter en slags moralsk standard eller vurdering, men de erklærte også ting som gode eller onde, og så ble det slik. Manipulering, gjøre seg til gudFor eksempel fant maktmennesker ut at de skulle erklære følgende: Det å lyde meg er godt, og da vil du få det bra, jeg vil støtte deg og beskytte deg. Men hvis du ikke lyder meg, skal jeg straffe deg, og du får ikke min beskyttelse.
Så fortsatte de med å erklære for godt og ondt det som tjente dem best. Og de bestemte at det de selv likte var bra, og det ikke likte var galt. Hvis lederen ikke likte langt hår, så var det galt å ha langt hår! Mennesker gjorde seg til guder – og ble djevler!
Den som vil opphøye seg for Gud for sine gode gjerninger er en dåre for Gud:
Na skal jeg sette dette inn i en ramme slik at du kanskje forstår det bedre: For du sier kanskje: Vi kan da ikke bare tillate hva som helst! Vi må da fortelle våre barn hva som er rett og galt! Vi må da straffe tyver! Vi må da få lov å si fra når noen forkynner feil!
1 Joh 5, 19 Vi vet at vi er av Gud, og at hele verden ligger i det onde.
Etter syndefallet ble verden annerledes. Kunnskapen om godt og ondt ble en viktig del av samfunnets måte å fungere på.
Kunnskapen om det onde gjorde også at menneskene begynte å synde. Når de fikk alle budene om hva som var galt, falt de også for fristelsen til å bryte dem! Det var både trass, det var opprør mot det de mente var urimelige lover, og det var ønsket om å hevne seg osv.
Rom 7, 8 Synden benyttet seg av budet og vakte all slags begjær i meg, for uten loven er synden død.
Så når bevisstheten om synd var kommet, begynte også menneskenes gjerninger å bli onde. Verden ligger i det onde. Verden er slik at den bedømmer rett og galt. Så lenge vi lever i en syndig verden kommer vi ikke unna det faktum at slik er det!
Motsier jeg meg selv? Jeg kunne lese hele Rom. 5 kap. Det handler om dette. Den fullkomne Guds vilje er at vi skal leve i kjærlighet og ikke dømme. Samtidig lever vi i en verden der vi ikke er kommet dit – og må desverre forholde oss til livet slik det er.
Så lenge vi ikke klarer å leve fullkomment etter kjærligheten, må vi bruke en del bud og regler for å beskytte hverandre mot hverandres ufullkommenhet. Men Guds vilje er at vi skal legge dette bak oss og bli fullkomne, slik Adam og Eva var før syndefallet. De dømte mellom hva som var godt og ondt!
Da Jesus døde på korset tok han på seg straffen for all den dom vi hadde fortjent, og Gud dømmer oss ikke lenger. Fra Gud sin side er vi som Adam og Eva før syndefallet! Manus fra: |