F R I F R A D O M M E N

Dette er en fortsettelse av emnet frelse. Vi skal se på hva det betyr for oss at Jesus døde og tok på seg straffen og DOMMEN for oss.

Det er desverre en ganske utbredt uvitenhet om dette blant kristne, og det fører til mye unødvendig frykt og skyldfølelse. Det fører til at mange blir så redde for å gjøre noe galt at de ikke tør gjøre det som er godt engang. Derfor er det en glede for meg å få fortelle deg, enten du har visst det eller ikke, at du blir ikke dømt for dine feiltrinn!

Bibelske bevis

Nå kan det høres ut slik, etter tittelen på bibeltimen å dømme, at vi som kristne kan leve som det passer oss og allikevel ikke bli stilt til regnskap for det. Men det er en fullstendig misforståelse som jeg tror skriver seg fra uvitenhet om bibelens tale om dommens dag.

I denne bibeltimen vil du finne ut at den som stadig mislykkes her i livet, men bekjenner og gjør opp, er mye bedre stilt enn en troende som aldri har gjort noe galt, men heller ikke har gjort noe for Gud. Du vil finne ut at den som tror han kan leve et anonymt kristenliv risikerer å gå fortapt, og hvor alvorlig det er ikke å arbeide for Guds rike. Men når det er sagt, vil jeg allikevel gjenta at den som setter sin lit til Jesus og lever for ham har INGENTING å frykte. Vi leser hva Jesus sier i Joh.5.24: "Sannelig, sannelig sier jeg dere. Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer IKKE for dommen, men er gått over fra døden til livet."

For at dette skal skje, må vi få vår synd tilgitt, og som det står i Heb.9.22: "Etter loven blir jo nesten alle ting renset med blod, og synd blir ikke tilgitt uten at blod blir utøst." Og i Heb.9.12: "Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen en gang for alle og således vant han en evig forløsning." Derfor er vi for evig løst.

La meg nå for sikkerhets skyld, om noen fortsatt skulle tvile, ta fram to andre skriftsteder som viser at vi er fri fra dommen, fordi det står at ”ved to eller tre vitner skal enhver sak stå fast” ( Matt.18.16), så her får du til sammen tre. Joh.3.18: "Den som tror på ham blir ikke dømt. Den som ikke tror er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne sønns navn." Og videre Rom.8.1: "Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus." INGEN fordømmelse! Ordet "fordømmelse" kommer fra det greske ordet "katakrima", som betyr "fordømmende dom". Jeg tar det grundig her for at du ikke skal tro jeg tolker bibelen som jeg selv vil. Det er de VANTRO som skal dømmes!

Tre dommer:

Om du finner skriftsteder som forteller om dom, skal du vite at bibelen snakker om flere dommer. Det kan være dommen som skal skille de troende fra de vantro, og dette er den ”store” dommen, den som vi er fri fra. Om denne leser vi i Åp. 20.15: "Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen."

Eller dette kommer dommen over de vantros gjerninger slik vi ser det i Rom.2.12: "Alle de som syndet uten å ha loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle de som syndet og hadde loven, skal dømmes etter loven." Dette kommer også til uttrykk i Åp 20.12-13: "Og jeg så de døde, både store og små: De stod foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som stod skrevet i bøkene, etter sine gjerninger." Merk deg at det er snakk om to slags bøker, nemlig "bøkene" og "livets bok". De som ikke var skrevet inn i livets bok ble kastet i ildsjøen uansett hva det måtte ha stått i de andre bøkene, der gjerningene stod oppskrevet. Følgelig kan vi også si at de som stod oppskrevet i livets bok IKKE ble kastet i ildsjøen, uansett hva som måtte stå i de andre bøkene.

Og hva mere er; våre misgjerninger står ikke oppskrevet i disse bøkene, fordi det står i Jes.43.25: "Jeg, ja jeg, er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld; dine synder kommer jeg ikke mer i hu." Og i Kol.2.14: "Gjeldsbrevet som gikk oss imot på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset." De feiltrinn vi gjorde og som stod oppskrevet i disse bøkene er visket bort og glemt, og vil aldri bli tatt fram i noen dom, for når Gud sier at noe er glemt, så mener han det på alvor.

Den tredje dommen som omtales er bedømmelsen av de troendes lydighet mot det kall til tjeneste Gud har gitt dem, det vi kaller Kristi domstol. Men DENNE dommen fører ikke til fortapelse, som vi snart skal se.

Kristi domstol

Jeg skal nå gjengi et utdrag av studiebibelens forklaring på ordet dom: "Men dette er likevel ikke ensbetydende med at det ingen dom blir. Det kommer en dag da alle skal stilles for domstolen, noe som sies flere steder i N.T. Den som har tatt sin tilflukt til Jesu forsoning skal ikke dømmes, da dommen over dem rammet Jesus som deres stedfortreder."

Et skriftsted som taler om dom over våre gjerninger som kristne, er 1.Kor.3.10-15: "Så skal det en gang vise seg hva slags arbeid hver enkelt har gjort. Dommens dag skal prøve hvordan den enkeltes verk er. Om det noen har bygd blir stående, skal han få sin lønn. Dersom hans verk brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild." Vi ser av v.15 at denne dommen ikke er til fortapelse. Denne dommen vil konfrontere oss med hvordan vi har fulgt det kall Gud gav oss til tjeneste (Ef.2.10), ikke for våre feiltrinn.

Men hva så med 2.Kor.5.10?: "For vi skal alle fram for Kristi domstol, for at hver og en skal få igjen for det han har gjort i sitt liv i legemet, enten godt eller ondt." Her står det jo uttrykkelig at vi som troende skal få igjen for det onde vi har gjort! Jeg må dessverre si at vår norske bibel egner seg til misforståelse i dette vers. Ordet "ondt" kommer fra det greske ordet "kakon", og kunne like gjerne oversettes med "dårlig". Jesus bruker samme ordet om tjeneren i Matt.24.48, der det er snakk om å være en tro tjener: "Men dårlig (kakos) er denne tjeneren om han sier til seg selv: "Det varer lenge før min herre kommer". Ordet ble brukt om ting som ikke holdt mål, eller om ting av dårlig kvalitet, ikke direkte om vondskap. Til det brukte de et annet ord: "poneros", som betyr ond, stygg, syndig.

Et annet skriftsted som synes å påstå at de troende skal dømmes for sine feiltrinn, er Åp.20.13: "Havet gav nå sine døde tilbake, og døden og dødsriket gav tilbake de døde som var der, og enhver ble dømt etter sine gjerninger." Om du leser sammenhengen i åpenbaringsboken vil du finne ut at alle de troende på dette tidspunkt allerede er oppstått. Åp.20.4b-5: "De ble levende igjen og hersket sammen med Kristus i tusen år. Men de andre døde ble ikke levende igjen før de tusen år var gått. Dette er den første oppstandelse." De som står opp i 20.12 er altså de vantro som ikke ble med i den første oppstandelse, og 20.13 gjelder derfor ikke oss. Om noen vil gå enda dypere i teksten og påstå at de troende som står opp i 20.4 bare er martyrene under antikrist, så kan vi se at de troende før antikrist allerede er oppstått og opprykket til himmelen, slik vi ser i 8.9-.

Nok et skriftsted om dom over troende har vi i Matt. 12.27: "Ja, etter dine ord skal du kjennes rettferdig og etter dine ord skal du dømmes skyldig." "Ord" er her oversatt fra det greske ordet "logos", og det siktes ikke til de tilfellene du sa ting du ikke burde sagt, men til din bekjennelse. Like foran står det nemlig :"det hjertet er fullt av, det taler jo munnen" Dine ord forteller hva ditt hjerte inneholder. Det er DET det siktes til her.
Jesus trekker sammenhengen fra din munns tale til ditt hjertes tro, og på dette grunnlaget avgjør han om du tror på ham. Paulus hadde skjønt dette da han skrev Rom.10.10: "Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med MUNNEN bekjenner vi så vi blir frelst." SÅ viktig er det å bekjenne sin tro med munnen, at det avgjør frelse eller fortapelse.

Kan vi leve som vi vil?

Nå som vi har sett at den som tror ikke blir stilt til regnskap for sine feiltrinn på dommens dag, kan vi spørre: "Kan vi bare synde da?" Nei, fordi synden har konsekvenser her i dette livet, ved at du mister troen og faller fra. Vi leser Åp.2.5: "Tenk på hvor du stod før du falt, vend om og gjør igjen dine første gjerninger! Ellers kommer jeg over deg og tar lysestaken din bort- hvis du ikke vender om" Vi ser at lunkenhet og synd fører til frafall.

Tenk deg at du har en venn: En dag går du til en annen og forteller noe du VET vennen ikke vil skal komme videre. Hva føler du da neste gang du møter din venn? Dårlig samvittighet! Skyld! Ja, det er noe som er gått i stykker mellom dere. Det er blitt et skille, og så begynner du kanskje å unngå din venn fordi du får dårlig samvittighet hver gang dere møtes. Dersom du ikke ordner opp i dette, vil vennskapet være ødelagt før du vet ordet av det. Jesaja sier til folket i Jes.59.2: "Nei, det er deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud. Deres synder skjuler hans ansikt, så han ikke hører dere."

Men hva så med syndene jeg ikke husker? Kan de være tilgitt og glemt når de ikke er bekjent? Står det ikke i 1.Joh.1.9: "Men dersom vi BEKJENNER våre synder er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett." Jo, det står at vi får tilgivelse for de syndene vi bekjenner, men det står ikke at vi ikke får tilgivelse for dem vi ikke husker. Dette ordet har vi til hjelp når en synd plager oss, og vi har vanskelig for å FØLE oss tilgitt. Da skal vi ikke gå etter følelsene, men stole på at når vi bekjenner, så ER det tilgitt.

Dersom vi går og tenker på en synd vi har gjort, blir frimodigheten vår sterkt redusert. Men dersom vi har Guds ord på at den er tilgitt, kan vi ha god samvittighet framfor Gud selv om vi ikke FØLER det slik. Følelsen av ikke å ha fått tilgivelse for en synd som er oppgjort og bekjent kommer kun fra anklageren, djevelen, som vil ta fra oss gleden og frimodigheten. I Kol.2.13b står det: "Men han gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss ALLE våre synder" Altså ikke bare de vi bekjenner, men ALLE. Men ingen må bedra seg selv og tro at en slipper å bekjenne bevisst synd. Den MÅ bekjennes og gjøres opp.

Dermed kan vi, når alt det vi kjenner til er oppgjordt, gjøre som det står i Heb.10.19-22: "Så kan vi da brødre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen. Han har innviet en ny og levende vei for oss dit inn gjennom forhenget, det vil si hans jordiske legeme. Når vi har så stor en prest i Guds hus, så la oss tre fram med oppriktig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset for vond samvittighet og legemet badet i rent vann." Du har lov til å ha god samvittighet framfor Gud, fordi du i Kristus har Guds rettferdighet, som det står i 2.Kor.5.21: "Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi skulle få Guds rettferdighet." Da kan vi synge:

Ren og rettferdig, himmelen verdig
er jeg i verdens frelser alt nu.
Ordet forkynner at mine synder
kommer han aldri mere i hu.
Og jeg er frelst og salig fordi
Sønnen har gjort meg virkelig fri.
Fri ifra nøden, dommen og døden
amen-halleluja.

Manus fra:

Sist redigert: