G U D S R I K E T S L O V E R

Når vi begynner det nye livet i Den Hellige Ånd, er vi kommet inn i Guds rike, og er borgere av det.
Ethvert rike har sine lover. Vi har Norges lover som gjelder i Norge, Sverige har sine, USA har sine, Sovjet har sine osv. Dersom du er borger i Norge, må du innrette deg etter lovene som gjelder her. Bor du i USA er det lovene der du må rette deg etter osv.

Slik er det også i det åndelige. Der er det imidlertid bare to riker: verdensriket og Guds rike. Disse to har sine grunnlover, og det er dette vi skal se på i denne bibeltimen.

Verdensriket:

Verdensriket består av de ufrelste, og dette rikets grunnlov heter egoisme. Fyrsten i dette riket er Satan. Jesus sier i Joh.12.31: "Nå felles dommen over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut." Det var Satan Jesus kom for å beseire og kaste ham ut av Guds rike. I Guds rike har han derfor ingen makt, men i verdens rike har han herredømme.

Da Jesus ble fristet i ørkenen sier djevelen til ham i Luk.4.6 : "Jeg vil gi deg makten over alt dette og la deg få all denne herlighet. For det er gitt i min hånd, og jeg gir det til hvem jeg vil." Jesus motsa ikke dette, fordi det er sant. Djevelen har verdens riker i sin hånd.

Verdensriket har en grunnlov: egoisme. Ut av denne springer alt som bibelen kaller kjødelig, eller den natur. Vi leser i Gal.5.19: "Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag."

"Snille" mennesker

De åpenbare grove syndene skjønner alle er fra den onde. Men det er en form for egoisme som er vanskeligere å få øye på. Jeg tenker på andre religioner, og da regner jeg med humanisme og ateisme i samme slengen. Det er de som tror på noe som mennesker har tenkt seg fram til og som fornekter den sanne Guds eksistens eller ikke vil bøye seg for ham. De har satt sin egen vilje foran Guds vilje med sine liv. Det var den synd djevelen begikk den gang han ble utstøtt fra himmelen, da han ville gjøre seg selv lik Gud. Den som ikke vil bøye seg og la Gud lede sitt liv er derfor den største og mest hovmodige egoist, sett med Guds øyne.

Levi Fragell, den mest kjente humanetiker i Norge sier at selv om han fikk se med egne øyne at et menneske ble helbredet ved bønn og en lege fastslo dette, så ville han ikke tro allikevel. Humanetikerne hevder at de ikke kan tro det som ikke kan bevises, men bare det de med sikkerhet kan bevise. Skjønner du at de er falske løgnere som setter sine egne, egoistiske tanker først uansett?!

Hva så med de menneskene som bare ofrer seg for andre? Er de også egoistiske? Både nei ag ja. Nei fordi de egentlig følger et kall fra Gud som han har lagt ned som en trang i deres hjerter. Egoismen er at de ikke gjør det for Gud. De bruker det Gud har gitt dem uten å gi ham æren for det. Uten at de kanskje tenker over det, er det de selv, eller deres organisasjon, som får æren i stedet for Gud. I Ap.gj.12.22-23 leser vi om et slikt tilfelle: "Mengden hyllet ham og ropte: "Her taler en gud, ikke et menneske." Øyeblikkelig slo en Herrens engel ham fordi han ikke hadde gitt Gud æren. Han ble oppspist av ormer og døde." Gud tåler ikke at noen stjeler den æren han skulle hatt.

Kjødelige kristne

Men det finnes også kristne som ikke har skjønt dette, og som ikke har lagt av verdens måte å tenke på.
Vi skal nå se på et eksempel fra bibelen, som er like aktuelt i dag.1.Kor.3.1-3: "Likevel kunne jeg ikke tale til dere brødre, som til mennesker som lever ved Ånden. Jeg måtte tale som til mennesker slik de er av naturen, som til umodne kristne. Melk gav jeg dere, ikke fast føde, for det kunne dere ikke tåle. Ja, dere kan det ennå ikke. For når det hersker misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da som alle andre mennesker og lever som de?"

Paulus sier han måtte snakke til dem som til mennesker slik de er av naturen, som til kjødelige, som til ugjenfødte. Det kan se ut som det går an å kalle seg en kristen uten å være født på ny. Og hvorfor kan Paulus trekke en slik konklusjon? Jo, misunnelse og strid-

Det var uenighet i menigheten, de var ikke styrt av Guds Ånd. Krangel og uenighet kan ikke oppstå i en menighet der alle er ledet av Guds Ånd. På gresk står det egentlig ikke "slik de er av naturen" men "kjødelige", og ettersom Paulus kaller dem brødre, finner vi grunnlag for uttrykket " kjødelige kristne ".
Kjødelige kristne fantes i Korint, og de finnes i dag. Mennesker som kaller seg kristne, men som lever som alle andre, innretter livet sitt som alle andre og tenker som alle andre. Men de lever ikke det nye livet de er født til, fordi de lever etter det gamle rikets lover.

Gudsriket:

Når jeg sier lover, mener jeg ikke "du skal" eller "du skal ikke", men lovene som beskriver resultatet av et liv ledet av Den Hellige Ånd. Det er som naturlover. Vi kan påstå at en gjenstand faller mot bakken fordi det er tyngdeloven som virker. Men tyngdeloven virker ikke fordi den er nedskrevet i ei bok, men tvert imot. Tyngdeloven er en beskrivelse av noe som skjer med lovmessig sikkerhet. Slik er det også med det vi kaller Gudsrikets lover.

Før Jesus kom levde Jødene under loven, som var et verdslig system som ikke kunne endre hjertene. Men nå kom Jesus og erstattet loven i bokstaven med en annen lov; kjærlighetens lov.

Da du ble frelst ble du flyttet over fra verdensriket og over i Guds rike. Nå er det slik med folk som flytter fra ett rike til et annet, at de gjerne har litt vanskeligheter med å innrette seg etter lovene i det nye landet. Dette tar litt tid, og i en overgangsperiode vil noe av gamle vaner og tradisjoner henge igjen. En utlending må nok bo flere år i Norge før du ikke gjennomskuer at han er født i et annet land. Desverre er det ofte slik i Guds rike også.

Gudsrikets grunnlov er som tidligere nevnt kjærligheten. Kjærlighetsbudet er det eneste budet Jesus gav oss, og han sa at hele loven og profetene hviler på dette. Vi leser fra Gal.5.22: "Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse." Jeg anbefaler dere å lese "Åndens frukt, kjærligheten" av Aril Edvardsen, som tar for seg disse ordene ett for ett. La oss nå se på et eksempel.

Det er ordene tålsomhet og selvhevdelse. Tålsomhet er et ord som fra gresk også kan oversettes med ydmykhet eller saktmodighet. Ordet kan brukes om en person som har stor autoritet fra Gud, men som framtrer ydmyk og aldri misbruker denne makt til egen vinning. Jesus sier i Matt.20.25-27: "Dere vet at folkenes fyrster er herrer over dem, og de mektige menn hersker over dem med makt. Slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener, og den som vil være den fremste blant dere skal være de andres trell." Jesus stiller disse to ting opp mot hverandre.

I verdensriket er lovene slik at den som vil fram i livet må brøyte seg fram. Man må hevde seg selv foran andre og overbevise andre om at en er bedre enn den og den. Dermed kan man heve seg trinn for trinn. Bare legg merke til dette: Når noen forteller noe negativt om andre, har de egentlig ett mål med dette, bevisst eller ubevisst: For hver person de legger under seg på denne måten, tror de at de selv har rykket ett trinn opp på stigen. Baktalelse er en stygg ting. Ikke bare fordi den skader andre, men også fordi det er selvhevdelse.

Men slik er det ikke med den som er født på ny og lever etter Guds rikets lover. Der er det Gud selv som gir autoritet, selv om den som har denne autoriteten ikke har gjort noe for å fremheve seg selv.
Selvhevdelse gir seg også utslag i mangel på tilgivelse. Når noen gjør oss urett føler vi rett til å ta igjen eller holde vedkommende på avstand fra oss. Vi føler rett til ikke å vise vedkommende tillit og endatil vennlighet. Vi glemmer ikke så lett en urett som er begått, fordi vi føler rett til å ta igjen.

Forskjellen:

Psykologene forteller oss at det er normalt å bli fornærmet, sint, sur og irritert. Det er normalt å ta igjen når andre begår urett mot oss og det er normalt å bli bitter når vi blir urettferdig behandlet. Dette er kjødelige reaksjoner. Menneskelig sett er de forståelige og endatil allment akseptert. Men ikke i Guds rike. Der tenker man annerledes og aksepterer ikke disse psykiske svakhetene som normale, men erstatter dem med tilgivelse og kjærlighet.

Som Guds barn har vi ingen rett til å være sure på noen fordi de er sure på oss. Vi har ingen rett til ikke å hjelpe andre fordi om de ikke hjelper oss. Vi har ingen rett til å kritisere andre fordi om de kritiserer oss. Vi har ingen rett til å behandle andre annerledes uansett hva de har gjort eller sagt imot oss. Vi har ingen rett til å bli sinte, sure, irriterte eller fornærmet, fordi disse reaksjonene ikke hører hjemme i Guds rike, det er kjødets reaksjoner. Jesus sa: Matt.5.28-29: "Dere har hørt sagt: Øye for øye og tann for tann. Men jeg sier dere: Sett dere ikke mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend det andre til." Her ser vi himmelrikets lover i funksjon. Menneskelig sett urettferdige kanskje, men i Guds rike er det annerledes. Jesus sier også i Luk.6.27-28: "Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere og be for dem som krenker dere" Og Peter sier om Jesus i sitt første brev kap.2 v.23: "Han skjelte ikke når han ble utskjelt, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig" Slik er det vi også skal være. Slik er det å leve etter Guds rikes lover.

Men som vi vet er det ofte avstand fra teori til praksis. Mange er de ideologer som kan tenke seg å bruke tvang og makt for å tvinge andre til å leve etter de reglene de selv mener er best. Det som skjer da er at verdensrikets lover tas i bruk, og resultatet følger: lovens forbannelse. Nei, det eneste midlet for å overkomme denne avstanden er å gjennomføre dette med seg selv isteden for å kreve det av andre.
Dette er et emne som burde tatt et helt semester om det skulle omhandles utfyldig, ja, i praksis er ingen ferdige med det etter et helt liv.

Til slutt vil jeg bare minne om at det går ikke an å bruke verdensrikets lover for å gjennomføre Gudsrikets. Med det mener jeg at det er umulig å ta seg selv i nakken og si "nå skal jeg leve etter dette". Nei, den eneste måten er å ha dette i tankene, og hver gang det dukker opp henvende seg til Jesus, og be om hjelp til å få lyst i hjertet til å leve etter det. Da får han formet deg mens du vokser, og du lever etter Gudsrikets lover ikke fordi du har bestemt deg for at du skal, men fordi ditt hjerte vil.

Manus fra:

Tilbake til oversikten