JESU PROGRAMTALE


Jesus sa: (Joh.14.12) "Sannelig, sannelig sier jeg dere:
Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør.
Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min far."
La oss ikke henge oss opp i de gjerningene som er større enn Jesu gjerninger, la oss først finne ut hvilke gjerninger han gjorde og gjøre det samme som dem. Den som er kommet like langt som Jesus kan jo studere videre på dette.

Av og til lurer jeg på hva vi kristne egentlig holder på med, derfor bestemte jeg meg for å finne ut hva Jesus hadde som sin oppgave. Jeg kunne ha tatt for meg alle fire evangeliene, satt opp en liste over alt han gjorde, og analysert den. Men Jesus proklamerte sitt arbeidsprogram før han startet sin gjerning, og alt han senere gjorde var i samsvar med dette.

Etter at Jesus var fristet av Djevelen gikk han inn i templet og leste sin programtale fra Jes.61.1-, og vi leser dette i
Luk.4.18-19: "Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren."
La oss først se litt på selve oversettelsen. Det vi leser på norsk er ikke det samme i Luk 4 som det vi leser i Jes.61. Dette skyldes antagelig at begge oversettelsene har gått gjennom to ledd. Jesus snakket hebraisk, men Lukas skrev sitt evangelium på gresk, som igjen er oversatt til norsk. Jesajas skrev på hebraisk, og dette er først blitt oversatt til gresk, siden videre til norsk. Derfor er ikke tekstene helt like, og vi må studere dem begge for å få tak i innholdet.

I Jes.61.1-2 står det: "Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de saktmodige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, til å utrope ut et nådens år fra Herren"

og så stopper Jesus sitt sitat der midt i vers 2. Resten av verset lyder: "og en hevnens dag fra vår Gud; til å trøste alle sørgende." Jesus var ikke kommet for å bringe straffen til menneskene, men for å ta den på seg selv. Jeg tror det var derfor han stoppet opplesningen der.

Dersom du studerer disse to tekstene vil du legge merke til at setningen: "til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte" ikke var med i sitatet hos Lukas. Dette er merkelig, fordi det er med i grunnteksten, men oversetterne har utelatt det, av en eller annen grunn. Antagelig fordi setningen "for fanger at de skal få frihet" sier omtrent det samme. Men ettersom både originalteksten i Jes.61 og grunnteksten har det med, så vil også jeg holde de to setningene delt i denne undervisningen. Den utelatte setningen sier nemlig noe vesentlig som vi må ha med.

For den som vil rette opp dette i sin bibel, kan de føye til denne setningen fra Jes.61.1: (bak setningen "evangeliet for fattige") "til å helbrede dem som har et sønderbrutt hjerte".

De seks programpunktene:

Før oppgavene ramses opp, kommer forutsetningen for å utføre dem: Nemlig å være salvet av Den Hellige Ånd.

1. Hans første oppgave er å forkynne evangeliet for fattige.
2. Hans andre oppgave er det som er utelatt i oversettelsen, nemlig at han vil helbrede
    dem som har et sønderbrutt hjerte.
3. Deretter forkynner han frihet for fanger.
4. Hans fjerde oppgave er at blinde skal få syn.
5. Hans femte oppgave er å sette undertrykte fri,
6. Og hans sjette oppgave er å rope ut et nådens år fra Herren.

Vi skal nå se på hvert av disse punktene i rekkefølge.

Salvet av Ånden

Jesus overgav oss sitt oppdrag og sitt rike. Han sier i Luk.22.29: "Jeg overgir riket til dere, slik som min Far overgav det til meg." Vi så i Joh.14.12 at han sier vi skal gøre de samme gjerninger som ham, og etter sin oppstandelse gir han sin misjonsbefaling til disiplene. Det som jeg har festet meg med i denne sammenhengen er det han sier i Luk.24.49: "Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye."

Jesus gav disiplene startforbud inntil de hadde fått kraften. Paulus, som var en lærd mann og som hadde studert skriftene i mange år, sier i 1.Kor.2.4-5: "og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånd og kraft som bevis, for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft."

Uten Guds kraft blir det vi gjør bare menneskeverk. Uten Guds kraft er det umulig å sette fanger i frihet, helbrede syke og overbevise mennesker om synd til frelse. Det er på grunnlag av Guds kraft, og i avhengighet av Guds kraft, at vi kan gå inn i Jesu oppdrag og utføre de gjerninger han gjorde.

Vi må lære oss å be som disiplene i Ap.gj.4.29b-31: "- gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet, idet du rekker din hånd ut så helbredelse og tegn og under skjer ved din hellige tjener Jesu navn. Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet." Disse menneskene hadde fått Den Hellige Ånd tidligere, men nå ble de fylt på nytt. Deres oppgave var å forkynne ordet, så kom Gud med tegn og under. Vi ser dette også i Ap.gj.14.3: " De talte frimodig i Herren, som gav sitt eget nådeord vitnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender."

Forkynne evangeliet for fattige

Det kan også oversettes: "for å evangelisere for de lutfattige." De fattige var ofte foraktet, utnyttet og utstøtt fra samfunnet ellers. Bare det at Jesus henvendte seg til denne gruppen mennesker var med å gi dem selvrespekten og menneskeverdet tilbake. Denne fattigdommen må forstås både materielt og åndelig, ikke enten eller.

At Jesus sikter til materielle ting ser vi klart fra hans taler og virksomhet. Han lærer oss å be "gi oss idag vårt daglige brød." I bergpreknen sier han i Luk.12.22: "Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med." og i v.30b: "Men deres Far vet at dere trenger alt dette." Han mettet også flere tusen i ørkenen, fordi han hadde omsorg for dem, selv om han også til vanlig spiste mat de kjøpte for penger.

Paulus sier i 2.Kor.9.11: "Og så skal dere bli rike på alle ting, til oppriktig godhet, som ved oss virker takksigelse til Gud." eller "så dere gjerne vil gi", som det står i 78-oversettelsen. Gud vil ikke bare at vi skal ha så vi så vidt greier oss, men så mye at vi kan gi midler til Guds rikes sak. Det betyr ikke at vi skal leve i overflod, men at alt vi har ut over det vi selv trenger til vårt daglige brød skal gis til Herren, slik Hans Nilsen Hauge også lærte i sin tid.

Fattigdom er en forbannelse. I listen over forbannelser i 5.Mos.28 står det i v.48a: "så skal du tjene dine fiender, som Herren skal sende mot deg, i hunger og tørst og i nakenhet og i mangel på alt." Men så kan vi lese i Gal.3.13: "Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss." Det er dette som er gledesbudskapet til de fattige. Jesus forkynner at at vi skal ha det vi trenger så vi slipper å bekymre oss for materielle ting. Hunger, nakenhet og mangel på ting er i følge bibelen en forbannelse, men det er vi kjøpt fri fra, sier Paulus.

Det er dette noen kaller "herlighetsteologi", det at vi sier at Gud vil at vi skal ha det vi trenger materielt, og at vi skal være friske. De skiller ikke mellom det vi forkynner som Guds gode vilje, og det vi erfarer som mennesker i en fordervet verden. Guds vilje er ikke ond selv om vi lever i en ond verden. Det er det vi holder fast på. De som vil forkynne at Gud vil fattigdom, nød og sykdom, kan iallefall ikke finne dekning for sin teori i Guds ord.

Løfter om hjelp til de fattige ser vi også i Sal.12.6: "Fordi de elendige blir undertrykt og de fattige sukker, derfor vil jeg nå reise meg, sier Herren. Jeg vil gi frelse til dem som lengter etter den." I grunntekstens ord for frelse ligger blandt annet betydningen: "materiell velstand og trygghet" Det hebraiske ordet er "sjalom", og betyr trygghet, velbehag, velstand, fred, og mye annet. Og i Sal.146.7b står det: "han gir de hungrende brød. Herren løser de bundne."

Dersom vi skal gjøre Herrens vilje må vi derfor ta oss av hverandre også på det praktiske plan. Vi ser at apostlene delte det de hadde med hverandre, og hjalp hverandre i rent praktiske ting. Jakob sier i sitt brev v.2.15-17: "Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette! - men ikke gir dem det de trenger, hva gagner det da? Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv."

Mange i Norge er fattige fordi de har stelt seg uklokt økonomisk. Vi skal hjelpe dem også når det er prekært, men de må ta imot råd og omvende seg fra sin utroskap med penger. Som kristne skal vi ikke la oss utnytte, men i mange tilfelle er folk uforskyldt kommet i vanskeligheter. Da trenges både praktiske tiltak, og Guds inngripen for å rette økonomien, som for eksempel at folk skal få jobb. Jeg savner litt praktisk omsorg på dette planet blandt kristne. "Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov." Sier Paulus i Gal.6.2

Men Jesus sikter ikke bare til materiell fattigdom. Han hadde et gledesbudskap også for de åndelig fattige. Jesu gledesbudskap til de ånelig fattige kommer klarest fram i bergpreknens første saligprisninger, vi leser fra Matt.5.3-4: "Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. Salige er de som sørger, for de skal trøstes." Litt fritt kan versene også oversettes slik: "Salige er de som ser sin åndelige fattigdom, for himmelriket er deres. Salige er de som føler sorg over sin egen åndelige fattigdom, for de skal få oppmuntring og trøst."

Om du leser resten av bergpreknen vil du nok føle deg ganske fattig, for hvem har vel de egenskapene som Jesus der sier vi skal ha? Men så har Jesus altså et gledesbudskap til oss: Salige er dere som ser dette, for dere skal få det! Den som lever med Jesus og lar seg prege av ham vil etterhvert vise frukter i sitt liv som er slik vi ser i bergpreknen.

Bergpreknen blir av mange lest som en lovbok. Mange tror at Jesus holdt bergpreknen for å stille krav til hvordan vi skulle leve. Men i likhet med kjærlighetskapitlet i 1.Kor.13 og en del andre avsnitt hos Paulus, er bergpreknen skrevet for å åpne våre øyne for vår åndelige fattigdom, slik at vi kan innse den. Salige er de som innser det, sa Jesus, for de skal få sin lengsel oppfylt. Den som innser sin ufullkommenhet og bekjenner dette for Gud, åpner seg for en forvandling ved Den Hellige Ånd. Denne forvandlingen skjer ved at vi leser i Guds ord. Vi ser oss som i et speil, og Guds ord er speilet. Dermed blir vi forvandlet til det bilde vi ser av oss i Guds ord, står det i Jak.1.23 og 2.Kor.3.18, men det er et emne som er for omfattende til å gå i dybden i her.

Jesus viser dette også i sin gjerning, og personlig synes jeg det kommer sterkest til uttrykk ved hans møte med den syndige kvinnen i fariseerens hus. (Luk.7.36-) Der satt Jesus blandt fariseere som ikke så sin åndelige fattigdom, men tvert imot var meget fornøyd med seg selv. Så kom denne kvinnen inn og satte seg til å gråte ved Jesu føtter. Hun visste så altfor godt at hun ikke holdt mål, moralsk eller åndelig, etter fariseernes mening iallefall. Men hun hadde skjønt at Jesus hadde noe godt for den som så sin synd og åndelige fattigdom. Og Jesus sviktet henne ikke. Han tilgav henne og sa: "Din tro har frelst deg, gå bort med fred!"

Dermed skjønner vi at evangeliet til de fattige gjelder oss alle, men aller mest til de som ikke tror på ham, det er de åndelig fattigste mennesker av alle. Han er kommet for å fylle menneskets åndelige dimensjon, det tomrom ufrelste mennesker har i sitt hjerte, dersom de innser det. Menneskene i dag søker etter en åndelig dimensjon i sine liv. De søker alle slags åndelige retninger, alt fra meditasjon, østens mystikk og New Age til Satandyrkelse. Bare Jesus kan fylle dette behovet, og hans budskap om frelse og tilgivelse er et gledesbudskap for dem.


Manus fra: 

Tilbake til oversikten