Hva er en menighet?På gresk heter det "ekklesia". Til norsk oversettes det noen ganger til "menighet", andre ganger til "kirke". Det greske ordet betyr egentlig "ut-kalt". Det betyr en samling av mennesker som er ut-kalt.En menighet er altså en forsamling av mennesker som er kalt av Gud, og som har svart ja på dette kallet, og som derfor samles - som et lokalt eller globalt uttrykk for Jesus kropp på jord. Ikke en bygning:Så når det snakkes om "kirkebygg", så er dette et misvisende ord. Vi skjønner grunnen til ordet - det er en bygning der en menighet samles, men bygget ER ikke menigheten.Ikke en organisasjon:Av praktiske grunner danner mennesker foreninger og organisasjoner for å administrere sin virksomhet. Men dette er ikke "menighet".Ikke et trossamfunn:Noen sier på spøk at det finnes mange "mening-heter". Folk samles i trossamfunn eller "menigheter" fordi de har felles meninger om viktige spørsmål. Man kan si at alle forsamlinger er "menigheter", men det er fordi de er en gruppe troende som møtes - felles teologi er ikke det samme som "menighet"!Kristi kropp:Paulus forklarer i Efeserbrevet en "hemmelighet" eller et "mysterium". (Ef.1.9-10). Det er å sammenfatte alt i Kristus. Og i kap.4 forklarer han hvordan de fem embedene sammen med alle støtteoppgavene er Kristi kropp på jord:Ef.4.12:
for å
utruste
de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp
Når kristne kommer sammen og fungerer sammen med de gave hver enkelt er gitt, da er den samlingen en "menighet", enten det er to eller tusen! Da er de til sammen et uttrykk for Jesus på jord. I hjemmene:Når vi leser Bibelen, spesielt Apostlenes Gjerninger, ser vi at de kristne først og fremst samlet seg i hjemmene:Ap.gj.2.42-47:
De
holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til
brødsbrytelsen og bønnene. Hver og en ble grepet
av
ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort av apostlene. Alle
de
troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og
det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte
det. Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i
hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med
oppriktig og
hjertelig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt i hele
folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.
Mange hevder at dette bare var en startfase, en midlertidig ordning, inntil det organiserte kom på plass. Men jeg er ikke enig. Jeg tror dette må være fasiten på "menighet". Rom.16.5:
Hils
også menigheten som samles hjemme hos dem. Hils min
kjære
Epainetos, han som er en første frukt for Kristus i Asia.
Filemon.1.2: vår
søster Appia, vår stridskamerat Arkippos og
menigheten som samles i ditt hus:
Mindre organisasjon, mer relasjon!På sommerstevnet i Sarons Dal i 2010 sa Egil Svartdal bl.a (Tema: "I en tid som denne"):"Det
handler om mindre
aktiviteter, mer relasjoner. .... Vi kommer til å se en
kjempeendring fra famile og slekt, mer og mer mot venner.... Det
postmoderne mennesket som er rotløst og rastløst
kan ikke
tilbys en programbasert menighet for å tilby de kristelige
aktiviteter, eller møtebasert kirke! Vi er nødt
til
å tilby det mennesket tilhørighet og ekte og sanne
relasjoner! Da må ikke kirke være en bygning vi
går
til, men da må kirke være et fellesskap vi lever i!
.... Da må det gi meg en
følelse av å
være i en familie og en slekt å høre
til. "
Bekreftes av forskere:Adferdsbiolog Terje Bongard sier i "Mellom Himmel og jord" i NRK 24.9.10 at mennesket fungerer best når de lever i gjensidig forpliktende fellesskap i grupper på rundt 25 individer - "inngrupper". Blir det flere, forsvinner ansvarsfølelsen, og de erfarer "allmenningens tragedie", nemlig at hvis for mange har ting felles resulterer det i at ingen tar ansvar. Men i mindre grupper kjenner alle alle og alle tar ansvar for alle:"Når
du er sammen med de du
kjenner, de du er gode venner med, da kjenner du de gode
følelsene. Du veit at du kan ikke lure folk! Du kan ikke
stjele
penger av dem, du vil ha motvilje mot det! .... I en
sånn inngruppe vil det apellere til å bry
deg! Du vil
bli provosert fram til å bry deg! Da vil vi spille
på de
gode medfødte følelsene vi har, og samtidig holde
kontroll på det vanskelige, nemlig på allmenningens
tragedie. De egoistiske og vanskelige følelsene holdes i
sjakk i
en inngruppe..... Vi må innse at vi er egoister, at
vi
må kontrollere oss selv. Og vi må kontrollere
hverandre.
.... Vi må si: Hvis du gjør det, så skal
jeg
gjøre det!
For mer om dette, skaff deg hans bok: "Det biologiske menneske". Noen må gå foran:Boka "Hjem som forandrer verden" av Wolfgang Simson tar oppdette tema og forklarer hvordan husmenigheter kan fungere i praksis. Boka er radikal! Den beskriver hvordan venner fungerer sammen, spiser middag sammen, har dugnad sammen og stiller opp for hverandre på det private plan. Den sier at store møter der folk sitter og ser folk i nakken er menighetens størst fiende!"Kristent nettverk" bygger på denne grunntanken med husmenigheter. Se: www.kristent-nettverk.no Det er ikke bare at en menighet har husgrupper. Det må snus på hodet: Menigheten må bli husmenigheter som møtes i stormøter av og til. Ikke en møtebasert menighet som har et tilbud om husgrupper. Stormøtene er ikke bærebjelken i menigheten - det er husmenighetene! Hvordan?Hvordan slike små fellesskap skal organiseres, er opp til behovet i hvert enkelt fellesskap. Det er jo snakk om å dekke menneskers behov! Menighet er ikke et underholdningstilbud, slik det ofte er i dag.Når en slik menighet blir større enn det som rommes i et hjem, må den dele seg. Dette er det smertefulle. Fødsler er smertefulle, men uten fødsler blir det ikke nytt liv! Noen må være moden nok til å våge å dele opp ei gruppe, slik at begge har modne ledere til å gå videre. Evangelisering går fra å bli en kunstig påtrengenhet til at gruppa stiller opp for naboer og hjelper til med barnepass, plenklipping og vanning av blomster i ferien, en invitasjon til middag, og ellers stille opp for folks praktiske behov i hverdagen. Da vil folk begynne å tro på det vi forkynner! Først lagt ut:
23.10.10 Sist redigert: 02.11.10 |
Del på FaceBook!