TRE STEG I MODNING

Dette er egentlig ingen bibelundervisning, men et viktig innblikk i menneskers modningsfaser. Som leder eller sjelesørger kan dette være avgjørende for ikke å takle mennesker feil. Modning tar tid, og om man presser noen raskere enn det som er naturlig for dem, kan vi skade mer enn hjelpe.

Nå må vi også være klar over over at vi mennesker er forskjellige, og at stor selvtillit ikke automatisk betyr at vedkommende er så moden i sine meninger og holdningert.

1: FORVIRRING

Første steg i modning er en "positiv forvirring". Stilt overfor nye tanker i livet kan vi trenge litt tid på å ta gjennomtenkte valg. Forskjellig informasjon som hevder ulike syn strømmer mot oss og vil påvirke oss til å dele deres oppfatning. Problemet er at flere av dem høres fornuftige ut, selv om de kommer til helt forskjellig resultat.

Måten de ble fremført på virker også inn. Om de ble framført saklig og profesjonell måte, er det lettere å få sympati og være enig i akkurat det synet. Dessuten kan vi bli påvirket av personene som har dette synet. Tiltaler de oss, eller likte vi dem ikke? Kan det være vi er mer påvirket av personen og framføringen enn selve innholdet?

For det tredje tenker vi på hvilke konsekvenser det har for oss å ha og hevde dette synet. Hva vil de andre si? Vil jeg bli akseptert? Og hva om noen med et annet syn begynner å diskutere med meg, vil jeg klare å stå for mitt? Vil jeg tåle en slik ubehagelig opplevelse?

Det er helt normalt og sunt å gå gjennom en slik fase en viss tid. Men vi kan hjelpe oss selv og andre til å tenke klarere og komme fortere gjennom den, den ved å tenke over følgende ting;

A.    Var det framføringen og/eller personene som tiltalte meg? Dersom jeg ellers er uenig med innholdet, må jeg ikke la meg lure. Men dersom det er samsvar mellom det de mener og det de praktiserer i sine egne liv, er det med på å undersreke det de sier. Uansett bør man alltid tenke gjennom innholdet av det som blir sagt, upåvirket av framføringen og personene.

B.    Hva blir konsekvensene av et valg? Tenker jeg mer på konsekvensenser enn på innhold? Dersom man har flere alternativer som kan virke akseptable, er det klokt å vurdere syn ut fra konsekvensene. Men man vil aldri få det godt med seg selv dersom man velger mot sin overbevisning på grunn av konsekvenser. Det er bedre å ha fred med seg selv enn å møte ubehageligheter fra andre.

C.    Er jeg presset av noen? Blir jeg på noen måte truet eller gjordt narr av for å få meg til å dele deres syn? Holdes ubehagelige opplysninger tilbake? Det burde bare understreke hvor feil de tar.

D.    Blir jeg lokket og lovet belønning eller fordeler? Tilbyr de beskyttelse og fordeler for å lokke meg? Vel, dersom det de tror på er bra, så kan jo det være fint. Men som sagt; Det er viktigere å ha fred inni seg enn rundt seg, det er bedre å måtte kjempe litt med god samvittighet enn å nyte goder med dårlig samvittighet.

E.    Kan det være at det finnes synspunket på denne saken som jeg ikke har hørt? Kanskje burde jeg innhente litt mer opplysninger før jeg tar et standpunkt? Dersom jeg ikke liker alle meningene de har, så bør jeg vente til jeg vet eller forstår mer, eller finne et annet alternativ.

F.    Av og til må vi velge mellom to eller flere alternativer hvor vi ikke synes noen av dem er helt gode. Det betyr ikke at vi ikke bør velge. "Til lags åt alle kan ingen gjera" heter det, og vi sier også av og til at vi må velge mellom to onder.

Det er ikke rart at mennesker blir forvirret i en slik prosess. Umodne mennesker vil gjerne forbli i denne fasen i mange spørsmål. Mangel på sevtillit, redsel for konsekvenser og rett og slett manglende evne til å tenke "komplisert" hindrer dem i å ta standpunkt.

Men det er noen som velger en anne løsning: De lar seg lett overbevise, og sier seg enig ganske raskt. Men så snart de utsettes for påvirkning av et annet syn, så er de enige i det. De snur kappa etter vinden, som vi sier. Dette er en måte å unngå ubehageligheter på, tror de. De slipper å bli maset på og påvirket, presset og lokket. Det de trenger er et styrket selvbildet, og noen som kan snakke ut med dem om dette.

Min erfaring er dessverre at det hjelper lite. De er så skjønt enige i at slik bør de ikke holde på. Men så snart du snur ryggen til, er det det samme opp igjen. Styrket selvbilde og selvrespekt er det eneste som hjelper.

2. SVART - HVITT

Neste periode i modenhet er svart-hvitt perioden. Da har vi tatt et standpunkt, og nå må vi overbevise oss selv og andre om at dette er det eneste riktige. Vi må bygge opp en overbevisning om at det vi mener er rett, og helst bevise at alle andre tar feil. Alle andre standpunkter enn mitt må betraktes som en anklage og en trussel mot min personlighet. Jeg søker menings-feller, og det beste som kan skje er dersom JEG klarer å overbevise andre om mitt syn.

Dette er faktisk også en fase av usikkerhet, selv om alt skulle tyde på det motsatte. Man er skråsikker og virker overbevist. Men dette er bare motvekt mot den usikkerhet man ennå bærer på. "Var det et riktig valg?"

Det er viktig å forstå denne formen for usikkerhet for oss som skal vitne for folk. La deg ikke forvirre av bastante og delvis aggressive avvisninger. Når slike tar imot Jesus, hører vi ofte: "Det skulle man aldri trodd om ham! Han har jo gått og gjordt narr av kristendommen og diskutert imot alltid!?" Det er fordi de ikke har forstått at de egentlig har vært usikre.

Vi må være viselige overfor slike i forsamlingen. Vi må forstå deres usikkerhet, og ikke hindre dem i denne fasen av modning. Om vi kuer dem eller går for hardt på i denne perioden vil de falle fra, eller ta stor skade. De vil ikke nå full modenhet.

Spesielt gjelder dette viljesterk ungdom i den fasen de bygger opp sitt selvbilde. Hvorfor er det slik mangel på ledere blandt kristne? Jeg tror en viktig del av forklaringen ligger i at viljesterk, tilsynelatende sta, ungdommer, som ofte blir de beste ledere når de har blitt modne, blir knekket i sin svart-hvitt-fase. De blir møtt med hard irettesettelse og underkuelse av like umodne og viljesterke voksne, og dermed blir de borte.

Pass på å gi slike hjelpeoppgaver under ledelse av en moden voksen som kjenner til dette, og som har visdom til å utnytte de enorme ressursene en ungdom i denne perioden har. Dersom de styres med kjærlighet og forståelse og får riktig veiledning og undervisning, vil det vokse fram fine, ressurssterke ledere. Hva trenger vi vel ikke mer enn akkurat det!

3. TOLERANSE

Et modent menneske er tolerant. Det er forskjell på å forstå og å være enig. En tolerant person kan forstå uten å måtte si seg enig med andres meninger. Den som er moden kan sette seg inn i andres måte å tenke på, og til og med forstå dem, ut fra deres egne forutsetninger. Å forstå andre er ikke noe hinder for å ha en annen mening selv. Den som tenker svart-hvitt tør ikke sette seg inn i andres tankebaner, for de er redde for at det vil rokke ved deres egen overbevisning.

Det trengs et trygt selvbilde for å være tolerant. Man må tørre å høre på andres meninger, og tåle å høre på uten å måtte avbryte for å forsvare eller hevde sitt eget syn. Det er noe helt annet enn forvirring, hvor man ikke sier noe fordi man ikke har noen mening om saken. Man blir aldri noen god leder, lærer eller sjelesørger før man kommer til dette stadium.

En annen fin effekt av dette, er at man blir mer åpen og mottakelig for nye tanker. Man tør tenke gjennom dem uten å måtte gå i selvforsvar, og føle redsel for alt som er nytt og uvant. Man forkorter forvirringsfasen, og kan nærmest hoppe over svart-hvitt-fasen. Når Gud vil noe nytt, kan man være åpen og tenke over det. Man forstår at de som bringer noe nytt ofte er i svart-hvitt-fasen i sitt forhold til dette nye, og vet å bringe balanse og forståelse inn i situasjonen. Dermed unngår man at det blir splittelse eller at noen bryter ut av menigheten.

En moden person er også i stand til å endre standpunkt, dersom han finner at han har tatt feil, eller ser at ting kan gjøres bedre på en annen måte. Han går ikke i selvforsvar og motarbeider alle nye ideer, men lytter, setter seg inn i de nye tankene, og kan vurdere alternativene på nytt, uten hensyn til å skal forsvare sitt tidligere syn, bare for å berge sin egen ære. Dette er mulig når man innser at de meningene vi har faktisk er noe som andre har påvirket oss til å få. Det er ikke en del av vår "personlighet" slik at vi mister noe av oss selv om vi skifter standpunkt ut fra gjennomtenkte argumenter.

Men å være tolerant betyr ikke at vi ikke kan stå fram og vitne eller hevde vårt syn med overbevisning. Man kan kanskje bli tatt for å være svart-hvitt-tenker, men når vi er trygg på at vi har rett, kan vi hevde dette på en gjennomtenkt, og ikke så krampalktig måte som en svar-hvitt-tenker.

Manus fra: før 1990

Sist redigert: 27.02.13

Tilbake til oversikten