VEKST OG HELLIGGJØRELSE


Når vi er født på ny, innebærer dette at vi har startet på et nytt liv. Dette er det nye livet i Den Hellige Ånd. Når man er født begynner et nytt liv, og dette innebærer en vekst. Starten er fødselen, og målet er den voksne alder der man fungerer og arbeider, og blir formet til det bilde Gud hadde av oss da han skapte oss.

Legems-bildet:

Først skal vi se hvordan det åndelige livet er likt det kjødelige. Bibelen bruker nemlig selv bildet med den legemlige vekst på vår åndelige vekst, og dette bildet tas fram flere steder. Blant annet kalles menigheten for Kristi legeme, og det snakkes om dette legemets vekst. Da er det snakk om menighetens vekst som en hel menighet, men før vi som enkeltpersoner kan fungere i denne menigheten må vi først nå fram til modenhet så vi finner vår oppgave i menigheten. Det er denne veksten vi skal se på i denne bibeltimen.

Vi skal begynne med å lese fra Ef.4.15-16: "Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp mot ham som er hodet, Kristus. Fra ham kommer hele legemets vekst: det sammenføyes og holdes sammen av hvert støttende bånd, alt etter den oppgave som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser legemet og blir bygd opp i kjærlighet." Slik ser vi at målet for veksten er tre ting: Det ene er å bli lik Kristus, det andre er omtrent det samme, nemlig å bære Åndens frukt som er kjærlighet, og det tredje er den oppgave som er tilmålt hver enkelt.

Stagnasjon:

Dette målet når vi ved en gradvis vekst, omtrent som når et barn vokser og blir voksen. Men det kan være ting som gjør at veksten hemmes og forsinkes. Vi leser i Heb 5.12: "Etter så lang tid burde dere selv være lærere, men dere trenger noen som på ny kan lære dere de første og grunnleggende ting i Guds ord. Dere må ha melk, ikke fast føde." Det er klart at ingen blir lærere med en gang, men Hebreerne hadde vært frelst så lenge at de burde hatt tid nok til å bli lærere. Men de hadde stagnert, de stod igjen på melkestadiet.

Et annet eksempel fra bibelen på noen som hadde stagnert leser vi i 1.Kor.3.1-3: "Likevel kunne jeg ikke tale til dere, brødre, som til mennesker som lever ved Ånden. Jeg måtte tale til dere som til umodne kristne. Melk gav jeg dere, ikke fast føde, for det kunne dere ikke tåle. Ja dere kan det ennå ikke, for det er fremdeles deres egen natur som rår i dere. Når det hersker misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da mennesker med samme natur som alle andre og lever som de?"

Åndelig kost-lære:

Vi vet at kroppen trenger visse forhold oppfylt for å vokse normalt. Den må ha mat og mosjon i riktige mengder. Bibelen snakker om to slags mat. Den ene ser vi i Matt.4.4: "Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som går ut av Guds munn." Guds ord er mat til å vokse av. Vi trenger ikke bekymre oss for hvordan kroppen nyttegjør seg maten vi spiser. Vi vet bare at når vi spiser så vokser vi. Veksten er ikke avhengig av teorien om hvordan den virker. Det eneste vi må passe på er at vi får nok og riktig mat. Dersom vi ikke leser og hører Guds ord like regelmessig og variert som vi spiser mat, kan vi ikke regne med normal vekst som kristne. Vi ser i Ap.gj.2.42- at de møttes og hørte ordet forkynt hver dag.

Når det gjelder mat for kroppen vet vi at vi må ha variert mat. Vi trenger proteiner, karbohydrater, fiber, vitaminer, mineraler osv. Men på det åndelige område virker det ikke som hverken kostlære eller omsorgen for rett kost er like stor. Enkelte stempler en predikant for avviker dersom han ikke forkynner frelse og syndenes forlatelse i hver tale. Det er kort sagt feilernæring med ensidig kost. Paulus sier til Timoteus i 2.Tim.4.3: "For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære: men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret." Det er en fare i dag, med bil og talekassetter, at man bare oppsøker det man liker å høre, og holder seg borte fra det som blir litt for nærgående til sitt eget liv. Det er omtrent som barn som ikke liker fisk, men spiser bare pølser med brød - kroppen blir svak og usunn.

Den andre form for mat som bibelen forteller om finner i Joh.4.34: "Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg, og fullføre hans verk." Aktivitet og mosjon er viktig for kroppen for at den skal utvikle seg normalt. Bare mat gjør kroppen fet og usunn. Bare aktivitet gjør den utslitt og mager. Det finnes noe jeg vil kalle åndelig fedme. Det er slike som har hodet fullt av teori og teologi, men som ikke gjør noe i praksis. De vet alt, kritiserer alt, men gjør ingenting selv.

Så har vi den motsatte typen. Det er de som er så opptatt med å arrangere, organisere og hjelpe andre at de ikke har tid for sitt eget åndelige liv. Mange predikanter kan vitne om dette problemet, når de må gi mere enn det de selv får. Det går an å lide sultedøden også på det åndelige område.

Vi ser altså at det må være et normalt forhold mellom matmengde og arbeid. Ubalanse er usunt i begge retninger. Derfor er det viktig at vi ikke bare hører Guds ord, men gjør etter det, som det står i Jak.1.22: "Dere må gjøre det ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv."

Feil kosthold:

Hva skjer dersom man får feil åndelig føde? Som nyfødt er melk den eneste riktige kost. Kjøttkaker og surkål gir mageproblemer. Det blir oppkast og smerter. På samme måte er det mye i Guds ord som en nyfrelst ikke kan fordøye. Jeg har f.eks. erfart at kristne har problemer med å akseptere forbønn for syke, eller de reagerer på læren om vår autoritet over djevelen og onde åndsmakter. Dette skyldes at de ikke er modne for slik kost, de får magebesvær, for å si det slik. Det er derfor viktig at noe av undervisningen i en menighet holdes i egne møter der man kjenner lytternes nivå.

Mye av det bråk og den kritikk som kommer mot fornyelsen i dag skyldes uviselighet på dette punkt. Spesielt har trosforkynnelsen ofte gått over hodet på tilhørerne. Resultatet har vært at mange har blitt skuffet eller kommet i anfektelser fordi de følte det var noe galt med troen sin. De gjorde som predikanten sa, men opplevde ikke samme resultat som ble lovet. De forsøkte å handle etter en teori fordi de ikke var modne nok til å ta lærdommen inn i hjertene sine. Da blir det veldig galt, for Gud fungerer ikke som en automat man kan kontrollere med teoretisk kunnskap.

På den andre siden vil forkynnelse som kun går ut på melk, d.v.s. tilgivelse og nåde (Heb.6.1-2), føre til stagnasjon. Etter ca 1/2 år må et spedbarn få tilleggskost, og i 2-3-års- alderen kan barna spise stort sett det samme som voksne, om enn ikke i samme mengder. Melk er sunt i alle aldre, men ikke som eneste føde. Budskapet om tilgivelse og nåde har vi bruk for hele livet, men Gud har ikke skapt oss bare for å frelse oss, men som det står i Ef.2.10:" For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skal gå inn i dem." Etter at vi blir frelst skal vi gå videre for å finne og gå inn i den oppgaven Herren har kalt oss til.

Vranglære er et uttrykk som ofte brukes om forkynnelse en selv ikke er enig i. Men det er en annen form for vranglære som er like farlig, og det er den som utelater deler av Guds ord. Dersom det er deler av Guds ord som ikke blir forkynt, så betyr det feilernæring og usunnhet, og enkelte mangelsykdommer, vet vi fra kostlæren, fører til alvorlige sykdommer eller død. Jeg synes det forkynnes for lite om Jesus som frelser og forsoner i forhold til alt det vi har i Ham. Jeg synes at man i fornyelsen er litt vel opptatt av tilleggene og så kommer Guds rike etterpå. Hør nå hva jeg sier: Jeg mener ikke at vi skal slutte å forkynne tro, helbredelse eller framgang, men jeg mener dette har fått for stor plass i forholdet til Jesus selv.

Vekst i kjærlighet:

Vi så også i Ef.4 at kjærligheten er det overordnede mål i veksten. Om du leser 1.Kor.12 og 13 vil du se at kap 12 snakker om tjenestene i menigheten, mens kap. 13 snakker om kjærligheten. Første vers i kap.13 lyder: "Jeg vil også vise dere den vei som er den aller beste" Altså er det godt at tjenestene fungerer i menigheten, men kjærligheten er det aller beste. Vi ser i Joh.åp.2.2 hvordan det stod til med menigheten i Efesos: "Jeg vet om dine og gjerninger: du har arbeidet, og du har holdt ut." Men i vers 2.4 hører vi: "Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet."

Et lite barn må passes på, og settes lover og grenser for. Men etterhvert som det vokser og blir i stand til å vurdere situasjoner, kan vi overlate mer og mer til det selv å avgjøre ting. Et barn må fortelles at det er sengetid, at det ikke får lov å sykle på riksveien, at det ikke må dra katta i halen osv. Men som voksne har vi forstand og trenger ikke disse reglene. Men reglene må være der inntil forstanden overtar.


HELLIGGJØRELSE

I 1.Tess.4.3 sier Paulus: "For dette er Guds vilje - deres helliggjørelse: " og så ramser han opp en hel del om umoral. Ordet helliggjørelse betyr å rense og innvie til Gud. Peter sier i sitt 1. brev kap.1 v.22: "Ved å lyde sannheten har dere renset dere, så dere kan leve i oppriktig kjærlighet til brødrene. Elsk da hverandre inderlig og helhjertet." eller som det står i en nyere oversettelse: "Rens da deres sjeler" Vår sjel er vårt tanke og følelsesliv. Å rense sjelen er helliggjørelse.

Når vi blir frelst blir vår ånd født på ny, men ikke vår sjel. Den vil fortsatt ha tanker og lyster som ikke behager Gud. Derfor er det en oppgave for oss hele livet å arbeide med oss selv for at tanker og lyster skal lyde Guds vilje. Paulus sier i Fil.2.12b-13: "og arbeid på deres frelse med frykt og beven! For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje."

Tanke og handling

En handling er et resultat av en tanke, holdning eller livsstil. Mange som faller i synd sier at "det bare ble slik" eller at "fristelsen ble for stor." Dersom et kjærestepar ligger sammen er det fordi de i sine tanker har tillatt seg å gjøre det mange ganger. Mannen som slår kona drømmer og fantaserer om å gjøre det. Tyven har lenge gått og siklet på sitt bytte og hvordan han skulle få tak i det. Det står i Jak.1.14-15: "Den som blir fristet, lokkes og dras av sitt eget begjær. Når begjæret er svangert, føder det synd, og når synden er moden, føder den død." Derfor sier Jesus i Matt.5.28: "Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne med begjær etter henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte." Den ytre handling er et resultat av en tanke som ble til et begjær, og så trengte den bare en anledning til å bli utført.

Dersom ditt tankeliv er rent, vil du leve rent. Dersom ditt tankeliv fantaserer om å gjøre ting, vil du ikke motstå fristelsen den dagen omstendighetene ligger til rette. Hvordan du skal klare å leve rent er et spørsmål om å ha et rent tankeliv. Mange tror visst at de kan tillate seg å fantasere om det de vet de ikke kan gjøre.  De tror at de kan drømme og fantasere om både det ene og det andre og så klare å motstå fristelsen dersom omstendig­hetene ligger til rette for handlingen. Det er en djevelsk løgn. Den dagen muligheten for handling nærmest blir lagt i fanget på deg gjør du det du med din forstand vet du ikke burde gjøre, fordi du ikke har noen motstandskraft.

Vi hører rett som det er om predikanter som har falt i synd med kvinner de hadde sjelesorg for. Om du fikk vite litt mer hva som hadde skjedd, så ville du finne ut at i de fleste tilfeller var det kvinnen som bød seg til. Kvinnen kom fordi hun hadde problemer, og det er derfor ingen unnskyldning for predikanten at hun begynte å gjøre tilnærmelser for å forføre ham. Det som skjer er at denne stakkars mannen plutselig befinner seg midt i sine egne fantasier. Han har opplevd dette før i sin fantasi, han har lekt med tanken og fantasert om hvordan det ville være. Nå finnes ingen motstandskraft i ham, og han bare overgir seg til sine drømmer.

Det samme gjelder alkohol og narkotika. Den som går og drømmer om en øl, vil ikke makte å si nei takk den dagen kameratene putter ei halv ei i handa. De som har vært alkoholikere eller narkomane og som går og drømmer om en trip, vil høyst sannsynlig sprekke. Det hjelper ikke hvor mye du prøver å holde dem borte fra alt som minner dem om fortiden. Begjæret ligger der, og om de ikke tilfeldig kommer i kontakt med slikt, vil de plutselig en dag rømme og oppsøke det. De har kanskje stått på i møter, vitnet og bedt, men i sin fantasi har de kveld etter kveld drømt om en sprekk.

En annen måte å fylle sitt sinn med slike tanker på, er å se filmer. Der kan man se handlinger man vet er syndige, og som man selv ikke kunne gjøre. Men å se på en film og leve seg inn i handlingen gir en tilfredsstillelse, og mange mener dette er ufarlig. Men det du tillater deg å leve deg inn i vil forfølge deg, og du vil oppleve scener fra det du har sett. Dette fyller tankelivet med enda mer dritt. Du foretar rollebytter og setter deg selv og andre inn i roller, og gjennomlever scenene i din fantasi. Det finnes flere eksempler på mord og voldtekter som er utført av personer som ser mye video. Det får en makt over deg, og du vil lett kunne falle i å gjøre nettopp det du fantaserte om.

Sinnets renselse

Helliggjørelse er å arbeide med sitt tankeliv og be Herren rense bort alle tanker som ikke er til hans behag. Det kan være hardt, fordi mange elsker sine hemmelige opplevelser. De har stor glede og tilfredsstillelse av sine fantasier, og mener at så lenge de ikke omgjør dem til handling er det ok. Men for Herren har de allerede gjort seg skyldig som om de hadde utført alle sine fantasier i ytre handling.

Ta autoritet

Det er to midler vi må ta i bruk mot urene tanker. Det første er den autoritet vi har fått av Herren. Vi benytter Åndens sverd som er Guds ord, og proklamerer 2.Kor.10.4-5: "For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som vil reise seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydighet mot Kristus." Tanker og tankebygninger kan vi befale å tie inne i oss. Vi sier til tanken: "Jeg nekter deg å bo i mitt sinn. Jeg tar deg til fange i lydighet mot Kristus og kaster deg ut. Forsvinn ut av mitt sinn og kom aldri mer tilbake."

Åndens renselse

Nå er det vanskelig å hindre at tanker dukker opp. Man kan ikke bare bestemme seg, og så være kvitt problemet. Gamle bilder og tanker dukker opp og vil ha deg med på en fantasihandling. Men her må vi gripe inn og ta et oppgjør. Dette er det arbeid som vi skal gjøre på vår frelse. Selv om vi føler et ønske om å beholde en liten krok i vårt tankeliv, en "deilig" liten fantasi om et sidesprang, så må vi si det til Herren: "Gud, egentlig elsker jeg denne lille fantasien, men jeg bekjenner den som synd for deg, og ber deg fjerne den."

Bare vi er villige til å bekjenne tankene som synd, så har vi flere løfter på at Herren vil rense oss. Det kjente skriftstedet 1.Joh.1.9 sier: "Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett." Ordet "urett" i grunnteksten kan også bety uriktig, unyttig, usømmelig eller ondt. Når vi bekjenner slike tanker som synd, har vi altså løfter på at han vil rense oss fra dem.

Det er ikke lett å få seier over tankelivet. Derfor vil jeg ta med enda noen skriftsteder. Rom.12.2: "Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne." Vi kan be slik: "Herre, disse tankene er ikke etter din vilje, de er ikke gode, de er ikke til ditt behag, de er ikke fullkomne. Derfor ber jeg deg fornye mitt sinn og forvandle meg så jeg ikke lenger får slike tanker."

Etter hvert som urene tanker viker plassen, må vi bygge opp vår personlighet til å bli slik Gud vil. Til dette har vi Guds ord, og vi skal lese hva Guds ord sier om oss, og da vil vi bli slik, står det. Denne tankegangen bygger på to skriftsteder. Først leser vi 2.Kor.3.18: "Og alle vi ser med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd." Dette er ikke noe vi selv skal prestere, noe slags psykologisk læresetning. Nei, det er hemmeligheten til å koble inn Herrens kraft gjennom Den Hellige Ånd. Han vil forvandle oss til et bilde av Herrens herlighet, står det.

Når vi ser inn i et speil ser vi oss selv. Her er det snakk om et speil, og inne i det speilet ser vi Herrens herlighet, stod det. Inne i det speilet ser vi det bilde Herren hadde av oss da han skapte oss. Og når vi ser på det vil vi bli forvandlet til det samme bilde, står det. Alt vi trenger å gjøre er altså å speile oss i dette speilet, og så vil Den Hellige Ånd forvandle oss så vi blir slik. Nå vil du sikkert vite hvor du kan få tak i et slikt speil, og det er ikke vanskelig. Vi leser i Jak.1.23-24: "For den som hører Ordet uten å gjøre etter det, han ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil: Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut. Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, han blir ikke en glemsom hører, men en gjerningenes gjører. Han skal være lykkelig i sin gjerning."

Speilet er Guds ord. Slik Guds ord sier at en troende er eller skal være, slik skal du få se på deg selv. Det stod at den som går sin vei kan glemme hvordan han så ut, hvorfor? Jo fordi han ikke handlet på det han så. Når du ser hva Guds ord sier om deg, så begynner du å handle som om det var en realitet.

Guds bilde

Når du leser i Guds ord, så let etter beskrivelser av egenskaper en troende har i Kristus, og si til deg selv: "Dette sier speilet om meg, og speilet lyver ikke. Slik er jeg i Jesus Kristus, formet av Den Hellige Ånd." Og om du etterpå erfarer noe annet, så gå til ordet, bekjenn din synd og be Gud rense deg en gang til. Dette er et tidkrevende arbeid der du må holde ut og ikke gi opp. Djevelen vil komme til å si: Der ser du! Du sa at du ikke skulle jukse på skolen mer, og nå gjorde du det igjen. Det nytter ikke med deg. Du kommer aldri til å seire over dette."

Da må du ta denne tanken til fange og si: Det nytter! Jeg gir meg ikke! Jeg skal seire!
For å gi et eksempel på hvordan du kan bruke speilet kan vi ta Gal.5.22 si til deg selv: "Guds ord sier at jeg bærer kjærlighetens frukt, jeg er glad, jeg har fred, jeg er overbærende med andre, jeg er vennlig, jeg er god og trofast, jeg er tålmodig og behersker meg selv."


Manus fra: 

Tilbake til oversikten