Ekteskap og sex

Da Gud skulle skape mennesket (det hebraiske ordet "adam" betyr "menneske", et intetkjønnsord) i sitt bilde, valgte han å uttrykke sine egenskaper ved å skape menneskene til mann OG kvinne.

1.Mos.1.27: Og Gud skapte mennesket i sitt bilde,
i Guds bilde skapte han det,
som mann og kvinne skapte han dem.

Det vil si at mannen alene er ikke et helt avbilde av Gud. Ikke kvinnen heller, selv om begge har egenskaper som gjenspeiler Guds vesen på hver sin måte. Men bare sammen utgjør de et helhetlig avbilde av Gud. Det er derfor at sammensmeltningen av mann og kvinne i den seksuelle akt er guddommelig, for det er ved denne forening at det oppstår nytt liv!

Derfor er ikke sex noe urent og skittent når det er innenfor gudgitte rammer. Tvert imot framhever Bibelen de seksuelle lyster som noe fint som er gitt oss fra Gud. Bare les Salomos høysang!

Ektesapet

Gud har tenkt at like sikkert som han er vår himmelske "forelder" (åndelig sett både mor og far), skal de barn som fødes ha "guddommelige" foreldre - det vil si både mor og far.

1.Mos.2.24: Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne,
og de to skal være én kropp.

Dette er den guddommelige ordning som skal skape nytt liv og gi barna foreldre som avspeiler Guds vesen og egenskaper - det vil si både kvinne og mann.

Bibelen sier ikke noe om hvordan bryllup skal feires. Ut fra det gamle testamente ser vi at når to var enige om å bli gift, lå de sammen ei natt, og dagen etter feiret de dette - da var de gift.

Så vi kan si at innfor Gud er man gift når man har hatt sex sammen, for ifølge Bibelen er dette det eneste de gjorde for å bli gift. Familien var med på feiringen og var vitner om at de to hadde ligget sammen, og derfor var de bundet til hverandre for livet. Jesus sier i:

Mark.10.9: Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille

Husk at Gud vil beskytte oss og sette rammer som holder når det stormer. De fleste par har vel vært gjennom stormer da lysten til å pakke og stikke av har vært der! Men de fleste som har ridd av stormen har i ettertid vært glad for at de lot fornuft gå foran følelser. Det vet Gud også!

Og mange som er skilt har i ettertid angret og ønsket seg tilbake - men nye forhold har stått i veien og gjort det umulig. Og så må man leve resten av livet med disse sårene og denne sorgen. Gud ønsker å spare oss for slike påkjenninger.

Sex før ekteskapet

Paulus sier i

1.Kor.7.9: Men dersom de ikke kan være avholdende, må de gifte seg.
For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.

Dette viser klart at de regnet sex som noe som tilhørte ekteskapet.

Men det har vært slik før, og er fortsatt slik i dag, at noen ikke klarer å vente. Da har Bibelen en ordning som sier hva man skal gjøre:

5.Mos.22. 28-29: Om en mann treffer en jente som er jomfru og ikke er lovet bort,
og han forgriper seg på henne og ligger med henne, og de blir oppdaget,
da skal mannen som lå med jenta, betale hennes far femti sjekel sølv.
Hun skal være hans kone fordi han krenket henne,
og han får ikke skille seg fra henne så lenge han lever.

Femti sjekel sølv var vanlig brudepris, så dette er ikke en straffesak - det er bare et påbud om at når man har hatt sex sammen, så betyr det ekteskap! Og alle ekteskap skulle vare så lenge man levde!

De følelsesmessige bånd som knyttes i en så intim handling bør ikke brytes, for Gud vil spare oss for den smerten det medfører. Han vil at sex skal høre hjemme i et livsvarig og trygt forhold. Han vet at hvis man har sex med flere, er det stor fare for at disse følelsene blir klusset til.

En annen side ved saken er at Gud vil at barn skal vokse opp i trygge og stabile omgivelser med både mor og far, som sammen skal gjenspeile Guds egenskaper til sine barn. Og selv om mange kan bli utmerkede stemødre eller stefedre, er det å være biologisk mor og far som regel det beste!

Samboerskap

Et samboerskap som tenker at de vil holde sammen så lenge det passer dem, er derfor ikke et ekteskap. Det er egoistisk feighet som lar den andre parten i stikken hvis det røyner på. Og er det ikke nettopp da man trenger trygghet?

Men hvis begge parter er klare på at de har til hensikt å leve sammen hele livet, så skal jeg ikke være så kategorisk at jeg fordømmer det. Men da lurer jeg på: Hvorfor ikke like godt gifte seg? Betyr ikke det at de vil ha "bakdøra åpen"? At de ikke vil ta ansvar? Hva annet skulle være grunnen?

Ut fra det lys at de som har sex sammen er gift i Guds øyne, kan vi si at samboere må gifte seg. Hvis de gifter seg følger de Guds råd, og skal ikke føle fordømmelse for det. Men om de skiller lag, er det på samme måte som skilsmisse en følelsesmessig påkjenning som Gud vil spare oss for! Han vil at ekteskapet skal være den ekstra beskyttelsen som hindrer oss fra å gjøre dumme ting når følelsene raser og alt har låst seg.

Skilsmisse og gjengifte

Guds vilje er at vi skal ha det godt. Derfor går det en en grense der det å opprettholde et ekteskap som ikke fungerer vil være en større belastning enn å skille seg. Men denne løsningen bør man ikke ty til før følelsene har lagt seg og man har gjort det man kan for å få forholdet til å fungere igjen. Ofte er det slik at den ene parten er steil og ikke vil tilgi eller gjenke seg.

For å forstå både Jesus og Paulus sine ord om skilsmisse og gjengifte, må vi forstå hvordan eksteskap og skilsmisse fungerte på den tid. Moses hadde sagt:

5.Mos.24.1-Det kan hende at en mann har tatt en kvinne til ekte,
men ikke lenger ser på henne med velvilje fordi han har funnet noe usømmelig hos henne.
Han skriver et skilsmissebrev, gir henne det og sender henne bort fra sitt hus.
2 Hun flytter fra ham og går bort og blir en annen manns kone.
3 Om også den andre mannen får uvilje mot henne, skriver skilsmissebrev,
gir henne det og sender henne bort fra sitt hus, eller om han dør,
4 da kan ikke den første mannen som skilte seg fra henne,
igjen ta henne til kone, etter at hun er gjort uren.

Her ser vi at Moses tillot skilsmisse av en så enkel grunn at mannen ikke så på henne med velvilje lenger. Vi skal også merke oss at det her ikke var noe forbud mot at den fraskilte kvinnen giftet seg med en annen mann. Det høres rett og slett ut som det var helt greit at hun ble sendt fra mann til mann, bare hun ikke gikk tilbake til en av de tidligere.

Men det var bare mannen som kunne ta ut skilsmisse, en kvinne hadde ingen rett til å få skilsmisse. Den eneste muligheten hun hadde til skilsmisse, var at mannen ville skille seg. Og den sikreste måten hun kunne oppnå dette på, var å være utro! Derfor utviklet det seg en uskikk med at kvinner var utro for å få skilsmisse!

Det er i lys av disse uskikkene vi må forstå Jesu ord i

Matt.5.32: Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor,
han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne.
Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.

Den første uttalelsen er for å få slutt på menns lettvinte måte å skille seg på. Det andre handler om kvinner som var utro for å få skilsmisse, og de mennene som var med på dette. Ifølge Moses var det jo ikke noe forbud mot å gifte seg med en fraskilt kvinne, hvis man ikke var prest.

Legg merke til hvordan Jesus uttrykker seg når han gjentar budet om skilsmisse og gjengifte i

Matt.19.9: "Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor,
og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd"

Altså, hvis skilsmissen var på grunn av hor, kunne man gifte seg om igjen. Så Jesus åpner for gjengifte i spesielle tilfeller! Jeg tror at dette henger sammen med at Jesus mener at det finnes en "uskyldig" part, som dermed skal få muligheten til å starte på nytt. Og jeg tror at dersom man tar et oppgjør med det som gikk galt i et tidligere forhold, kan man bli skikket til å gå inn i et nytt forhold.

Jesus sier at det de skriftlærde lærte var "menneskebud" (Matt.15.9). Derfor opphevet han disse lettvinte budene som Moses hadde gitt og erstattet dem med en annen måte å tenke på som ikke så på skilsmisse og gjengifte som noe lettvint! Jeg mener også at dagens praksis er for lettvint, men jeg tror vi har andre måter å løse dette på, vi som ikke lever under lovens måte å tenke på, men kjærligheten.

Noen spør meg om hvordan jeg kan gå god for skilsmisse uten at det er på grunn av hor, eller gjengifte for folk som er skilt, når Jesus og Pauls sier så klart at det ikke er tillatt?

Da må jeg svare at de "bokstavelig talt" har et poeng! Men Paulus sier også at "bokstaven slår i hjel". Jeg tror hele den loviske måten å tenke på er opphevet og erstattet med kjærlighetsbudet. Men så lenge folk var umodne og ikke hadde grepet "livet i ånden" så måtte de gi slike regler for å stoppe denne lettvinte holdningen til skilsmisse og gjengifte! Les forøvrig min artikkel om frihet fra loven.

Hvis Bibelens ord skulle tas like bokstavelig på andre områder, skulle vi også vasket hverandres føtter på møtene, vi skulle holdt sabbat i stedet for søndag, kvinnene skulle ikke klippe håret, og de skulle ikke be uten noe på hodet. Men fordi disse tingene ikke har noe med kjærligheten til Jesus å gjøre, trenger vi ikke å holde dem. Det samme mener jeg gjelder reglene om skilsmisse og gjengifte.

Jeg tror at skilte mennesker kan gifte seg igjen hvis de først setter seg ned og ærlig vurderer sin rolle i det som gikk galt, slik at de ikke gjør samme feil i neste forhold. For min erfaring er at der det har vært utroskap, finner jeg ofte de største feilene hos den som ikke var utro! Lang tids uviselighet, mangel på kjærlighet og vanskjøtsel av forholdet gjorde den utsultede part til et lett bytte for noen som ville utnytte denne partens lengsel etter kjærlighet og nærhet. Jeg forsvarer det ikke, men vil understreke at den såkalt "uskyldige" part kan være den som er minst egnet til å gå inn i et nytt forhold!

Jeg merker meg også at Paulus ikke tok Jesu forbud mot skilsmisse helt bokstavelig. Jesus sa at hor var eneste gyldige grunn til skilsmisse (Matt.5.32 og 19.9). Men Paulus sier:

1.Kor.7.12-: Til de andre sier jeg – dette er mine ord, ikke Herrens:
Dersom en bror har en kone som ikke er troende,
og hun gjerne vil bli hos ham, skal han ikke skille seg fra henne.
13 Og dersom en kvinne har en ikke-troende mann og han gjerne vil bli hos henne,
skal hun ikke skille seg fra mannen.

Underforstått: dersom den ufrelste ville skille seg på grunn av at ektefellen var blitt en kristen, var dette greit - uten at det hadde noe med hor å gjøre. Paulus forsvarer dette i v.15 med å si at

"Gud har kalt dere til fred".

Hvis Paulus kunne anbefale skilsmisse under andre betingelser enn det Jesus foreskrev, så kan vi vel også hevde at det gjelder gjengifte? For jeg vil spørre: Er skilsmisse en synd som ikke kan tilgis? Og hvis det kan tilgis, hvis man får bli en ny skapning og starte på ny (2.Kor.5.17) - hva skulle da stå i veien for å gå inn i et nytt forhold? For meg blir et slikt forbud bare "bokstaver som slår i hjel"!

Så for å avrunde dette, mener jeg altså at vi er løst fra "bokstaven" i skriften, enten vi finner den i det Gamle eller Nye testamente. Vi er fri fra denne bokstavelige og loviske måte å tenke på, og skal leve livet i Ånden, der det er kjærligheten som gjelder. Og da kan resultatet bli både at vi prøver å redde ekteskap der det har vært utroskap inne i bildet, at vi støtter skilsmisse uten at det har vært utroskap, og at vi fraråder gjengifte inntil folk har fått orden på sitt eget følelsesliv!

Enslig?

Mange mennesker er enslige. Noen frivillig, andre fordi de ikke fant noen å dele livet med. Og andre igjen fordi de har følelser som ikke er i harmoni med det Gud hadde tenkt. Eller de har ikke funnet noen de kan tenke seg å dele livet med. Andre igjen er så såret at de ikke tør prøve på nytt.

Men Gud har også tenkt på disse. Folk som stifter familie bruker masse tid og energi på familien. Og det er bra, for det er en ordning Gud har villet. Men både Jesus og Paulus og mange andre levde uten ektefelle. De kunne bruke all den tid gifte folk bruker på familien på å tjene Gud i en spesiell tjeneste, enten i menigheten, i misjonsarbeid, i en organisasjon, eller rett og slett for sine venner og naboer.

Matt.19.12: For noen er evnukker fordi de er kommet slik fra mors liv,
andre fordi mennesker har gjort dem til evnukker,
men det er også noen som har gjort seg selv lik en evnukk for himmelrikets skyld.
La den som kan, ta dette til seg

Her tror jeg Jesus sikter til alle dem som av en eller annen grunn velger å ikke gifte seg. En "evnukk" var en som var kastrert. Når Jesus sier at noen har "gjort seg lik" en evnukk for himmelens skyld, så tror jeg ikke han tenker på fysisk kastrering. Han tenker på dem som velger å ikke gifte seg. For eksempel mennesker med homofil legning. Da tror jeg Gud kaller dem til å gi sin tid og kjærlighet i tjeneste for Gud!

Det Jesus sa her var hentet fra profeten Jesaja, men der står det noe mer:

Jes. 56.3b-5: Evnukken skal ikke si: «Se, jeg er et tørt tre.»
4 For så sier Herren: Evnukker som holder mine sabbater,
som velger å gjøre det jeg vil og holder fast ved min pakt,
5 dem gir jeg en minnetavle og et navn i mitt hus og på mine murer.
Dette er bedre enn sønner og døtre.
Jeg gir dem et evig navn som aldri skal slettes ut.

Det er knyttet sterke løfter til det å avstå fra ekteskap for å tjene Herren! Det står at de skal få en minnetavle og et navn som blir æret! Og det står at dette er bedre enn sønner og døtre! Hva om vi klarte å formidle dette til folk som velger å ikke gifte seg, men bruker sin tid til å tjene Herren! Hva om vi klarte å fortelle de homofile at de er utvalgt av Herren til å være spesielle tjenere som skal få en spesiell lønn av Herren!

Og til slutt en oppfordring til mine kristne venner! Husk at enslige også trenger kjærlighet. La oss vise ekstra omtanke for de enslige, så de ikke faller utenfor vår omsorg. La oss gi dem med homofil legning en skikkelig god klem og fortelle dem at Gud elsker dem, og at det ikke er noen fordømmelse i det å ha følelser så lenge man tar ansvar for dem! Det gjelder jo oss andre også, hvis følelsene skulle "våkne i feil seng" for å si det sånn.

Sex på avveie

All sex som ikke er innenfor ekteskapets rammer, er derfor utenfor Guds hensikt. Jeg foretrekker å snakke om "sex på avveie" i stedet for å fokusere på om det betyr prostitusjon, et nummer på si, homofili, pedofili eller incest. Sex utenfor et livsvarig forhold mellom to av motsatt kjønn er utenfor Guds hensikt, fordi det er en handling som skulle bety en guddommelig forening!

1.Kor.6.15-16: Vet dere ikke at kroppene deres er Kristi lemmer?
Skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en hores lemmer? Det må ikke skje!
Eller vet dere ikke at når noen holder seg til en hore, blir de én kropp?
For det står: De to skal være én kropp.

Derfor kan ikke to av samme kjønn bli en guddommelig enhet - det blir bare en dobbel ubalanse. Og det er ikke grunnlag for nytt liv. Derfor er ikke sex med samme kjønn rett. Eller sex med mindreårige, eller med dyr for den saks skyld.

Husk at ordet "synd" betyr "å bomme på målet / ta feil av veien / ta feil av hensikten". Så all sex som ikke er innenfor Guds tiltenkte ramme og hensikt, er synd.

Sex og kjærlighet

Mange vet ikke forskjell på sex og kjærlighet lenger. De argumenterer med at man må da få ha sex, fordi man er glad i hverandre! Men man kan da vel være glad i hverandre uten at det er seksuelt? Folk som er pedofile eller begår incest har ikke skjønt dette! Barn søker kjærlighet, men det er ikke sex de er ute etter!

La meg si det slik: Jeg treffer mange kjekke damer. Det kan godt være at de apellerer til mine følelser. Men jeg er gift med min egen "guddommelige halvdel" og skal ikke inngå slike guddommelige forbindelser med noen andre enn henne!

På samme måte må jeg si til de som vil gå til horer, ha seg et nummer på si, som vil ha sex før ekteskap og til homofile og pedofile: Du har et ansvar for å styre dine følelser så de ikke skal få utløp utenfor de rammene Gud har satt. Det er ingen menneskerett å leve ut sine seksuelle følelser! Det er en menneskelig plikt å kontrollere dem!

Har du syndet?

Det kan være du leser dette og innser at du har syndet. Enten det er sex utenfor ekteskap eller homofili, så tilgir Gud. Han elsker alle, uavhengig av seksuelle lyster på avveie. Han vil vi skal ta ansvar for våre følelser og sørge for at de er innenfor rammen av hans forordninger. Alle må vi lære oss å ikke la oss forføre av følelser som ikke er etter Guds hensikt, enten det er seksuelt, eller det er lysten til å stjele eller lyve.

Lykke til, og nyt livet!

Først lagt ut: 23.07.2012

Sist redigert: 28.03.13

Tilbake til oversikten