Anfektelse

Er du i et dypt mørke eller forvirring der du føler at Gud ikke er glad i deg, at han er sint på deg, eller at det ikke finnes tilgivelse for ting du har sagt eller gjort? Da er det på tide du setter ned foten og kommer deg ut i frihet!

Viktig spørsmål:

Den synden eller feilen du gjorde: Har du erkjent den og innrømt for Gud at det var feil av deg?
Hvis du har erkjent den og fortsatt tror Gud er skuffet eller sint, da er det bare du selv eller Djevelen som plager deg, og denne artikkelen viser deg hvordan du kan stoppe denne karusellen.

Men hvis du lever i en synd, det vil si: Du vet at det du driver med ikke er etter Guds vilje - og har tenkt å fortsette med det, da kan du rope og gråte så mye du vil! Gud kommer ikke til å løfte en finger for deg før du har bekjent din synd og bestemt deg for å få slutt på denne tilstanden.

Nå er det enkelte sider ved den menneskelige skrøpelighet som gjør at vi kanskje trenger hjelp for å komme ut av noe som binder oss. Men så lenge du ønsker å bli fri og gjør noe for å bli fri, så er det ingen fordømmelse fra Guds side!

Rom.8.1-2: Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.
For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov.

Men hvis du tror at Gud ser mellom fingrene med synd - da har du stor grunn til å føle deg anfektet! Da gir jeg deg ingen andre råd i denne artikkelen enn å si: Omvend deg og bekjenn din synd!

Anklageren

Ordet Djevel betyr "anklager". Djevelen er en spesialist til å anklage. Og han bruker hovedsakelig 4 metoder:

Han siterer dømmende skriftsteder som høres ut som de stemmer på deg i din situasjon
Han anklager deg for synder du har gjort, selv om du har bekjent dem for Gud og mennesker.
Du anklager deg selv fordi du så gjerne skulle hatt ugjort det som skjedde
Han bruker andre mennesker som anklager deg.

Og så sitter du der med en følelse av skyld, skam, utilstrekkelighet osv. Da er det ikke Gud som taler til deg, da er det anklageren!

Hvis det er Gud som taler til deg, så kan det godt være at det stikker litt i samvittigheten til å begynne med, og at du føler deg litt skamfull. Men du vil kjenne at han har rett, og at det vil være det beste for deg å bekjenne dette og få det ut av verden. Da er det Gud som taler til deg fordi han vil deg godt!

Men fordi Djevelen er en mester i å bruke Bibelen, skal jeg ta med noen av hans yndlingsskriftsteder:

Bruker Bibelen.

Da Satan skulle friste Jesus i ørkenen, siterte han Bibelvers. Og Jesus svarte med Bibelvers. Så du skal ikke forundre deg over at Satan bruker bibelvers! Satan kan hele Bibelen utenat! Og når han bruker bibelvers, tror mange derfor at det er Gud som taler til dem. Mange vet rett og slett ikke forskjell på Gud og Satan! For det er ikke sikkert at det er Gud som taler til deg, selv om det er et bibelvers. Jeg forstår godt at psykologer tar Bibelen fra folk som kjører karusell med Djevelen på den måten!

Han har noen yndlingsvers som han bruker (send meg flere hvis du vet om noen):

Har jeg syndet mot den Hellige Ånd?

Matt.12.31-32: Derfor sier jeg dere:
All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt.
Den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse.
Men den som sier mot Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse,
verken i denne verden eller i den kommende.

For det første kan jeg gi deg en enkel og logisk test:
Hvis den Hellige Ånd har forlatt deg, så kan han ikke lenger tale til hjertet ditt og gi deg syndenød.
Så hvis du har en sann syndenød, så er det beviset for at Ånden IKKE har forlatt deg!

Dessuten må du se sammenhengen: Det er snakk om å påstå at de kreftene Jesus brukte til utfrielse og helbredelse egentlig kom fra Satan. Hvis du har beskyldt predikanter for helbrede ved hjelp av Satans krefter, kan det være du bør ta deg i vare! Og vær heller ikke så snar til å dømme andre som driver med helbredelse. Det ER faktisk mulig å helbrede i Jesu navn uten å være kristen! Se Matt.7.22-

Her jeg gjort en utilgivelig synd?

Hebreerbrevet ble en tid utelatt fra Bibelen fordi det inneholder noen vers som synes å påstå at det finnes synder man ikke kan få tilgivelse for. Derfor må vi ta med et par av disse problematiske påstandene:

Heb.10.26-27 Fortsetter vi å synde med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne,
da finnes det ikke lenger noe offer for synder.
Forferdelig er det vi da har i vente:
Dommen og Guds brennende iver skal fortære dem som står ham imot.

Dette verset må forstås ut fra de første ordene: Fortsetter vi å synde med vitende og vilje.
Som jeg innledet med, forventer Gud at vi vender oss bort fra det vi vet er synd, og slutter med det. Den som ikke vil vende om fra sin synd, beveger seg utenfor det område der Gud kan beskytte og velsigne. Dermed utsetter man seg for angrep fra Djevelen, uten at Gud kommer til å hindre det. Så vil du komme ut av nedslagsfeltet for dette verset, så kan du bare vende om og bekjenne din synd, så er alt i orden!

Jeg har vært frafallen, er det umulig å bli kristen igjen?

Heb.6.4-7: Når noen en gang er blitt opplyst
og har smakt den himmelske gave og fått del i Den hellige ånd,
har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter
og så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om.
De korsfester Guds Sønn på nytt og gjør ham til spott.

Forfatteren tar et oppgjør med de som har gått over fra jødedommen til kristendommen, og så vender tilbake til jødedommen igjen. Husk at dette brevet er skrevet til hebreere (Israelitter/Jøder). Og da må vi også lese et annet avsnitt som handler om det samme:

Heb.10.28-29: Den som forkaster Moseloven,
møter ingen barmhjertighet, men må dø på to eller tre vitners ord.
Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trampet Guds Sønn under fot, vanhelliget paktens blod som han selv er blitt helliget ved, og spottet nådens Ånd?

Det er godt at vi har andre historiske kilder til å belyse dette. For hebreerne som leste det, var sammenhengen kjent, men for oss som ikke kjenner til den tidens religiøse ritualer trenger vi en forklaring.

Det var nemlig slik at de som var blitt kristne ble forfulgt, og truet til å gå tilbake til jødedommen. Og da benyttet de et rituale der de slaktet en høne, sprutet blodet på bakken, og trampet på blodet mens de sa at de sa noe slikt som: "Jeg tramper på Jesu blod for å vise at jeg forkaster han og den Hellige Ånd han snakket om".

Har du gjort det foran et alter med prester og en menighet som vitne?
Nei vel, da er veien åpen for deg til å vende om igjen!
Og som sagt: Hvis du kjenner syndenød, er det den Hellige Ånd som taler til deg, og du er velkommen!

Esau som solgte førstefødselsretten:

Heb.12.16-17: Se til at ingen driver hor og lever ugudelig som Esau,
han som solgte førstefødselsretten sin for et eneste måltid mat.
Dere vet jo at han senere ble avvist da han ønsket å få velsignelsen.
Det var ikke mulig å vende om, enda han ba med tårer.

Og så kommer Djevelen og sier at: "Du er gått ut av Guds nåde, så det finnes ingen tilgivelse for deg, det hjelper ikke hvor mye du gråter og ber! "

Men man må kjenne historien om Esau og Jakob for å forstå dette skriftstedet! Esau solgte førstefødselsretten sin for et måltid mat. Det Esau gråt for, var at han "ønsket å få velsignelsen". Han gråt ikke fordi han angret det gale han hadde gjort.

Dette er et bilde på de som ikke bryr seg om hva Gud har tenkt med deres liv, de vil bare bruke Gud til å få velsignelser som materielle ting, helbredelser og et behagelig liv. Ja, ut fra sammenhengen, skjønner vi at forfatteren sikter til de som lever i bitterhet, utilgivelse, hor og ugudelighet, og som ikke vil omvende seg fra dette, men likevel ønsker at Gud skal velsigne dem. DA stemmer det at Gud holder sin velsignelse tilbake. Men hvis du har bekjent din synd for Gud, er det ingen grenser for Guds tilgivelse, for da gjelder ikke dette verset deg!

Den som er født av Gud synder ikke:

1.Joh.3.9-10: Den som er født av Gud, gjør ikke synd.
For det Gud har sådd, blir i ham. Han kan ikke synde, for han er født av Gud.
Slik viser det seg hvem som er Guds barn, og hvem som er djevelens barn:
Den som ikke gjør det som er rett, og som ikke elsker sin bror, er ikke av Gud.

Og så sier Satan at: "Du kan ikke være et Guds barn, du som har syndet! Du er Djevelens barn!"
Før jeg forklarer mer, skal jeg bare sitere hva som står i samme brev i første kapittel:

1.Joh.1.8-10: Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig,
så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.
Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.

Det høres da ut som en selvmotsigelse at vi på den ene siden blir beskyldt for å gjøre Gud til en løgner dersom vi sier at vi ikke har synd, og på den andre siden at vi ikke er Guds barn hvis vi synder! Men dette er ingen selvmotsigelse - det handler bare om det samme som med Esau!

For her brukes det to uttrykksmåter i grunnteksten. I kap.1 handler det om å falle i synd på grunn av vår kjødelige svakhet. Det gjør vi alle. Nekter vi for det, bedrar vi oss selv. Men i kap. 3 er det snakk om å leve i bevisst synd og fortsette med det og ikke vil omvende seg. Det handler om manglende vilje.

For det andre: Det som "Gud har sådd", er vårt nye hjerte. DET kan ikke synde. Så hvis vi faller i synd, kommer ikke dette fra vårt gjenfødte hjerte, for det kan ikke synde, men vårt kjød kan falle i synd.

Så det er helt normalt å gjøre feil og synde som kristen. Men når dette bekjennes, finnes det ingen grenser for Guds tilgivelse!

Overgitt til Satan:

1.Kor.5.5: da skal dette mennesket overgis til Satan slik at kroppen hans blir ødelagt,
men ånden kan bli frelst på Herrens dag.

Her er det igjen snakk om et menneske som lever i hor, en som levde sammen med sin fars kone. Og Paulus foreskriver at først skal mennesker tales til rette på tomanns hånd. Hvis de da ikke vil vende om, skal han ta med seg flere vitner. Hvis han ikke hører på dem, skal det tas opp i menigheten. Og hvis det ikke hjelper, skal han utstøtes av menigheten, i håp om at han våkner og vender om.

Du ser at hele saken dreier seg om mennesker som ikke vil bekjenne sine synder. Som vil fortsette å leve i synd og likevel tro at de kan få Guds velsignelse. Så hvis du har bekjent din synd, gjelder ingen av disse versene, eller noen andre lignende vers, deg! Se 1.Joh.1.9 ovenfor!

Djevelens løgnaktige sannheter.

Når en synd er bekjent, blir den straks tilgitt og glemt av Gud. Gud vil aldri mer plage dine tanker med den synden! Slike tanker kommer enten fra deg selv, fra dine medmennesker, eller fra Djevelen. Aldri fra Gud!

Nå bør du gjerne lese artikkelen om å ta ansvar for ditt eget liv. For det å måtte ta ansvar for ting du har gjort og sagt, er ikke det samme som straff. Jesus tok på seg vår skyld og vår straff, men ansvaret må vi ta selv!

Men Djevelen vil fiske i glemselens hav! Han kommer til deg og plager deg. Og det han sier er på en måte sant, for det er jo sant at du gjorde eller sa disse tingene. Men du er ikke skyldig lenger. Du fortjener ikke straff lenger. Om du har gjort noe som samfunnet må pålegge deg straff for, så er det en annen sak - det handler om å ta ansvar. Men skyldfølelsen og skammen skal du få legge på Herren, og ikke la Djevelen bruke til å kjøre karusell med deg!

Djevelens karusell:

Djevelen elsker å kjøre karusell. Han vil kjøre deg runde på runde til du er helt utslitt. Han vil ha deg til å angre og bekjenne, og så igjen ta skyldfølelsen og en ny runde med anger og bekjennelse. Han vil kjøre deg runde på runde med samme anklage inntil du bryter sammen!

Kjenner du deg igjen? Be følgende bønn:
"Djevel, jeg befaler deg i Jesu navn å slutte å anklage meg! Jeg har angret og bekjent min synd for Herren, og en gang er nok, derfor er jeg ferdig med denne saken! Slipp tankene mine, i Jesu navn!"

Og hvis du fortsatt sliter med å anklage deg selv for det du har gjort, bør du ta kontakt med en sjelesørger, eller skrive til meg, så du kan få hjelp til å komme deg av karusellen!

Først lagt ut: 11.11.12

Sist redigert: 12.11.12

Tilbake til oversikten