Helbredelse

Du som leser (hører) dette skal vite at jeg både tror på helbredelse, og at jeg sliter med kroniske smerter som er så sterke at jeg er uføretrygdet på grunn av dem.

Mitt håp er at denne undervisningen om helbredelse skal være litt annerledes. For selv om jeg ikke er helbredet enda, så har jeg ikke mistet troen på at Gud vil helbrede meg. Kanskje du er i samme situasjon? Da tror jeg denne artikkelen kan hjelpe deg.

Helbredet alle:

Når du leser evangeliene, er det ingen tvil om at Jesus helbredet alle som kom til ham.

Matt.12.15b: Store folkemengder fulgte med ham, og han helbredet dem alle.

Mark.16. (utdrag gjort av meg)
15 Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt!
17a: Og disse tegnene skal følge dem som tror:
18b: og når de legger hendene på syke, skal de bli friske

Det kan ikke herske noen tvil om at vi som tror har fått i oppdrag å be for syke. Så i lydighet mot Jesu oppdrag, ber jeg for syke, og overlater resultatet til ham.

En russisk erfaring.

Det finnes så mange teorier om hva som må til av tro og omstendigheter for at man kan forvente helbredelse. Men Gud ga meg en gang en lekse som gjør at jeg har kastet alle disse på søpla. For det er ikke JEG som helbreder. Jeg er bare et kontaktpunkt mellom den syke og Guds kraft som ved troen bor i meg. Og Jesus stilte aldri noen betingelser til de han helbredet! Han helbredet alle som kom til ham!

Jeg var med på team til Hviterussland og stod på gata der for å be for mennesker. Ei ung jente tilbød seg som tolk, og jeg ba henne spørre en mann som stod der om hva han ville ha forbønn for. Da ble han forvirret og forlegen - tolken forklarte meg at han ikke stod i kø for å bli bedt for, han ville bare se hva som foregikk. Jeg følte meg dum og utafor, for dette var jo en misforståelse.

Men som for å redde min egen ære, eller kanskje var det Gud, så fikk jeg en innskytelse om å spørre om det var noe som plaget ham. Jo, han hadde smerter i ryggen. Om jeg kunne få be for ham? Han trakk på skuldrene, og jeg følte meg bare dum og ønsket meg ti mil vekk. Men så tenkte jeg at: vel, jeg kunne jo bare gjøre det likevel.

Og miraklet skjedde. Mannen ble momentant helbredet. Han hoppet, bøyde seg fram og tilbake, og begynte å fortelle alle rundt seg at han var heredet.

Det var nesten så jeg hørte Guds latter. Aldri hadde jeg hatt så lite tro på at noen jeg ba for skulle bli helbredet. Selv hadde jeg smerter som ikke var blitt helbredet. Og det hele var jo bare en misforståelse!

Så jeg har helt sluttet å spørre meg selv hva jeg føler eller hvilke motiver de syke har. Det gjorde ikke Jesus heller. Alle som kom til ham, ble helbredet. Så jeg bare gjør som han sa, og så er det hans sak hva som skjer - eller ikke skjer.

Ikke alle ble helbredet.

Det er ingen tvil om at ALLE som kom til Jesus ble helbredet. Hvis INGEN ble helbredet ved forbønn i våre dager, hadde det vært enklere. Da kunne vi bare slått oss til ro med det, og sagt at det bare var Jesus som opplevde det. Men saken er at noen blir helbredet også i våre dager, andre ikke.

Og vi har et behov for å forstå HVORFOR?

Predikenter har til alle tider servert lange lister over hvorfor folk ikke blir helbredet. At de som blir bedt for tror for lite. At den som ber ikke tror nok. At de ikke ber nok. At de har uoppgjort synd. At de har vært ulydige mot Gud. At de bærer på btterhet og utilgivelse, osv.

Alt dette er ting som kan ødelegge det gode forholdet mellom oss og Gud. Men ingen av disse tingene hindret den forvirrede russeren fra å bli helbredet av meg som selv var syk og helt utafor da jeg ba. Og ingen steder i Bibelen ser vi at slike ting var til hinder for helbredelse.

Vi ser et par tilfeller der noen ikke ble momentant helbredet i Bibelen også:

2.Tim.4.20 Erastus ble igjen i Korint, og Trofimus lot jeg bli igjen i Milet fordi han ble syk.

Men senere (Apgj.20.4) ser vi at Trofimus var frisk igjen og ute på reise. Vi ser også at Timoteus av og til hadde magetrøbbel (1.Tim.5.23). Så det er tydelig at Paulus også opplevde at ikke alle ble helbredet momentant. Men vi ser aldri at han forbinder sykdom med noe anklage mot den syke.

For problemet med de lange listene av forklaringer på hvorfor folk ikke blir helbredet er, at de bare skaper fordømmelse og bryter ned troen hos den som er syk. Konklusjonen blir: "Nei, jeg kan nok ikke forvente å bli helbredet jeg, for jeg er ikke bra nok!" Men hvem har sagt at man må fortjene nåden?

Min erfaring:

Som sagt har jeg selv kraftige smerter hele tiden. På 80- og 90-tallet, da trosforkynnelsen var på det sterkeste, slet jeg voldsomt med skyldfølelse fordi jeg ikke ble helbredet. Jeg følte skeptiske blikk: "Hvorfor er ikke han helbredet? Har han uoppgjort synd? Er han ulydig mot Gud? Bærer han på bitterhet?" osv.

Dette var en tøff tid, og jeg gjorde det jeg kunne for å oppfylle alle forventninger og de punktene som ble forkynt. Jeg strevet og slet, og i tillegg hadde jeg plagene av smertene som trykket meg ned.

Hvis du har det på samme måte, har jeg befriende nyheter til deg!

Jobs bok:

Det som satte meg i frihet, var en åpenbaring av hva som er budskapet i Jobs bok! Job mistet alt han eide, og selv ble han alvorlig syk. Da fikk han besøk av tre venner som brukte all sin tid på å prøve å overbevise Job om at han selv var skyld i sine lidelser. De prøvde å få han til å innrømme at han hadde syndet eller vært ulydig mot Gud. Akkurat slik som disse trosforkynnerne drev på.

Men så leste jeg hva Gud sa om Job, og hva han sa om disse vennene:

Job.42.7: Etter at Herren hadde sagt disse ordene til Job, sa han til Elifas fra Teman:
«Jeg er brennende harm på deg og de to vennene dine;
for dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job.

Job hadde ikke påstått at han var feilfri, men han hadde nektet for at årsaken til hans lidelser var synd eller feil han hadde gjort. Dette gir Gud ham rett i! For vi vet at Job ble prøvet av Satan fordi Satan mistenkte Job for å elske Gud bare for å få materiell rikdom og god helse.

Her er den såkalte "herlighetsteologien" på tynn is! For man kan få inntrykk av at de tror på Gud bare for å bli rik og vellykket. Da stiller de seg farlig til hugg for Satans prøvelser!

Nå må jeg si at det er mye i teologien fra tropsforkynnelse og såkalt herlighetsteologi som er rett og bra - men jeg måtte ta et personlig oppgjør med disse egosentriske og nådeløse teoriene de hadde rundt helbredelse og rikdom, der de knyttet Guds velsignelse opp mot våre egne gjerninger.

Så begynte jeg å studere Jobs fjerde venn, Elihu, som plutselig dukker opp i kapittel 32, etter at de tre andre vennene har gitt opp. Han begynner å snakke om Guds skaperverk, om sol og skyer, om flodhest og krokodille, og jeg tenkte først: "Hva i alle dager had dette med Job sin sykdom å gjøre?". Men Job gir selv svaret i

Job. 42.3: Hvem skjuler din plan med uforstand?
For jeg har talt uten å forstå om det som er så underfullt at jeg ikke fatter det.

Job slo seg rett og slett til ro med at han ikke forstod det! Han forstod at Gud var for stor og underfull til at han kunne forstå hensikten med sine lidelser! For Job fikk aldri vite at det var Satan som prøvde hans tro. Likevel bestod han prøven og holdt fast på sin tro selv om han mistet alt og var syk.

Kanskje vi heller skulle vokte oss for å få den refs av Gud at han er sint på oss fordi vi plager uskyldige lidende mennesker med beskyldninger om at det er noe galt med dem? Kanskje vi heller skulle bøye oss i ydmykhet for at Gud er i ferd med å gjøre et verk i deres liv som er for underfullt til at vi kan forstå?

Men så må vi heller ikke glemme, at etter dette ble Job helbredet og dobbelt så rik som før!

Gud elsker deg!

Så slutt å gruble. Det er ikke alt vi trenger å forstå! Vi må bare stole på at Gud vender alt til det gode for oss. At Satans angrep gjennom sykdom og vanskeligheter blir midler Gud bruker til å forme oss og utvikle oss til en tjeneste for ham, eller rett og slett for å sette oss til side for å være i forbønn eller gjøre en oppgave vi ellers ikke kunne ha gjort?

En kristen psykiater spurte meg en gang hvordan jeg taklet å leve med så sterke smerter hele tiden. "Jeg anser meg som fulltidsansatt av staten for å tjene Herren på heltid!" sa jeg. "Ja, da har du takla det bra!" sa han.

Det er ikke sikkert du ser like åpenbare fordelser med din situasjon. Men likevel: Tro at Gud har en plan som vil vise seg å bli til velsignelse for deg! Selv om den planen skulle være å ta deg hjem tidligere enn du hadde forventet. Husk, han lengter etter samvær med oss!

Sluttet å mase:

For min egen del tror jeg fortsatt at Gud kommer til å helbrede meg i det øyeblikk han ser at det er tjenlig. Derfor har jeg sluttet å be om min egen helbredelse. Jeg har bare overlatt det til ham. For jeg merket at jeg ble så selvopptatt med å hele tiden skulle be og gå fram for helbredelse på alle møter. Det ble bare et slit som tok for mye energi. Nå konsentrerer jeg meg heller om å bruke min situasjon til å hjelpe andre.

Jeg sier ikke at du skal slutte å be om helbredelse. Du må selv kjenne i ditt hjerte om du er kommet til et punkt der du får tro for det.

Uansett: Hvil i Guds nåde!

Først lagt ut: 18.04.2013

Sist redigert:

Tilbake til oversikten