Sjelesorg

Klikk her for å se oversikt over ulike emner eller her for å ta kontakt!

Hva legger jeg i ordet "sjelesorg"?

(Tre tegninger laget av Malene Lund Trondsen for å illustrere vår personlighet)

Sjelesorg er egentlig et dårlig ord, for det handler ikke bare om sjel, men også om ånd og kropp.
For følelser som skyld, skam, depresjon, angst, mindreverdighet, tilkortkommenhet, anklage og lignende negative følelser, setter seg i kroppen og skaper sykdommer som fibromyalgi, ME, ulcerøs colitt, krons, eksem, magesår, høyt blodtrykk, betennelser osv. Såkalte psykosomatiske sykdommer.

Det er her at sjelesørgeren hjelper folk til å bli kvitt disse negative følelsene ved å bringe inn Guds tilgivelse og menneskeverd på en måte som ikke bare fjerner de vonde følelsene, men også fører til helbredelse for de fysiske plagene som følger med.

Kropp:
Ei jeg kjenner minnet meg om denne:

Jeg viste meg glad
i vennenes rad,
mens hjertet var nær ved å briste
men det var det ingen som visste.

Vårt ytre utseende kan ofte gi et litt feil inntrykk av hvordan vi egentlig har det, selv om kroppsspråk kan røpe noe. Poenget er at vi har en kropp som er et instrument eller et "hus" vi lever i. Det er absolutt en del av oss, for hvis kroppen berøres av sykdom eller vonde opplevelser, preges også vår sjel.

Utseende har ofte innvirkning på selvbilde, på godt og ondt. Et lite attraktivt utseende kan gjøre det vanskelig å ha god selvfølelse, men du verden så herlig det er å se slike mennesker som smiler og viser selvtillit! Og min erfaring er at pene damer ofte har store sår i sjela si, for de blir utsatt for sjalusi og renkespill fra sine medsøstre, og de blir oppfattet som "jakt-trofé" av menn. De savner ofte å oppleve seg elsket "for den de er". Det samme gjelder nok menn, men de er ikke så flinke til å snakke om følelser.

Som kristne har vi tro på å ta vare på kroppen, for Bibelen sier at den er et tempel for den Hellige Ånd (1.Kor.6.19). Vi oppfordrer til å leve sunt, og vi ber for syke.

Sjel:
På gresk heter det "psykje". Det er våre tanker, følelser, temperament, meninger og personlighet. Psykologene fokuserer på sjelen og dens tilstand og sår. Og vi skulle tro at en "sjelesørger" gjør det samme. Men det er bare en del av menneskets helhet. Vi bryr oss også om kropp og ånd!

Jeg tror det er viktig å sette ord på vonde opplevelser, få dem fram i lyset slik at vi kan forstå oss selv og bearbeide følelser og tanker rundt det. Så snakker jeg om tilgivelse og det å forsone seg. Men jeg har ikke tro på å "grave" i ting fra fortida. Det som kommer opp og plager folk skal snakkes om, resten får være.

Det er viktig å se på fastlåste tankemønster og gjøre noe med dem, såkalt kognitiv terapi. Men de mest opplagte blokkeringene tror jeg vi alle kan gjøre noe med, slik som forutinntatte forventninger om at andre vil oss vondt o.l. Men er det sykelige blokkeringer, henviser vi folk til psykolog.

En av de første og sikreste symptomene på at et menneske ikke har det bra, er uregelmessigheter i søvnrytme (oppe lenge - sover lenge), uregelmessige matvaner (spiser ikke før sent på kvelden) og manglende hygiene (dusjer ikke og steller seg ikke, ingen mosjon).

Ånd:
Mennesket har også en ånd. Det er denne som blir født på ny når vi blir frelst - ikke vår sjel! (1.Joh.3.9) Derfor kan sjelslivet fortsatt ha sår og skadelige tankemønstere etter at folk blir frelst. Det er så viktig å forstå at gjennom vår ånd har vi kontakt med Gud. Vår ånd kan derfor være sterk og frisk, selv om vi har sår i vår sjel, slik Malene illustrerer så fint (se tegningene ovenfor).

Derfor tror vi at det er viktig å styrke menneskets ånd, slik at ånden får kraft til å lege sjelens sår. Det er her at vi sjelesørgere mærmer oss folk også fra en annen vinkel enn psykologene. Vi har også fokus på det sjelelige og har stor nytte av psykologi og kunnskap om menneskets sjel. Men vi tror at kraften til å bli leget for sjelens sår, først og fremst kommer fra åndelig styrke ved at den Hellige Ånd gir oss kraft og legedom fra "innsiden", fra vår ånd, som igjen får sin kraft fra Gud.

Jeg tør påstå at et menneske som satser på Gud, som stoler på løftene i Bibelen, som praktiserer bibelsk tilgivelse og tar til seg Bibelens undervisning om menneskets verdi og Guds kjærlighet og omsorg, reiser seg mye raskere enn de som jobber kun på det sjelelige plan. All ære til Gud!

Vår rolle

Vår viktigste oppgave som sjelesørgere er kanskje å belyse saker fra flere sider, spesielt ved å peke på hva Bibelen sier om en sak, og så håpe at folk selv tar gode valg ut fra det. Dermed kan de "eie" sine valg. Og så må vi respektere de valgene de tar. Selv om de ikke alltid er helt slik vi skulle ønske.

I små detaljer og enkeltsaker er dette uproblematisk. Kanskje er deres egne valg bedre for dem enn vi forstår? Som sagt er vår viktigste oppgave å hjelpe folk til å ta egne valg, ikke å velge for dem!

Men hvis folk stadig tar valg vi ikke synes er bra, eller i det store og hele går i en annen retning enn det vi har tro for ut fra Bibelens veiledning, hender det også at vi avslutter vårt engasjement. Ikke for å manipulere eller tvnge folk, men folk må ha respekt for at vi ikke vil bruke tid og krefter på mennesker som overser vår veiledning. Som sagt har de full rett til å være uenig med oss, men da kan de heller ikke forvente vår støtte.

Og hvis vi merker at folk holder noe tilbake og ikke er åpne på situasjonen, føler vi at det blir vanskelig å hjelpe. At folk trenger tid på å opparbeide tillit til oss, kan vi forstå. Men av og til får vi også grunn til å tro at de opplysningene vi får er "pyntet på" eller "sortert" litt mer enn en normal subjektiv oppfatning skulle tilsi. Da må vi også få lov til å si fra at vi ikke ser oss i stand til å gi støtte og råd. Ærlighet og oppriktighet må være en forutsetning.

Det står et visdomsord i

Ordspr.18.17(78): Den som taler først i en sak, har rett
inntil motparten kommer og gransker hans ord.

Men når folk er ærlige og åpne og ikke prøver å manipulere oss, og følger de rådene vi gir, har vi god erfaring med at det er håp selv for de "håpløse".

Fordeler med sjelesorg over Internett:

Anonymitet:
En viktig fordel med sjelesorg over Internett, er at folk kan være anonyme. De slipper å tenke på at de skal bli gjenkjent når de er ute blant folk.

Tips! Hvis du ønsker å være totalt anonym, skaffer du deg en gratis mailadresse hos en av de mange som tilbyr slike. Eks. www.gmail.com eller http://no.mail.yahoo.com/

Dette gjør at de tør åpne seg og fortelle ting de ellers ikke har våget å fortelle til andre. Terskelen for å åpne seg er mye lavere. Dette gjelder spesielt seksuelle problemer og merkelige åndelige opplevelser.

Mange starter kontakten som anonym. Men etter hvert som folk føler seg forstått og respektert, åpner de oftest for å tilkjennegi sin identitet som alder, familieforhold og bosted. Noen har har vi møtt etter hvert. Men det er denne lave terskelen for å komme i gang, som fanger opp folk som ellers ikke våger å søke hjelp.

Enkelhet:
Like viktig kan det være å få sitte i sin egen stue og skrive når det passer en, uten tanke på møte opp til bestemte tidspunkt. Via nettet trenger man ikke holde seg til avtaler, vise seg ute blant folk, eller bruke penger på reising eller konsultasjoner.

Man slipper også den lange mølla det ofte er å ringe og bestille time, sende søknader, stå på ventelister osv. Her kan de bare sende en mail, og så svarer jeg når jeg får tid. Oftest innen et par døgn.

For enkelte som sliter med tilværelsen, kan det å ta en telefon, sende en søknad eller komme seg til et kontor til et bestemt tidspunkt være en bøyg. Enslige mødre eller bevegelseshemmede for eksempel.

Tid:
En annen viktig faktor er at man kan bruke den tiden man trenger for å uttrykke det man ønsker. Man kan skrive det ned, lese det om igjen og endre måten man uttrykker seg på, mot i en samtale da ord kan falle i staver og man føler at klokka går. Man kan også gjøre det når som helst på døgnet. Det er i alle fall viktig for travle foreldre, som kan skrive etter at barna er i seng.

Trygghet:
Fysisk nærhet kan også være skremmende. Frykten for at man skal oppføre seg dumt og hvordan man ser ut. Og hvis man generelt er såret og skeptisk til mennesker, kan det være nødvendig å starte en prosess uten å måtte se noen i øynene eller kjenne frykten for å bli "invadert". Hvis man sliter med angst, kan det å være "fanget" i et fremmed rom være alt for utrygt til å våge å åpne seg. Hjemme i stua er man trygg! Vi kan kanskje sammenligne det med katolikkenes skriftestol.

Min situasjon
Som uføretrygdet på grunn av konstante fantomsmerter, varierer mitt overskudd og konsentrasjonsevne. For meg er det en stor fordel å få bruke tid til å svare når jeg har ro og gode øyeblikk. Jeg blir lett stresset av fastlåste avtaler som kan vise seg å falle på ugunstige tidspunkt. Derfor er internett en ideell løsning for meg. Dessuten er jeg, etter folks utsagn, velsignet med en bra evne til å uttrykke meg skriftlig.

Ulemper med sjelesorg over internett:

Kommunikasjonsvansker
I den gode samtale hører det med å lytte aktivt. Gi respons, stille hjelpespørsmål, be om utdypelse av enkelte utsagn osv. Dette blir vanskelig når man må gjøre det gjennom mail - når tida er gått og den responsen man burde fått, eller hjelpen til å komme videre, uteblir der og da.

Dessuten kan det å uttrykke seg skriftlig for enkelte være en bøyg. Men jeg er godt vant med å lese ting som er skrevet på "dårlig norsk", eller dialekt. Jeg har tross alt vært lærer i ungddomsskolen og i videregående!

Kroppsspråk:
Det er klart at man går glipp av den kommunikasjon som kroppsspråket gir. Blikk, nøling, gråt, latter, tegn på usikkerhet og skam osv. Man blir mer avhengig av å tolke "mellom linjene" i det som skrives.

Og motsatt mister vi også den muligheten som kroppsspråk kan formidle den andre veien. Et smil. En varm tone i ordene. Stillheten sammen.

Fysisk kontakt:
Av og til kan vi savne å kunne gitt en klem, gråte på en skulder, holde armene rundt osv.

Henvise til andre:
Som enhver sjelesørger må jeg også kjenne mine begrensninger. Hvis det er et stort behov for å møtes fysisk, ber jeg folk ta kontakt med menigheter eller sjelesørgere i sitt nærmiljø.

Og det er klart at det også finnes folk som trenger profesjonell hjelp fra psykolog, psykiater eller andre offentlige hjelpetilbud. Da må jeg erkjenne min begrensning og anmode dem om å søke slik hjelp, enten i stedet for, eller i tillegg til, kontakten med oss.

Telefon og SMS:

Noe av problemet kan bøtes på ved å ta noen samtaler via telefon. Da kan man i alle fall lytte aktivt, og gi respons og hjelpende spørsmål. Tonefall kan uttrykke litt av kroppsspråket, og man kan la gråt og latter bli en del av samtalen.

Telefon er også fin for å gi forbønn, selv om man savner den fysiske kontakten.

SMS er også fin til å sende oppmuntringer, bibelvers og bønnebegjær. Via pålogging på internett kan man som regel sende et ganske stort antall SMS-er gratis hver måned. På den måten kan man holde en tettere kontakt med små drypp av oppmerksomhet uten at det behøver å koste stort.

Skype eller chat?

Jeg har forsøkt med Skype og MSN. Men det fungerer ikke så bra for meg. Selv om det er gratis, og man kan se hverandre, blir både stemme og bilde hakkete og dårlig. Spesielt hvis man snakker via høyttaler, da synes jeg det er vanskelig! Og videoen er så hakkete at kroppsspråket blir vanskelig å tolke uansett. Og så må man sitte litt stivt foran dette kamera - nei, det fungerer ikke for meg.

Jeg har logget meg av alle chattekanaler. Å uttrykke seg kort skriftlig, uten å kunne tenke gjennom eller korrigere det man sier, er mye verre enn å snakke sammen i telefon. Det funker ikke for meg!

Besøk:

Men det er også mulig å treffes. Hvis avstanden er stor, kan det være vanskelig, men vi har praktisert å kombinere slike besøk med ferieturer. Da er det ikke så mye snakk om å ha samtaler, men mere å treffes og føle at den man skriver med ikke bare er en abstrakt person. Slike møter kan hjelpe mye for begge parter.

Er det noe du ville ha tilføyd, eller ønsker å spørre om, så skriv til: post@trosvitne.no
eller bruk kontaktskjema

Først lagt ut: 20.10.2011 Del på FaceBook!

Sist redigert: 07.10.12

Tilbake til oversikten