Skam eller god selvfølelse?

Forskjellig fra skyldfølelse

Både skam og skyldfølelse kan være en sunn følelse når man har gjort noe galt. Det fører oss til erkjennelse og oppgjør. Jesus døde for våre synder og tok på seg vår skyld.

Det sies at skamfølelse er i ferd med å bli mer vanlig enn skyldfølelse.Grunnen er antakelig at folk er blitt mer frigjort fra bud og regler, slik at de ikke så lett føler seg skyldige. Men likevel er det noe i oss som reagerer på synd og løssluppenhet - og denne reaksjonen gir seg ofte utslag som skam.

Selvforskyldt

Har vi gjort noe vi skammer oss over, må vi ta ansvar og be om tilgivelse og rette opp det som er mulig. Det gir respekt. og kan redusere eller ta bort skammen. Eller kanskje det bare skyldtes at våre forutsetninger ikke gjorde oss i stand til å handler annerlerdes?

Likevel kan det være at noe av skamfølelsen henger igjen, for "gjort er gjort" og "alle vet". Oppgjør, tilgivelse og omvendelse kan ta bort skyldfølelsen og mye av skammen, men resten av skammen må man jobbe seg ut av ved å forstå seg selv og tilgi seg selv.

Påført av andre

Men det kan også være at skamfølelsen er noe som er påført oss av andre. Det å få for lite oppmerksomhet og ros kan gjøre at man føler seg verdiløs. Eller krenkelse av våre grenser og verdighet. Det kan være mobbing, incest eller overgrep, at man er født utenfor ekteskap, eller at foreldre eller andre som står oss nær har gjort noe skammelig som vi blir forbundet med. Da må vi jobbe med å løsrive vår identitet fra den som gjorde det, forstå dem og tilgi dem.

Følger av skam

Det er ikke uvanlig at man tyr til en del "forsvarsmekanismer" som å gjøre seg usynlig, trekke seg unna, ruse seg, eller prøve å hevde seg ved løgn, klovnestreker, imponere, provosere eller klenge.

Andre igjen reagerer med å øke sin skammelige adferd. De klarer ikke å være "prektig", så de bare gir blaffen og lever enda mer utsvevende. Kler seg frekt og utfordrende, skeier ut seksuelt o.l.

Finnes det håp?

Det er ikke vanskelig å finne beskrivelser og definisjoner av hva skam er og hva som er årsaken til den, hvis man leter på nettet. Vanskeligere er det å finne gode råd om hvordan man kommer ut av den! For som det er med sorg og depresjon, så kan man oftest ikke gjøre stort med den fortiden eller de omstendighetene man skammer seg over!

Men man må først foreta en sortering. Finne ut hva som er skyld, og hva som er skam. For skyld kan dehandles med tilgivelse slik at skyldfølelsen ikke lenger har noe berettiget feste.

Deretter må man finne ut hvor skammen stammer fra. Er skammen "min" eller påført meg av andre? Kanskje begge deler? Husk at en person med skam ofte tar på seg skyld og på den måten også bærer en skam som tilhører andre. Så det å få plassere både skylden og skammen der den hører hjemme, kan være vanskelig!

Ei jente som blir lokket eller truet til seksuelle "tjenester", vil ofte føle seg skyldig fordi hun gjode det "frivillig". Hennes lengsel etter kjærlighet eller frykten for reaksjoner ble for sterke for henne. Da må hun hjelpes til å forstå at det ikke var hennes skyld at han forgrep seg på henne, men at hun var et offer for manipulering. Hun er ikke skyldig uansett hvor "frivillig" hun gjorde det. Ikke engang om hun tok aktivt initiativ! Det er de voksnes plikt å forstå at barn og unge sin lengsel etter kjærlighet og anerkjennelse kan gi seg utslag i seksuelle tilnærminger som de senere angrer og skammer seg over.

Så må det jobbes med forsoning. Det å lære seg at man er verdifull og fortjener respekt slik man er, uansett hva som skjedde i fortida eller hvilke begrensninger man har! Kanskje må man gjøre noe med vennekrets eller bosted? - uten å ta med seg "nissen på lasset"! Slutte å oppsøke mennesker som får en til å føle seg ussel? Flytte fra bygda der Bygdedyret kveler en?

Og ikke minst: Lære seg til å forstå at Gud elsker oss akkurat slik vi er, fordi det er Han som har skapt oss akkurat slik vi er! Ikke at Han ville vi skulle oppleve dette eller gjøre de feilene vi gjorde, men vår kropp og personlighet er gitt oss fra ham. Vi må få tak i barnekåret. Finne Gud som en god Far. En som ikke krever mer enn vi har forutsetninger for. En som ikke er sint på oss eller skuffet over oss, men som i sin kjærlighet vil hjelpe oss til å bruke våre erfaringer til lærdom, slik at vi stadig blir bedre rustet til å møte livets utfordringer. En som gir oss en ny identitet som "sønn/datter av Gud"!

PS! Du kan lese mer om skam på denne artikkelen av Gunnar Elstad:

Selvtillit eller selvfølelse?

Men skam kan også komme av urettferdig sammenligning.

Selvtillit har med sammenligning å gjøre. Man føler seg tilfreds når man sammenligner seg med andre som ikke er så flinke eller pene. Men dukker det opp noen som får mer ros og oppmerksomhet, raser seltilliten rett i kjelleren. Dette fører til at man stadig søker bekreftelser ved å prøve å bevise sin fortreffelighet. Og det fører gjerne til at man baksnakker og kritiserer andre, for å føle seg ovenpå. Selvtilliten har vanskelig for å føle likeverd - den føler seg enten over eller under - hovmod eller skam.

Selvfølelse derimot har med å være fornøyd med den man er ut fra de forutsetninger man har. Den klarer å se seg selv som likeverdig med andre uansett ulikheter. Den gode selvfølelsen kommer når man er fornøyd med den man er fordi man har gjort så godt man kan ut fra sine egne forutsetninger. Ja, når denne tryggheten er på plass, kan man gjerne beundre og rose dem som er flinkere og penere enn seg selv, uten å føle seg mindre verdt!

Den som bygger sin trygghet på selvtillit, vil alltid søke bekreftelser, men blir aldri fornøyd, fordi bekreftelsene bare brukes til å sammenligne seg med andre. De renner ut som i en bøtte med hull i bunnen. Den som har en god selvfølelse vil ta vare på ros som en bekreftelse på at han duger, uten å sammenligne med andre. Hvis en som er opptatt av selvtillit opplever å bli møtt negativt, vil han/hun tro det er noe galt med seg. Den som har god selvfølelse vil begynne å lure på hva som plager den andre! En person styrt av selvtillit er styrt av frykt, en med godt selvbilde har en indre trygghet som tåler motgang. Selvtilliten mister motet når den mislykkes eller får kritikk, selvfølelsen vet at den har lært noe verdifullt. Selvtilliten våger ikke gi ærlige tilbakemeldinger til andre i frykt for å ikke bli likt, mens selvfølelsen vet at det er en gave til den andre, selv om det svir. Selvtilliten er avhengig av andres bekreftelse, selvfølelsen gleder seg over å mestre gjøremål selv om ikke andre ser det eller sier noe. Selvtilliten tror at det å bli elsket er det største - selvfølelsen er mer opptatt av å elske.

Kanske skammen ofte har sin grunn i manglende anerkjennelse av sine egne forutsetninger? At vi ikke har klart å forsone oss med våre medfødte forutsetninger og begrensninger? Eller forutsetninger som er blitt redusert på grunn av omstendigheter, alder, handikapp eller sykdom?

Personlig:
Jeg kan gjerne erkjenne at jeg ofte har slitt med både skyldfølelse og skam fordi min yteevne er redusert på grunn av smertene etter ulykken da jeg mistet armen i 1986. Nederlagene jeg har følt ved ikke å makte å gå i fast jobb eller stille opp for familien i den grad jeg skulle ønske. Nederlagene når jeg må si "nei" på grunn av manglende yteevne. Når jeg føler meg lat eller glemmer og gjør feil. Jeg må gang på gang overbevise meg selv om at min reduserte yteevne gjør at jeg ikke bør forvente mer!

Men det hender fortsatt at jeg "strekker strikken" og anstrenger meg for å møte andres (og egne) forventninger fordi jeg vil unngå skamfølelsen ved ikke å strekke til! Det er en stadig balansegang.

Jeg vet om amputerte som skammer seg for å gå ut uten protese. Handikappede som skammer seg fordi de sitter i rullestol. Om du har slitt med skam, så gjerne skriv til meg om dine erfaringer!

Bibelske eksempler

Har du lagt merke til at i Jesu ættetavle i Matt.1 er det nevnt en del kvinnenavn? Kvinner som er Jesu "formødre". Hvorfor er disse nevnt? Hva med de andre mødrene - hvor ble det av dem?

Tamar:
Først ut er Tamar. Hun fikk tvillingene Peres og Serah. Hvordan skjedde det? Tamar var jo Juda sin svigerdatter! (1.Mos.38.6). Etter sitt første ekteskap med Juda sin sønn Er, var hun barnløs. Skikken sa at en bror da skulle ta enka til kone og få barn med henne, og dette barnet skulle arve den avdøde broren.

Så Tamar ble kona til Onan. Men Onan ville arve broren selv, så han praktiserte avbrutt samleie for å hindre at Tamar ble gravid. Dette er opphavet til det idiotiske ordet "onani". Det gale med å "la sæden falle til jorden" var at han på den måten tilrøvet seg brorens eiendommer - derfor var det Onan gjorde synd.

Stakkars Tamar satt igjen barnløs og fornedret! Men hun visste råd! Hun kledde seg ut som hore og lurte svigerfaren i seng, og ble gravid med ham! Tvillinger fikk hun!

Så når vi sier "løven av Juda", eller "jøde" eller "Judea" - ja, så handler det om incest og en mann som gikk til horer! Ikke særlig mye glorie over det! Kunne Juda og Tamar ha grunn til å føle skam? Det de gjorde var grunn til dødsstraff på den tid! Vel - en ting er sikkert! Jesus vedkjenner seg dem begge som sine forforeldre!

Rahab:
Neste kvinne ut er Rahab som ble mor til Boas (Josva 2.-). Hun var altså skjøge - hore. Hun var ikke israelitt en gang. Hun ble spart da de inntok Jeriko, fordi hun hjalp speiderne. Kunne Boas ha grunn til å føle skam som hadde ei hedensk hore til mor? På en eller annen måte må han ha kommet ut av skammen, for han ble en rik og respektert mann! Kanskje Rahab også hadde kvittet seg med skammen og vært ei god mor?

Så om du har vært prostituert - eller du har en mor eller far som har vært innblandet i prostitusjon: Juda, Tamar og Rahab har gått veien for deg, de ble oppreist og har fått den ære å stå i Jesu ættetavle!

Rut:
Rut har fått sin egen bok i Bibelen. Hun trekkes fram som et eksempel på trofasthet og godhet. Kunne hun slite med skam?

Vel, Rut var moabitt. Israelittene skulle ikke gifte seg med moabitter. For Moabittene var etterkommere etter Lots eldste datter, da disse to døtrene skjenket faren sin full og lå med ham slik at de ble med barn. (1.Mos.19.31-). En "omvendt incestsak" omtrent som med Juda, men kanskje "verre" - de lå jo med faren sin! Og han var så full at han visste ikke hva han gjorde! Nei, det var nok ikke særlig ærefullt å være moabitt.

Likevel - hun ble gift med Boas og ble Davids oldemor og står som et Bibelsk forbilde på trofasthet! Hun må på en eller annen måte ha kvittet seg med skammen! Og sønnesønnen hennes, Isai, Davids far, nøt stor ære og respekt!

Davids mor?
David sier i salme 51.7 at hans mor unnfanget ham i synd og i Salme 86.16 at han er sønn av en tjenestekvinne. Da hans far Isai skulle stille fram sine sønner for Samuel, (1.Sam.6.10-) var ikke David med - han var ute og gjette sauene! Hvorfor skammet Isai seg over David slik at han ikke vite ham fram da profeten kom?

Det står at Isai var gammel og skrøpelig på den tid - da David var en ung gutt. Jeg tror at David var et resultat av et sidesprang den gamle Isai hadde med ei ung tjenestejente. David sier jo selv at han var unnfanget i synd! Mulig jeg ikke har så sterke bibelske bevis for dette, men det kan se slik ut.

Så hør du som er resultet av et "sidesprang" eller "blitt til i fylla". Kanskje det er unaturlig stor aldersforskjell på foreldrene dine? At du har en far som er gammel og grå! David var mannen etter Guds hjerte! Jesus kalles "Davids sønn". David var frimodig og sterk. Han må ha ristet av seg skammen! For det var jo ikke hans skyld det foreldrene hadde gjort! Men Gud utvalgte David likevel!

Batseba:
Alle husker vel episoden da David ble forelsket i kona til Uria, og inviterte henne og lå med henne? Han prøvde å skjule det ved å sette Ura fremst i krigen så han ble drept! Ikke bare utroskap, men drap også!

Sønnen de fikk av sidespranget døde. Men David fikk beholde Batseba som sin kone! Det står også at hun var Davids rådgiver. Og senere ble hun mor til Salomo - historiens rikeste og klokeste mann! Batseba og David må ha klart å kvitte seg med skamfølelsen og oppdratt sin sønn til å bli en klok mann!

Maria:
Vi kan ikke si at Maria var en skandale. Men hun fødte i alle fall i uverdige kår! Hun var ung og ikke gift enda - barn før ekteskap! Jesus ble født i en stall! Ikke særlig ærefullt å bli født i krybba til ei ku!

Maria Magdalena:
Maria Magdalena ble befridd fra 7 onde ånder, og hadde rykte på seg for å leve et uverdig liv. Kanskje var hun prostituert? Kanskje hadde hun psykiske lidelser? Kanskje var hun ei spåkvinne?

En ting er sikkert: Hun ble befridd, oppreist og var leder for kvinneflokken som fulgte Jesus. Hun salvet Jesus til "Kristus" - en handling som var forbeholdt ypperstepresten. Og hun gikk med budskapet om Jesu oppstandelse! Og hun er det eneste mennesket Jesus uttrykkelig har gitt ordre om at vi skal fortelle hva hun har gjort for ham! (Matt.26.13)

Kvinnen ved brønnen:
Tenk på kvinnen Jesus møtte ved brønnen midt på dagen. Hun gikk dit på en tid da andre ikke pleide å gå. Ut fra det vi får vite om hennes liv, er det stor sannsynlighet for at hun var plaget av skam, og ikke ville møte andre.

Men Jesus møtte henne med respekt, selv om han visste om hennes syndige liv. Han ba henne om en tjeneste. Selv om hun var Samaritan. Og han benyttet henne straks til å forkynne for hele byen! Hun kastet av seg skyld og skam, og gikk inn i byen og vitnet med stor frimodighet!

Mange andre:
Det sies at det sikreste beviset for at Bibelen ikke er ei oppdiktet bok, er dens ærlighet med alle de menneskelige svakhetene den forteller om. Bibelen er full av mennesker som gjorde grove feil, men som Gud tilga og reiste opp til ny verdighet og ære!

Noah drakk seg dritings! Abraham som to ganger løy om kona si og rømte fra problemene. Tenk på de 11 brødrene som solgte Josef som slave! Moses som drepte, rømte og stammet. Tenk på Peter som bante på at han ikke kjente Jesus! Johannes var en sinnatagg. Paulus som stod bak drap på kristne. Jeg kan ikke nevne dem alle, men les selv!

En ny identitet!

Disse hendelsene gir et innblikk i menneskeskjebner som var skandaløse og ga god grunn til å føle skam! Du vil sikkert finne noen her som hadde et verre utgangspunkt enn du selv! Men når Gud gjenoppretter mennesker, gir han oss en ny identitet!

Vi får flytte vår identitet fra skandaløse og skammelige hendelser over til vår nye identitet som sønner og døtre av Gud! Kongesønner og kongedøtre! Ærefulle titler! Ærefull identitet!

2.Kor.5.17: Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning.
Det gamle er borte, se, det nye er blitt til.

Anbefalt sag: Tilgitt av Hilde Nordvik (hun har vært gjennom skilsmisse, og synger nå med ny dybde)

Først lagt ut: 23.04.2011

Sist redigert: 2110.2012

Tilbake til oversikten