B Ø N N del 2I denne andre bibeltimen om bønn skal vi se nærmere på bønnens innhold og bønnens prinsipper. Hvordan vi skal be for å be rett. Bønnens innhold:1. LOVPRISNING og TAKK er ingredienser i bønnen som ikke bør utelates. Vi skal takke Gud for alt han har gjort, for hva han er og betyr, og ingen kommer noen gang så langt at han ikke på ny og på ny må takke Jesus for det han gjorde for oss på Golgata. Vi skal til slutt i denne bibeltimen se at lovprisning også er en måte å stoppe djevelen på.2. BØNNEBEGJÆR vet vel de fleste hva er. Vi ber om ting vi ønsker Herren skal gjøre for oss, eller gi oss. Her er det viktig ikke å være egoistiske. Da kan det gå som Jakob sier i sitt brev, kap.4 v.3: "Dere ber, men får ikke, fordi dere ber galt: dere vil sløse det bort i nytelser." Alle bønnesvar fra Gud har dypest sett EN hensikt; å tjene menigheten. De personlige ønsker må falle sammen med denne hensikten. Det er viktig å ha mer enn personlige motiver når vi ber om noe, helst bør vi ha dekning for vår bønn ved et eller flere løfter i Guds ord, eller ved Åndens åpenbaring. Dersom vi er i tvil om vi kan begjære noe, må vi heller be om å få se hans vilje først, og inntil da bare legge saken fram for ham. Et eksempel på dette ser vi av Maria i bryllupet i Kana. Hun gikk til Jesus og sa: Joh.2.3 "De har ikke mer
vin" Hun sa ikke "skaff mer vin".
Hun la bare problemet fram for ham, og han selv avgjorde hva han skulle gjøre. Så finnes det en del som begjærer ting som Herren allerede HAR svart på. For eksempel på et møte, at noen ber: "Kjære Jesus, kom og vær med oss her i kveld " det er helt unødvendig, fordi han sier at: "For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der ER jeg midt iblant dem." Det er å tvile på at han snakker sant å be om at han må komme. Takk heller for at han ER til stede. Et annet eksempel er bekjennelse av synd. "Herre, kan du tilgi meg dette ?" Han har lovet å tilgi dersom vi : 1 : Tilgir andre
(Matt.6.14-15)
2 : Gjør opp med andre (Matt.5.23-24) 3 : Bekjenner vår synd for ham ( 1.Joh.1.9 ) Vi har hans ord på at han vil tilgi da. Å be om tilgivelse for samme synd flere ganger er derfor å tvile på Guds ord. Blir du ikke ferdig med en synd etter å ha bedt en gang, så kan du være viss på at det er djevelen som er ute etter å plage deg, og ikke Den Hellige Ånd. 3. FORBØNN er bønnebegjær for andre, for personer, ting, møter eller aktiviteter. De samme prinsipper gjelder her som for personlige bønnebegjær: de må tjene menigheten. FORBØNN FOR SYKE vil jeg nevne spesielt, fordi så mange er ukjent med dette. Jesus helbredet mennesker for å vise Herrens herlighet. Til og med mennesker som ikke kjente ham, helbredet han. Helbredelse av ufrelste skjer for å være et vitnesbyrd så de kan tro på Jesus. Se bare Ap.gj.9.35 hva som skjedde etter at Peter helbredet Æneas: "Alle som bodde i Lod og
Sidon
så ham, og vendte om til Herren."
Vi hører ikke mer om Æneas annet enn at han ble helbredet. At Æneas ble helbredet var ikke det viktigste, men at menneskene kom til tro og ble frelst, og det gjorde de FORDI Æneas ble helbredet. Helbredelse av kristne skjer fordi menigheten ikke er tjent med syke mennesker. Men rent generelt kan vi si at Jesus helbreder fordi det ikke var Gud som skapte sykdommen, like lite som det var han som skapte synden. Både synd og sykdom er en følge av syndefallet, og da Jesus døde, døde han for begge deler. Så det er like naturlig og selvfølgelig å be om helbredelse som om tilgivelse. Se Jes.53.3: "Men han ble
såret
for våre overtredelser og knust for våre
misgjerninger.
Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom." Vi finner i samme bibelvers og i samme setning at han døde for både synd og sykdom. Bønn i tro:Men mange er opptatt av de tilfellene der helbredelsen tilsynelatende ikke skjer. Vår erfaring med at helbredelse ikke alltid skjer må ikke føre til at vi tviler på det som står i Guds ord om at Jesus helbredet alle, og at han er den samme i dag. Ville han at alle skulle bli helbredet da, så vil han det nå. Noen lager lange teologiske utredninger for å tilpasse Bibelen til sine negative erfaringer. Men vi må tro at Guds ord er sannhet, og ikke la erfaringene forandre på dette. Dersom vi holder fast på Guds ord, vil til slutt erfaringene følge sannheten, ettersom troen vokser.Tro ja. Mangel på tro kan hindre helbredelse. Tro er noe som vokser. Den utretter større ting dess mer moden den er. I Matt.17.20 svarer Jesus disiplene på et spørsmål om hvorfor de mislyktes i å drive ut en ond ånd: "Fordi dere har så lite tro ". Det må tro til enten av den som ber for den syke eller av den syke selv. Denne troen er ikke noen prestasjon av oss selv, men den er gitt av Gud, og vi får den ved å vokse i tro. En femåring klarer ikke å løfte 50kg om han strever aldri så mye. Han må pent vente til han har vokst litt, men han har lov å prøve seg, ellers vil han jo aldri finne ut når han klarer det? Noen vil ikke høre om stor eller liten tro. De sier at enten tror man, eller så tror man ikke. Når det gjelder vår frelse er det riktig. Men bibelen selv snakker om stor og liten tro, og at det kan hindre helbredelser. Men denne bibeltimen handler om bønn, så du som vil studere videre på hva bibelen sier om stor og liten tro, kan slå opp følgende skriftsteder: Matt.14.28-31, 15.28, 17.14, Luk.17.5-6, Matt.13.31-32, Rom.12.3, Heb.12.20. Troen kan også bli hindret ved uoppgjort synd. I Jak.5.16 står det: "Bekjenn da syndene for hverandre, og be
for
hverandre,
så dere kan bli helbredet."
Så kan det være vi må be for den syke gang på gang, slik vi skal se i undervisningen om åndelig krigføring. Og sist, men ikke minst; helbredelse behøver ikke være det samme som en undergjerning. Øyeblikkelig helbredelse er ikke bare en helbredelse, men samtidig en undergjerning. Helbredelse kan like godt være en prosess som starter i det øyeblikk man ber og gjøre at kroppen selv overvinner sykdommen, eller at også legemidlene som brukes blir effektive så man blir frisk. Det er viktig å samarbeide med legene ved en helbredelse, fordi de er også gitt oss av Gud, og skjønner seg best på hvordan vi skal trappe ned bruken av medisiner. Mennesker som ikke kjenner til disse ting kommer lett i anfektelser (får problemer) dersom de ikke blir helbredet øyeblikkelig. Dette er helt unødvendig. Vi må være oppmerksom på dette slik at vi tar tid til å forklare dette for den vi ber for. Det trenger ikke å være noe i veien med troen til den som blir bedt for. Oftest kan vi slett ikke finne noen som helst klar årsak til at helbredelsen ikke skjer. Gud elsker den syke, og vi må holde fast på troen på at Gud vil vi skal være friske, og at han kan vende enhver situasjon til noe godt for oss (Rom.8.28). Vi må lære den syke å takke for dette. Lovprisningens makt:Men nå tilbake til LOVPRISNING. Lovprisning er en måte å beseire djevelen på. Han ønsker å gjøre livet surt og vanskelig for oss kristne, men når vi er glade og lykkelige er det et slag i ansiktet på ham. Spesielt dersom vi lovsynger Herren når ytre omstendigheter tilsier at vi ikke har grunn til det. Når Satan forsøker å knekke vår glede og vi allikevel lovsynger Herren, da er det VIRKELIG seier over Satan. Les boken "Guds makt ved lovsang" av Merlin Carothers og se hvor virkningsfullt det er.I Salme 8.3 står det: "Av småbarns og spedbarns
munn har du
reist deg et vern mot dine fiender
for å stanse hver fiende som vil ta hevn." Jesus siterer dette verset i Matt.21.16, men da siterer han slik: "Du
har latt småbarn og spedbarn synge din pris."
Merk deg at Jesus tar denne lange setningen "Et vern mot dine fiender for å stanse hver fiende som vil ta hevn" og siterer den slik:" synge din pris ". Altså kan vi stoppe fienden og hver fiende som vil ta hevn ved å synge Herrens pris! Det er et vern mot Satan å prise Herren! Vær derfor en lovsyngende og glad kristen, la det være et slag i ansiktet på djevelen, og en glede for Herren. Djevelen vil at vi skal gå omkring og uffe og akke oss over vanskeligheter og problemer. Dersom du går og er opptatt med problemene omkring deg er han fornøyd. Men dersom du priser Herren midt i dine problemer, da har djevelen mistet taket på deg, derfor er lovsangen et vern. Dessuten har Gud skapt oss til sin ære, han setter pris på vår lovsang. Åndelig krigføring(se også egen undervisning om emnet):En annen måte å be på som dessverre blir lite benyttet, er BØNNEKAMP I ÅNDENS VERDEN. Vi leser Rom.5.17:
"Døden fikk herredømme
på grunn av ett
eneste
menneskes fall.
Hvor mye mer skal da ikke de eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus, de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave." Ordet "herredømme " kan her også oversettes med herskermakt eller kongemakt. Denne herskende autoritet har vi fått i Jesus, og denne skal vi bruke mot det onde. Vi leser Ef.6.12-13: "For vi har ikke kamp mot
kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter,
mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt." Han sier at det er VI som skal kjempe, det er VI som skal gjøre motstand. Jesus HAR kjempet og vunnet, nå er det vår tur. Jakob sier i sitt brev Jak.4.7:
"Stå Djevelen imot, så
kal han fly fra DERE."
Offiseren i Kapernaum hadde oppfattet dette med å befale sykdom å forlate kroppen. Han sier til Jesus i Matt.8.9: "For jeg
står selv under kommando, men har også soldater
under meg.
Sier jeg til en av dem: Gå! Så går han, og til en annen: Kom! Så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! Så gjør han det." Det står at Jesus undret seg og sa at han aldri hadde hørt maken til tro! Offiseren hadde skjønt at den myndigheten vi som troende har, og som vi så i Rom.5.17, den kan vi bruke til å befale sykdom å gå! Men kan vi snakke til sykdommen da? Ja, Jesus gjorde det. I
Luk.4.38 leser vi: "Han gikk bort til
henne og truet feberen,
så
den slapp henne."
GjentakelserSå skal vi se på nok et prinsipp i bønn, når det gjelder å be gjennom til seier over ting vi har løfter på å få. Det er GJENTAGELSER. Tenk på Israelsfolket da de skulle innta Jeriko. De fikk det løftet at de skulle få byen. De fikk også oppskriften på hvordan de skulle innta byen: De skulle gå rundt den, runde for runde. Men det var bare Josva som visste hvor mange runder de skulle gå. Han sa til folket at de skulle gå rundt byen, og de gikk. Runde etter runde. Men de visste ikke hvor mange runder eller akkurat hva som skulle skje. Gud hadde lovet dem byen, men de fikk den ikke etter første runde, heller ikke etter den 12., men etter den 13. runden falt murene.Når Gud gir oss et løfte kan vi ikke gi opp etter første gang, og så si at: "Det var visst ikke meningen at jeg skulle få dette." Jo, Gud mener alle sine løfter på alvor, men vi må ikke gi opp etter første runde. Hvorfor det er slik er vanskelig å si med sikkerhet, men det er jo sannsynlig at Gud selv vil bestemme tidspunkt. Det kan være han vil teste vår tro eller det kan være ting vi må ordne opp før vi får svaret. Så i tider når vi kjemper i bønn må vi være åpne for at Herren viser oss ting vi må gjøre opp. Hvis du vil ha flere skriftsteder som viser dette om å be flere ganger for samme ting, så les om kvinnen i Matt.15.21-28, der hun tre ganger ber Jesus om helbredelse for sin datter. De to første gangene blir hun avvist av Jesus, men tredje gang svarer han: "Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil " Nok et skriftsted finner vi i Luk.18.1 der står det: "Han
fortalte dem en lignelse om at de skulle be og ikke gi opp".
Så forteller han om enken som stadig gikk til en dommer inntil hun fikk sin rett. Så sier Jesus i v.7: "Skulle ikke Gud hjelpe sine
utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt."
Så vi kan med frimodighet kjempe og be runde etter runde inntil vi får det vi ber om, når vi har Guds løfter på å få det vi ber om. Manus fra: |