DEPRESJON

(Fritt fra boken "Hvordan overvinne depresjon" av Tim LaHaye)

Hør artikkelen opplest, ca. xx min (ikke innlest)

Symptomene

Som regel vil en person selv si at: "Jeg er deprimert." Men man kan også oppdage depresjon ved å registrere en eller flere av følgende symptomer.
(NB! Noen av symptomene kan også forekomme ved andre tilstander som sykdom eller søvnmangel)

Uregelmessig søvn, særlig når det ikke har vært vanlig før.
Mangelfull tiltakslyst, alltid trett og uopplagt.
Forstyrrede spisevaner, uregelmessig spising, matlysten er borte.
Kan også føre til trøstespising som gir overvekt.
Tap av seksuallyst, hos kvinner kan mens utebli.
Mister interessen for personlig hygiene, hår og klær.
Tilbaketrukkenhet, samvær med andre gir ingen glede.
Humor og munterhet virker irriterende.
Har tilsynelatende ubegrunnede gråtetukter, eller man føler trang til å gråte.
Fiendtlig, negativ, sårende mot seg selv og andre. Hos barn og unge: opprør og hærverk.
Lett irritable over bråk, musikk og andres henvendelser.
Øket angst for mørke, ensomhet og død.
Håpløshet, fortiden har bare vonde minner, nuet er en lidelse og fremtiden gir intet håp.

Årsakene

Det er en rekke kjente utløsende faktorer til depresjon. Felles for dem er at de kan spores tilbake til en følelse av skuffelse, urettferdighet eller avvisning. Som typiske utløsende årsaker kan vi nevne følgende 16, i nokså tilfeldig rekkefølge:

Tap av elsket person. Man føler at man ikke har noen å elske lenger.
Livet blir meningsløst uten denne personen.
Følelsen av å bli avvist eller sviktet av en elsket person.
Dette gir en følelse av ikke være verdt noe.
Mangel på mål (se også 4 og 15).
Dersom man ikke har mål arbeide imot føles livet meningsløst, og man føler en tomhet.
Avsluttet prosjekt. Mange har en tendens til bli deprimerte etter at de har nådd et lenge etterlengtet mål. Den glede og tilfredsstillelse de trodde de skulle få, blir kortvarig.
Dette er egentlig et utslag av forrige punkt: mangel på mål.
Deltagelse i enkelte typer meditasjon, spiritisme, østerlandske religioner
eller samiske religiøse ritualer.
Leve i synd, leve i en situasjon man vet ikke er rett. Man får skyldfølelse og selvforakt.
Det kan også gjelde uoppgjordt synd.
Være utsatt for andres forbannelse, eks. samisk ganning.
Økonomiske problemer og arbeidsledighet.
Endringer i familieforhold, bosted, jobb
Skuffelse over uinnfridd forventning, enten fra andre, eller seg selv.
Man blir bitter mot seg selv og andre.
Lavt selvbilde. Man aksepterer ikke seg selv, tror ikke man er verdt noe,
tør ikke ta initiativ, blir passiv og deprimert over sin egen mangel på produktivitet.
Stille urimelige krav til seg selv, eller urimelig sammenligning med andre.
Nedsatt yteevne, enten av alderdom, sykdom eller handikapp.
Man føler at man er mindre verd, nå som man yter mindre.
Overanstrengelse, mangel på søvn, mat eller vitaminer, nedsetter yteevne og motstandskraft.
Helligdagssyndromet. Når ferie og helligdager er over, kommer ofte depresjon. Dette skyldes to ting. For det første kan det være man hadde overdrevne forventninger som ikke ble innfridd. For det andre er det at denne tiden var et mål, og at dette målet nå ikke er der. (se pkt. 3)
Fanget av omstendigheter. Det kan være man føler at ektefelle, barn, hjem, jobb eller andre forpliktelser er et fengsel som fratar en friheten til leve som man vil.

Kvinner og depresjon

Kvinner har tre grunner til depresjon som menn ikke har.

Menstruasjon. Under denne blir kroppen utsatt for hormonelle forandringer, samtidig med fysisk smerte. Dette nedsetter motstandsevnen mot motgang og belastning. Det viser seg at plagene er avhengig av om de forventes eller ikke. Kvinner som vanligvis har store plager kan gå gjennom en periode nesten ubemerket dersom de er opptatt av noe som engasjerer dem. Dette er ikke bare fordi tankene avledes, men hormonproduksjonen styres av forventningen til at plagene skal komme.
Svangerskap og fødsel. De første månedene i et svangerskap utsettes kroppen for store hormonelle og fysiske forandringer, som gjør kvinnen lettere deprimert, irritabel og ustabil. Angsten for smertefull fødsel og ansvaret for barn kan særlig påvirke førstegangsfødende. Etter fødselen er kroppen tappet for energi. Hun oppdager at barnet ikke bare er en deilig liten myk skapning som trenger henne, men også er en krevende, illeluktende, hensynsls løpsk vekkerklokke. Hun kan hate den lille fordi den krever mer enn hun makter, og så hater hun seg selv for å hate sitt barn som hun elsker. Disse følelsene sliter henne omtrent i stykker. Hun blir fortvilet og nedfor. I en slik situasjon må mannen opptre klokt. Han må forstå at hennes urimelige krav og beskyldninger er fortvilte rop om hjelp, og ikke bli sur eller ta igjen, men heller ta sin tørn.
Overgangsalderen. Igjen kommer hormonproduksjonen i ubalanse, og hun får hetetukter og svimmelhet. Men graden av dette avhenger også av forventningene. Avslappet forventning minsker hormonubalansen og gjør perioden lettere. Hun bør også tenke over at mange kvinner får et bedre seksualliv etter denne perioden enn de hadde før.

Depresjon og alder

Årsakene til depresjon er til en viss grad aldersavhengig, fordi man lever under varierende omstendigheter avhengig av alderen. Men også helse og fysisk styrke innvirker på hvordan man makter å takle motganger. Her vil jeg dele opp i omtrentlig ti-års grupper.

Inntil 10-12 årsalderen er ikke lengre depresjoner vanlige. Men mangel på kjærlighet kan gjøre barn sårbare. Foreldres eller søskens død og skilsmisser i denne perioden kan skape farlige depresjoner. Men det er klart at skilsmisse kan være bedre enn et hjem i krangel og fyll. I denne tiden, spesielt de 3-4 første årene, dannes grunnlaget for selvfølelse og personlighet. Får man ikke bygget opp sin selvfølelse ved oppmuntring og kjærlighet i denne tiden, blir man mindre i stand til takle motgang senere, og blir dermed mer disponibel for depresjon senere i livet.
Tenårene er en tid med store forandringer i kroppen. De unge skal venne seg til en kropp som blir voksen, mens de ofte er barn i sitt tankeliv. Seksuelle følelser våkner og skal utforskes. De kan falle i synd, og bli plaget av skyldflelse og selvforakt. Før-ekteskapelig sex kan forstyrre seksuallivet deres i ekteskapet senere, som gir nye grunner til depresjon. Kjærlighetssorg kan også bli alvorlig, fordi de føler seg avvist av den de elsker. Løsrivingsprosessen fra foreldrene fører også ofte til konfrontasjoner, og de kan miste den varme kontakten fra de menneskene de elsker mest. Dette kan gi dem følelsen av å bli avvist og sviktet. Ettersom de skjønner at de selv er skyldige, kommer selvforakt i tillegg, og de kan utvikle opprør. Dette kan føre til pøbelstreker, misbruk av rusmidler, lek med døden og selvmord. Tapet av ømhet fra foreldre kan også føre til at de forsøker å erstatte dette med sex. Det er viktig at foreldre forstår dette og ikke slår for hardt ned. De trenger fortsatt en klem!
Etter at man gifter seg, kommer ofte en depresjonsperiode. Dette har flere årsaker. Man har passert et mål, man oppdager svake og ubehagelige sider ved ektefellen, kvinnen kan ofte ha fysiske ubehag i seksuallivet de første ukene, og begge opplever seg mislykket og skuffet. Så kommer svangerskap og fødsel, der mannen føler barna som konkurrenter, og de blir tappet av overskudd pga. krevende barn. Dette gir lett utslag på det seksuelle området, som mange påstår er "ekteskapets barometer". Så kommer økonomiske bekymringer i en etableringsfase i tillegg. Redningen er at menneskene da er i sin sterkeste alder til å tåle dette presset.
Utover i 30-rene er den vanligste årsaken til depresjon problemene foreldre har fordi de har tenåringer i huset. Ellers er ikke denne alderen særlig utsatt for depresjon.
I 40-årsalderen er det to ting som hovedsakelig utløser depresjon. For det første flytter barna ut, og spesielt hjemmeværende mødre vil føle at det ikke er bruk for dem lenger. For det andre begynner man å merke at formen har snudd, både med tanke på fysisk utholdenhet og seksuell yteevne. Kvinner kan bli deprimerte etter døtrenes bryllup. Ettersom mannens seksuelle yteevne avtar og han ikke klarer vise sin kone ømhet på annen måte, kan hun lett søke ømhet hos andre og bli et bytte for andre menn. Mannen tror han kan bevise sin manndom ved søke nye spennende jaktmarker. Denne perioden er derfor sterkt belastet med utroskap og skilsmisser, og den uro og utrygghet som følger med. At ungdommens ynde blekner kan også føre til depresjon her.
Når de 50 er passert er de fleste stormer ridd av. Men de som ikke har klart å tilpasse seg til en lavere yteevne vil gjerne stresse og overbelaste seg selv inntil de får et krakk. Andre igjen mister gløden fordi de merker at yteevnen er nedadgående, og føler seg mindre verd.
60-årene er tiden for pensjonering, og de problemer mange har med å tilpasse seg en tilværelse uten faste arbeidsrutiner. Man merker at yteevnen avtar og fortviler over at man ikke strekker til som før. De føler seg kanskje som snyltere. Dersom de ikke klarer å se at den trygd de får er penger de selv har arbeidet for og betalt inn gjennom et aktivt arbeidsliv, kan denne tanken gi dem skyldfølelse og depresjon. Mangel på meningsfylt aktivitet kan også gjøre dagene meningsløse og deprimerende.
I 70-åra må man regne med, om ikke det har skjedd før, at en av ektefellene dør. Tapet av den man elsker kan gjøre at den andre dør kort tid etter. Tomheten og ensomheten kan ta bort all glede, og det eneste de kan er å synes synd på seg selv. Mange blir også syke og får plager og nedsatt bevegelighet. Dette passiviserer dem, med påfølgende følelse av meningsløshet.
Det sies at de som blir over 80 år blir det fordi de ikke har vært plaget av depresjon tidligere i livet. Da blir de heller ikke så lett deprimert i høy alder. Men følelsen av å være en belastning for andre og ikke kunne yte så mye selv kan også føre til tristhet og depresjon.

Depresjon og mennesketype

Vi kan dele menneskene inn i 4 temperaments-typer. De fleste av oss tilhører i hovedsak en av gruppene, men har gjerne trekk fra en eller to av de andre. Hver type har verdifulle egenskaper, og typiske svakheter.

Sangvinikeren er den kvikke, temperamentsfulle typen. Han er varm, medfølende og lever seg lett inn i andres sinns-stemninger. Han er ofte selskapets midtpunkt med et uuttømmelig lager av historier. Han er spontan, og handler mer etter følelser enn etter tanke. Han blir godt likt, og unnskyldes gjerne med at "han er bare slik". Han lever i nuet, og bekymrer seg ikke så lett for framtiden. Fordi han som regel ikke tenker så dypt, unngår han gjerne bli deprimert. Sangvinste mennesker blir lett forelsket, og de mer rolige temperamentene blir lett forelsket i de sprudlende, kvikke typene de er.

Men hans rastløshet og manglende vurdering av kapasitet fører ham ofte ut i uproduktivt mas, for han tar gjerne på seg mer enn han rekker å utføre. Han glemmer avtaler og er rotete. Selv om han er spøkefull selv, blir han lett fornærmet av andres bemerkninger, og kan fort svinge fra munterhet til sinne. På grunn av sin pratsomhet dominerer han gjerne slik at andre ikke slipper til. Fordi han handler mer på følelser enn tanke, har han ofte svak karakter, og henfaller lett til laster og uvaner. Om du forsøker overbevise ham om noe, er han enig med det samme, men når du snur ryggen til har han glemt hva du sa. Og på grunn av de lette forelskelsene og den rotete væremåten, gjennomgår de ofte kjærlighetssorg og konflikter.

Men dersom Den Hellige Ånd får styre ham, kan han utrette meget. Apostelen Peter var typisk sangviniker.

Kolerikeren er den viljesterke, optimistiske ledertypen. Han fullfører som regel det han starter på, fordi han gjennomfører sine prosjekter, koste hva det koste vil. Han er utadvendt, men ikke så intens som sangvinikeren. Han har alltid flere prosjekter gående, og når ett er ferdig dukker nye planer opp. Han blir ikke så lett deprimert, fordi han har alltid noe meningsfylt å gjøre. Hans selvsikkerhet gjør ham lite sårbar for andres kritikk. Om noen skal sies være den fødte leder, så er det kolerikeren. Og usikre typer faller lett for den tryggheten de utståler!

Men han er innbilsk, og hard mot andre. Han er det temperament som har minst følelser, og kan virke kynisk og hard. Det eneste som ser ut til å føre ham ut i depresjon er når han ufrivilleg tvinges til uproduktivitet, som arbeidsledighet, sykdom eller når han går av med pensjon. Og på grunn av stahet og lite følelser kan forhold ryke.

Han har vanskelig for innse at han trenger Gud, og selv som troende har han lett for tro at han kan klare det meste uten Gud. Derfor uteblir ofte fruktene, og det kan gjøre ham mismodig. Men når han stiller seg til rådighet for Herren, blir han et effektivt redskap. Paulus var typisk koleriker.

Melankolikeren er den mest følelsesrike av de fire typene. Han er ofte kunstnerisk begavet, og har en rik sans for detaljer og framsiktig planlegging. Ingen kan nyte opplevelser som ham, og når han har det bra kan han yte enormt mye. De fleste store kunstnere, musikere, filosofer og oppfinnere har vært melankolikere.

Men dessverre er han også den mest utsatte for depresjon. På grunn av sin evne til tenke framover, ser han lett masse problemer og bli lett pessimistisk. Han stiller gjerne urimelige krav til seg selv og andre, med påfølgende skuffelser. De blir ofte kritiske til alt, blir avhoppere og samfunnskritikere.

Men på grunn av deres evne til å tenke dypt og logisk, kan de ta imot undervisning om depresjon og anvende den til sitt beste. De kan også forstå andre og bli utmerkede omsorgsmennesker.

Flegmatikeren er den rolige, hyggelige, uforstyrrede typen. Gjerne vittig, og kan fortelle vitser så andre dåner av latter, uten selv å foretrekke en mine. Han er avbalansert, rolig, og samarbeidsvillig. Han er følelsesstabil, og virker alltid glad og fornøyd. Hans rolige vesen gjør ham til en fredsstifter, og han egner seg derfor godt som rådgiver eller diplomat. Han tenker før han handler, og arbeider derfor ofte effektivt. På grunn av deres fredelige natur, blir de ofte gode ektefeller. En flegmatiker kan leve hele livet uten at noen har sett ham sint.

Men hans rolige vesen kan lett gi seg utslag i treghet og latskap, og han engasjerer seg bare i den grad han må. Han betrakter verden omkring seg som om den ikke angår ham. Han kan være konservativ og liker ikke forandringer. Derfor har han en tendens til å bli sta, gjerrig, og handlingslammet. Mange flegmatikere blir ikke gift fordi de mangler initiativ.

Men selv om de kan være gode ektefeller vil de lett kunne bli dominert og utnyttet, og da kan de bli svært ulykkelige. Men de blir sjelden langvarig deprimerte.

Kombinasjoner:
Mennesker av samme temperament gifter seg sjelden med hverandre. De fleste søker sider hos sin kjæreste som de selv mangler, og da blir det lett til at de faller for et motsatt temperament. Men etter en tid oppdager de at dette har sine svake sider og det kan bli uoverensstemmelser. Den koleriske kvinne finner ut at hennes flegmatiske, rolige, fredsommelige kjæreste blir en mann uten initiativ og pågangsmot, slik hun selv er. Dermed begynner hun lett kommandere ham. Han lyder for holde fred, men føler seg tråkka på og sett ned på av sin kone.

Den melankolske, litt stillferdige og usikre gutt forelsker seg lett i den sprudlende, aktive, sangvinske jenta, men oppdager senere at hun er rotete, slitsom til å prate andre i senk, og lett fornærmelig.

Selvforsvar

Menneskene har innebygget en forsvarsmekanisme mot depresjon, men den fører dessverre til at situasjonen forverres. Fordi depresjon ofte kommer av avvisning fra elsket person, eller tap av elsket person, reagerer vi ofte slik at vi tviholder på kontakten, eller gjør ting for tiltrekke oss oppmerksomheten fra vedkommende. Barn henger i morens skjørtekant, eller blir bråkete og gjør gale ting for bli lagt merke til. Unge tyr til sex for å erstatte foreldrenes varme, og blir opprørske for å tiltrekke seg oppmerksomhet. De leker gjerne med døden for å få høre at foreldrene er redde for dem.

Voksne kan prate så intenst at de ikke er til slippe unna, fordi de prøver holde kontakten. De tror de blir likt ved å fremheve sine fantastiske egenskaper, men skjønner ikke at det å lytte til andre er mye viktigere for å bli likt. Noen blir meget gavmilde, for å gi andre en følelse av takknemlighetsgjeld, som skal knytte dem til seg. Men resultatet blir at folk føler seg skyldige og ubekvemme i deres selskap. Menn tøffer seg gjerne med rått snakk, mens kvinner kan kle seg og oppføre seg utfordrende for å få oppmerksomhet. Egentlig er dette uttrykk for usikkerhet og angst for ensomhet.

Noen igjen blir hypokondere, og spiller på sin sykdom og plage for å få oppmerksomhet og medfølelse, mens andre gjør seg hjelpeløse. De krever hjelp til ting de kunne klart selv, som klesvask, koppvask og matlaging.

Det sørgelige resultat av frykten for bli ensom er at de gjør ting som skyver andre fra seg, og dermed blir de ensomme. Ensomhet er ikke bare en årsak til depresjon, men depresjon fører ofte til ensomhet.

Sinne og depresjon.

Sinne og bitterhet følger gjerne med depresjon. Følelsen av fornærmelse, skuffelse eller avvisning finner noe å legge skylda på. Den deprimerte blir bitter og sint på personer eller samfunnet, og de viser dette i negative tanker, ord, holdninger og handlinger overfor de "skyldige". De blir kritiske, dømmesyke og hatske mot andre. Ofte går ikke dette bare ut over de skyldige, men tilfeldige og uskyldige blir gjenstand for deres kritikk, surhet og sinne.

Resultatene av dette sinnet blir en smitteeffekt og en belastning for omgivelsene. Den bitre opplever å bli enda mer avvist fordi ingen trives i hans nærvær. Og slik går sirkelen videre fra vondt til verre, og hans bitterhet rammer ham selv mest av alle.

Praktisk forebyggende og ettervernende tiltak:

Kjærlighet

Vi så at tap av elsket person, eller avvisning fra elsket person er de viktigste årsakene til depresjon. Selv om de som opplever dette kan finne trøst i at Gud alltid er nær, må de finne venner som kan erstatte tapet. For barn pleier man å finne fosterhjem eller adoptivhjem; barn har jo ikke muligheten til å klare seg selv. Men behovet for noen som elsker seg, og som man kan elske tilbake, er like stort hos voksne.

Både for å forebygge og som ettervern mot depresjon er det derfor meget viktig at en person blir elsket, og har noen å elske. I dagens sex-fokuserte samfunn tror mange ensomme at sex vil tilfredsstille deres behov. Derfor kan de søke tilfeldige bekjentskap som har kort varighet, og følelsen av avvisning bare øker. I tillegg kommer skyldfølelse og selvforakt.

Mange kristne tror visst også at ensomhet forsvinner dersom man er omgitt av mennesker, og de skjønner derfor ikke hvorfor noen som har gått på menighetens møter i flere år kan føle seg ensomme. Men ensomhet er å ikke ha noen som kjenner sine indre tanker og følelser, noen man føler man kan gå til betro seg. Som tidligere sagt er ensomhet ofte et resultat av depresjon, og personen har en oppførsel og væremåte som ikke frister noen til ta kontakt, derfor blir de utenfor. Dersom menigheten har en hyrde som er salvet av Herren, vil han oppdage disse ulykkelige menneskene og gi dem noen gode råd.

Mange prøver løse dette ved putte dem inn i ei lita gruppe, f.eks. bønnegruppe. Dette kan gå bra dersom det var usikkerhet eller at personen var ukjent i menigheten som førte til at vedkommende var litt utafor. Men var det depresjon, vil det bare føre til at vedkommende blir en belastning for gruppa, og han vil sannsynligvis bli utfrosset. Dermed har en ny avvisning skjedd, og depresjonen bare øker. Først etter at vedkommende har fått hjelp for sin depresjon, kan ei slik gruppe fungere som ettervern.

"Lediggang er en rot til alt ondt"

Nå er det ofte slik at depresjon kommer til syne først når flere utløsende årsaker dukker opp samtidig. Nest etter tap av, eller avvisning fra elsket person er mangel på mål og meningsfylt aktivitet hyppigste årsak til depresjon. Følelsen av meningsløshet og tomhet, ingen ting se fram til. Alle andre årsaker til depresjon kan lett gi seg utslag i en slik situasjon hos en person som ellers ville klart seg uten bli deprimert.

Dette viser viktigheten av at en person har noe meningsfylt å gjøre. Dersom en person har noe meningsfylt å holde på med, og han får anerkjennelse for sin innsats, kan han tåle adskillig trykk fra andre depresjonsfaktorer uten å henfalle i depresjon. Dette er meget viktig å være klar over både som forebyggende tiltak, og som ettervern for de som har vært deprimert. Særlig gjelder dette mennesker som også har ligget under for misbruk av rusmidler. Dersom de ikke kommer inn i en meningsfylt hverdag, kan du være sikker på at mismotet driver dem til en sprekk.

For mere praktiske råd mot depresjon, les min nye artikkel om depreson

Manus fra: ca. 1990 Forkortet noe: 21.10.11

Sist revidert: 02.04.13

Tilbake til oversikten