Depresjon

Hør artikkelen opplest, ca. 14 min
(OBS! Huskelistene nederst er ikke lest inn.)

De fleste er deprimerte av og til. Som regel går det over av seg selv, og det er helt ufarlig.
Depresjon er en vanlig, nødvendig og ufarlig del av en sunn sorgprosess.
(Klikk linken og les egen artikkel om sorg, for sorg og depresjon går oftest hånd i hånd)

Fanget i omstendigheter

Mens jeg vil si at sorg handler om reaksjoner på tap, så handler depresjon i tillegg om å føle seg fanget i omstendigheter. Og hvis man føler seg "varig" fanget og ikke ser noen utvei, slik at gleden over livet blir borte, da er man kommet inn i en usunn depresjon som man trenger å gjøre noe med.

Det er mange omstendigheter som kan gjøre at vi føler oss fanget - at vi ikke ser noen utvei. Det kan være fysiske eller psykiske lidelser, langvarig og livstruende sykdom, tap av ektefelle, barn, foreldre eller venner - ved død, skilsmisse, flytting eller svik. Det kan være arbeidsledighet, ufrivillig ensomhet, dårlig økonomi, tunge forpliktelser. Eller ting man har gjort og angrer på, men som er ugjenkallelig.

I det hele tatt omstendigheter man ikke kan påvirke eller forandre, og som gjør livet vanskelig. Dette blir så stort at det blir vanskelig å glede seg over livet. Situasjonen er gledesløs, og man gleder seg ikke til framtiden. Nåtiden er mørk og framtiden tenner intet håp.

Sett ord på det!

Det første man må gjøre er å sette ord på de faktiske omstendighetene. Hva er det som hindrer meg til hva, og som gjør at jeg føler det slik. Gjør det til "ditt". "Slik har jeg det fordi....."

Det er meningsløst!

Ikke søk etter en "mening" med situasjonen slik den er akkurat nå. Hvis du tror at Gud ønsket dette, blir du bare bitter på Gud. Denne verden ligger i det onde, og Gud har i sin kjærlighet gitt menneskene en fri vilje. Frihet til å gjøre etter hans vilje, eller mot den! Og Gud griper ikke inn for å stoppe alle som gjør imot hans vilje - da måtte han jo ta den frie viljen fra oss alle! Resultatet blir at det går ut over både "skyldige" og "uskyldige". Kanskje du er helt uskyldig? Verden er ikke rettferdig! Gud har ikke noe mening med at det skulle bli slik! Så begynn med å "frikjenn Gud", hvis du skjønner.

Salme 103.10: Han gjør ikke gjengjeld for våre synder,
han lønner oss ikke etter vår skyld.

En annen sak er at Gud kan vende alt til det gode for den som elsker ham. Men det betyr ikke at det var hans vilje at det skulle bli slik. Det kan ta tid før man skjønner hva godt det kan komme ut av en deprimerende situasjon, men la det likevel tenne et håp om at det kanskje ligger noe godt å venter lenger fremme!

Job var gjennom tøffe prøvelser. Job hadde en god venn som het Elihu. Etter at de tre første vennene hadde sagt mye dumt som bare trykket Job ned, sa Elihu blant annet:

Job.35.14 Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham!

Job mistet alt han eide og ble alvorlig syk - men vi vet at Gud reiste ham opp og gjorde ham dobbelt så rik! Så mist ikke motet! Kanskje har Gud andre planer for å vende din situasjon til noe godt!

(Les artikkel om Hvorfor tillater Gud?)

Tilgi!

Slutt å fokuse r på hvem som er skyld i dette. Det kan være begått mange feil av mange, som til sammen skapte denne situasjonen. Eller det kan være tilfeldigheter som ingen egentlig er skyld i. For hvis man fokuserer på skyld, finner man aldri noen løsning. Det spiller ingen rolle om vi peker ut syndebukker, oss selv eller andre - situasjonen forblir den samme!

Jeg har en egen artikkel om tilgivelse. Kort sagt må du sette deg selv i frihet ved å tilgi deg selv og andre. Bitterhet og hat løser ingen ting. Det bare formørker ditt sinn og øker depresjonen.

Hvis du tror at du kan skape skyldfølelse og på den måten hevne deg over de du mener har skylda for din situasjon, så bør du tenke over at det går verst ut over deg selv. Og det er ikke sikkert de du anklager bryr seg det minste om at du anklager dem. Kanskje det tvert imot gir dem en følelse av å ha makt over deg?

Det å se at tilgivelse er å ta makten fra de som har behandlet deg urett, er en viktig nøkkel for å klare å tilgi og bryte depresjonens makt! Det er mulig noen trenger å bli stilt til rette for sin ugjerning ved anmeldelse eller en konfrontasjon. Men å gå å bære på bitterhet og anklage ødelegger deg selv, og er ikke verdt strevet - for det skaper ingen ting!

Hebr. 12.15: "Se til at ingen går bort fra Guds nåde!
La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade så mange blir forgiftet."

Husk også at du kan ha tilgitt en person selv om du overfor en venn eller sjelesørger setter ord på hva denne personen har påført deg av ubehag. Dette sier jeg ut fra erfaring med folk som ikke tør snakke fordi de ikke vil anklage eller fordømme andre. Det går an å sette ord på det du har opplevd uten at det betyr at du anklager er bitter, eller ønsker å spre sladder! Du må få sette ord på hva du har opplevd for din egen del!

Forsoning

Å forsone seg med en situasjon er ikke det samme som å "godta" den. Du sier ikke at dette er "godt". Men du må innse at slik er det og slik kommer det til å bli. Det betyr at du må slutte å kjempe mot det. Slutte å bruke krefter på det umulige. (Se egen artikel om forsoning)

Den vanskeligste bøygen for å komme ut av depresjon, er ofte at grunnen til mismotet er der fortsatt. Du ønsker så gjerne at ting og omstendigheter skal forandre seg slik at grunnen til depresjonen skal forsvinne! Du klarer ikke tanken på å være glad, slik omstendighetene er. Og når det ikke skjer forandring, sitter du fast!

Det virker som den deprimerte tror at depresjonen i seg selv skal tvinge omstendighetene til å forandre seg. De kommer i en slags umulig ønskeverden. De er kanskje redd for at dersom de slutter å være deprimert, så er sjansene mindre for at omstendighetene skal forandre seg. Tro meg: De kommer ikke til å forandre seg uansett om du graver deg ned i depresjon resten av livet!

Noen synes kanskje også et det er "uanstendig" å bli glad igjen etter det som har skjedd. Man føler seg på en måte "forpliktet" til å gå med sorg og depresjon. Kanskje fordi man gjorde en feil.

Du bør finne en person du kan snakke ut med om dette. En person som forstår depresjonens mekanismer og som kan hjelpe deg til å tenke rett! En venn, legen, en sjelesørger elle psykolog.

Nytter det å be?

Det er mulig å be til Gud at han skal tale til mennesker om forandring og omvendelse. Gud kan også forandre på andre ting. Så bønn kan øke sjansene. Men Gud tvinger ingen.

Veldig ofte henger folk fast i urealistiske forventninger som bare binder dem fast i en vond sirkel, som er: bønn med forventning - og påfølgende skuffelse. Man må være villig til å slippe ting for å komme fri! Ofte skal man rett og slett legge det i Herrens hender og så slutte å be og tenke på det! Gud er ikke glemsom.

Forsvarsmekanisme

En annen side ved dette som kanskje ikke bare gjelder depresjon, det er en slags forsvarmekanisme eller en form for skjult kommunikasjon for å beskytte seg mot forventninger man ikke takler.

La meg bruke meg selv som eksempel. På grunn av smertene og bivirkningene av dem, har jeg så nedsatt yteevne at jeg er 100% uføretrygdet. Hvis jeg hadde gått omkring med en forvridd mine og gjespet og klaget på hvor svak og sliten jeg føler meg, så hadde folk kanskje bedre forstått hvorfor jeg har mine begrensninger..

Men jeg nekter meg selv å bli deprimert eller gå omkring å skape dårlig stemning og gi folk en følelse av hjelpeløshet fordi det ikke er noe de kan gjøre. Jeg nekter meg selv å henfalle i selvmedlidenhet, og jeg har forsonet meg med smertene - så jeg kan med handa på hjertet si at jeg har et fantastisk godt liv!

Men jeg forstår også at folk har vanskelig for å skjønne hvordan jeg egentlig har det. At jeg må si nei eller trekke meg unna etter et par timer samvær, når jeg smiler og er munter.

Så jeg forstår at noen synes det er enklere å bare la følelsene få uttrykk slik at omgivelsene forstår litt mer hvordan man har det! Og husk at i en sunn sorgprosess så vil det være både naturlig og rett. Men her snakker jeg om å komme seg ut av en langvarig og usunn depresjon!

Men å henfalle til å framtre som derimert er et tveegget sverd. For selv om det er meget forståelig, vil det både trykke en selv lengre ned, og folk vil trekke seg unna, for de orker ikke å forholde seg til en slik person i lengre tid. Den deprimerte blir ensom og enda mer deprimert. Dette er en vond og vanskelig sirkel å bryte, derfor trenger vi hjelp!

Falskhet?

Du synes kanskje dette minner om å dra seg etter håret eller å være falsk? Jeg vil heller si at jeg velger å leve slik jeg vil i stedet for slik jeg føler. Jeg har avsatt følelsene som sjef i mitt liv - de er nyttige tjenere og rådgivere - men de er ikke "statsminister". Hva er mitt samme "jeg"? Er det mine følelser, eller min vilje? Jeg har bestemt meg for at det er min vilje som er mitt sanne jeg og som skal få bestemme i mitt liv! Jeg vil lytte til følelser, men ikke la dem avgjøre. Jeg vil framstå slik jeg selv ønsker å være, i stedet for å la depresjon ødelegge mitt liv!

Jeg har hatt god hjelp av Kognitiv Terapi. Der har jeg lært at jeg kan kontrollere mine følelser ved måten jeg tenker på - bortsett fra de rent fysiske plagene da, selv om det der også finnes nyttige tips. Jeg har lært meg å være bevisst på hva jeg fokuserer på og å tenke over alternativene og følgene av måten jeg velger å tenke på. Og da har jeg kommet til at det er bedre at folk ikke forstår mine begrensninger, enn at jeg sprer dårlig stemning og mister venner.

Det er sikkert helt andre grunner til at du sliter med å få fram smilet og gleden i livet. Men tenk over følgene! Synes du ikke prisen du betaler ved å gå rundt å være deprimert er urimelig høy? Var det ikke bedre å gi blaffen i omstendigheter og at enkelte misforstår, og heller velge et liv med løftet hode?

Se framover!

Det er sikkert sant at omstendighetene fortsatt er ubehagelige og til å grine av. Men når du skjønner at du bare plager deg selv ved å fokusere på dem, vil du snart forstå at det eneste du kan gjøre er å se framover! Ikke fokuser på det umulige, men finn mulighetene! Finn løsninger og ting du kan i stedet for å sørge over det du ikke kan. Se hva andre i din situasjon har gjort. Se hva du kan få til på tross av omstendighetene!

Jer.29.11: For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren,
fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.

Ta ansvar for eget liv

Det kommer ingen og fjerner de ubehagelige omstendighetene du lever i! Du kan håpe det, ønske det, kreve det - men det skjer ikke! Du må ta ansvar for ditt eget liv og gjøre noe med det selv!

Husk at ansvar er ikke det samme som "skyld". Det hjelper ikke å peke på hvem som var skyld i at det ble slik. Det eneste som er sikkert, er at det er ditt eget ansvar å gjøre noe med det for å komme deg videre i livet! Mange deprimerte lever i en apatisk og urealistisk venting på at noe eller noen skal komme og fri dem ut fra dette. Den du venter på er bare deg selv! Du selv er den eneste du kan stole på vil gjøre noe!

Det er klart at du trenger Herrens kraft for å klare det, men ikke sett din lit til mennesker eller tro at Gud bare fikser ting uten at du må ta tak i det selv. Så avsett følelsene som sjef i livet ditt, og la viljen ta over. Og bestem deg for at du skal få det beste ut av det! fra nå av

Se også egen artikkel som tar opp ulike grunner til at folk kan bli deprimert.

Huskeliste for hjelp til selvhjelp:

Punktene nedenfor er forkortet og fritt gjengitt fra boken "Hvordan overvinne depreson" av Tim LaHaye
1. Ta imot Jesus som frelser og venn, og gå regelmessig på samlinger der ordet forkynnes.

2. Lev i Ånden. Fokuser på Jesus og din oppgave i Hans tjeneste i stedet for egne ønsker. Ikke hva Jesus skal gjøre for deg, men hva du kan gjøre for Ham. Legg avgjørelser fram for Gud i bønn, og lytt etter svaret i ditt hjerte. Tro at Gud vender alt til det gode, vær takknemlig!

3. Tilgi de som sårer oss og bli kvitt bitterhet og følelsen av å være et offer. Prøv å få til forsoning og vise ny tillit til de som har såret deg, hvis mulig.

4. Vær alltid positiv. Unngå folk som klager og kritiserer. La deg oppmuntre av de som er positive.

5. Søk først Guds rike. Fra å tenke ego til å tenke hva som er Guds gode vile. Ikke la lysten på ting styre, men hva som er tjenlig for at du kan leve for Herren.

7. Gi deg til Gud for å tjene mennesker. Det er et bedrag å tro at lykken kommer av å få egne ønsker oppfylt. Du er et redskap i Guds hånd for å gi mennesker det Han vil gi dem. Derfor vil du også kjenne en himmelsk glede ved å gjøre det!

6. Forny sinnet hver dag. Les i Bibelen eller annet åndelig stoff hver dag. Sørg for at din ånd får daglig næring.

7. Be skapende bønner hver dag.

Takk Gud for at har skapt deg med alt du behøver for å utføre de oppgaver Han kaller deg til
Takk Ham for at Han arbeider for å styrke deg og ta bort dine svakheter.
Takk Gud for at alt du har bekjent er tilgitt, hvis bebreidende tanker skulle dukke opp.
Takk Gud for at Han gir deg de krefter du selv mangler.
Se på deg selv som den personen du ønsker å være,
og takk Gud for at Han sørger for at det blir virkelighet.
Sett deg konkrete mål og bekjenn for Gud at du ved Hans hjelp vil nå dem.
Takk Gud for at Han gir deg alt du trenger for et lykkelig liv, for ting blir slik du tror!
Be Gud vise deg hva du kan gjøre for andre eller i menigheten.
Takk Gud under alle forhold - ikke for forholdene, men for det Han vil gi deg gjennom dette! Takk først for alt som er synlig, deretter for at Han vil vende alt det vanskelige til velsignelser for deg. Hver gang du ber, takker du for noe du har, før du ber om noe.

Hjelpe en deprimert venn:

Vi må ikke la oss irritere av deres negative atferd og ikke tro deres påstand om at de ønsker å være alene - det er bare en forsvarsmekanisme av frykt. Han vil kanskje ikke innrømme at han trenger hjelp.

1. Vær der. Selv uten ord er det er bevis på omsorg. Bruk tid sammen, og vis at du er trofast.

2. Ikke synes synd på ham, det øker depresjonen! Ikke fordøm det han sier, men heller ikke gi vann på mølla. Det er forskjell på å vise forståelse og å være enig.

3. Tenn et håp, selv om han ikke ser noen løsning. Gud kan!

4. Oppmuntre, men ikke diskuter eller motargumenter. Beskrivelsene av det umulige er bare forsvarsmekanismer. Husk at depresjon henger mer sammen med selvmedlidenhet og selvopptatthet enn vanskelige omstendigheter.

5. Få han til å tenke på noe annet enn seg selv. Hjelp ham å se at andre har det verre. Men vær forsiktig, for dette kan vekke sinne fordi han oppfatter det som du bagatelliserer. Dette er et utslag av selvopptattheten.

6. Oppfordre til fysisk aktivitet, trening eller turgåing.

7. Oppfordre til å gjenoppta plikter og oppgaver. Det bryter tankekjøret og gir følelse av mestring.

8. Husk at for mye munterhet kan irritere, men vær positiv.

9. Led ham inn i Guds ord og til å gå på møter og ha fellesskap og høre undervisning.

10. Be bønner med takk, håp og tro sammen. Ikke bruk bønnen til å si ting til dem, men om dem til Gud.

(Punktene lagt ut 9.6.13)

Først lagt ut: 12.03.11

Sist redigert: 07.06.13