ALT tjener til det gode!

    Hør artikkelen opplest, ca. 22 min
Se video om mitt liv på siden for Multimedia
(Nummer én fra venstre)
  Tilbake til oversikten       Del på FaceBook!

Jeg ligger i sykebilen. Det er ca 30 minutter siden jeg mistet høyre arm i en sjokkerende ulykke. Ute raser snøstormen som kastet meg overende så jeg fikk armen i snøfreseren. Jeg ser blålysene blinke utenfor vinduene, og hører av og til lyden av sirenene. Jeg snur hodet mot veggen - vil ikke at de skal se at jeg smiler. Jeg er redd de vil kjøre meg til en psykiatrisk institusjon hvis de ser det.

Jeg ber til Gud: "Jeg takker deg fordi jeg vet at du ikke ønsket at dette skulle skje. Og jeg takker deg for alt det gode jeg vet du vil gi meg gjennom dette!"

En lang vei å gå

Du må ikke tro at det kommer av seg selv. Men det som sitter dypest i hjertet holder når stormen raser. Mitt liv er en sammenhengende skole med eksamen på uanmeldte tidspunkt. Prøvene består i om jeg våger å gripe fatt i at også dette kan Gud vende til noe godt for meg. Og ikke bare tro det i teorien, men kjenne at jeg fylles med ro, fred,  takknemlighet og forventning.

Jeg stryker av og til i prøvene. Men jeg får si som Paulus: 

Filipperne 3.12: "Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen,
men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. "

Jeg må understreke at det onde ikke kommer fra Gud. Og det er ikke noe "mening" i ulykker, spesielt når unge mennesker blir revet bort, når det skjer overgrep eller andre meningsløse hendelser. De kommer ikke fra Gud og Gud vil ikke at slike ting skal skje. Men Gud kan etter en tid få noe positivt ut av enhver tragedie! Så les ferdig artikkelen før du avfeier dette som lettvint tøv!

Takk for kloakken!

Jeg jobbet på et dykkerfartøy på britisk side av Nordsjøen. (i 1980, 6 år før jeg mistet armen). Jeg var nettopp ferdig med boka: "Guds makt ved lovsang" av Merlin Carothers. Den handler om dette:

Uansett hvor håpløs eller tragisk situasjonen er:
Begynn å takke Gud for det gode han vil gjøre gjennom den.
 

Vitnesbyrdene i boka er mange og gripende. Jeg sovnet med en ny fred, en ny glede.

Neste morgen våknet jeg av en fryktelig stank. I løpet av natta hadde det begynt å blåse, så båten rullet ganske kraftig.  Samtidig hadde kloakksystemet stoppet opp, så nå sprutet det kloakk opp av vasken og toalettet. Jeg trakk gardina foran køya til side. Jeg så joggeskoene mine komme surfende på en bølge av kloakk over dørken, og smalt i skottet med et "splash". Borte på benken så jeg kloakkstrålen fra vasken treffe rett oppi kofferten min, med alle klærne.

Det gikk som et glimt gjennom hodet mitt, og jeg ba: "Takk kjære Gud for all dritten! Dette må det vel komme noe riktig godt ut av!" Så hoppet jeg ned og sprang ut og opp på neste dekk. Der møtte jeg opprørte mekanikere som bante og skjente på "den gamle rustholken".

Heldigvis fant jeg noen klær jeg kunne ha på meg, og lånte et par sko. Jeg ble bedt om å komme opp til kapteinen:
"Skriv opp ei liste over alt du hadde i den kofferten, og over alt som ble tilgriset.
Skriv hva du tror det vil koste nytt!" sa han.
"Men det er jo vaskeri ombord - jeg kan jo vaske klærne, hvis jeg bare får en ny koffert." sa jeg.
"Du gjør hva du vil med de klærne - gi meg lista uansett!" sa han. Ferdig med det.

Jeg vasket klærne, og kjøpte meg en ny koffert for 300 kroner da jeg kom på land. Så gikk jeg til rederiets kontor og fikk utlevert 350 pund. Det ble ca 3000,- kroner i netto fortjeneste på "dritten".

Gå gjennom tåka

Jeg husker et kapittel fra boka der Carothers fortalte om en drøm, eller et syn. Han så mennesker klatre opp en stige. Stigen gikk opp i ei sky. Men folk kom stadig ned igjen etter at de hadde kommer opp i skyen. Han måtte prøve selv. Først gikk det greit. Men oppe i skyen mistet han sikten, og enda verre: Han mistet følelsen av hva som var opp og ned. Han ble redd for å falle, og fikk lyst til å snu.

Men så tenkte han: Hvis jeg fortsetter - hva kommer jeg til da: Og han brukte ren viljestyrke til å tvinge seg trinn for trinn videre. Plutselig var han gjennom. Det var strålende sol og vakkert der oppe.

Slik er det også med det å takke Gud under motgang og annet vondt. Teorien høres grei ut. Men så kommer en tid da vi ikke ser noen mening, Alt virker bare kaotisk og meningsløst. Det er da vi står over for et valg: Våger vi å stole mer på Gud, enn på våre følelser? Denne tilstanden må vi kjempe med en stund før vi ser resultatet. Det er opp til oss. Det er eksamen i livets skole!

Grip løftet!

Hele tanken bygger på 

Rom.8.28: "Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud,
dem han har kalt etter sin frie vilje."

Det står ikke at alt som skjer er godt. Merk deg det! Men Gud elsker å snu den ondes angrep på oss til seier, og et slag i ansiktet på han som trodde han skulle knekke oss! 

Joh.10.10: "Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge.
Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod."

Tenk bare på verdenshistoriens største seier! Jesus ble fanget, pisket - han var uskyldig. Han døde på korset, og disiplene var fortvilet. Alt var gått i grus! Men det som for dem så ut til å være et nederlag, var i virkeligheten den største seier - for det kom en oppstandelse! Det gjelder å gripe dette prinsippet!

Og tenk på Josef som ble hatet av sine brødre og solgt som slave til Egypt. Og der havnet han i fengsel på grunn av en kvinne som løy på ham. Men etter to år var han ute av fengslet og ble president i Egypt, nest etter Farao, og berget både Egypt og sin slekt fra sultedøden!

God psykologi

En psykolog vil si at det er "god mentalhygiene" å tenke positivt. Å vende blikket bort fra det negative, og konsentrere seg om mulighetene i stedet for å ergre seg over det umulige. Kroppen frigjør helbredende krefter ved å ha en positiv og glad sinnsstemning. Leger, naturmedisinere, homøopater, alle kan bekrefte det. Og tenk så mye bedre livet blir av å ha positive tanker som takknemlighet og forventning, i stedet for tungsinn, selvmedlidenhet, bitterhet, depresjon og ergrelse!

Mer enn psykologi

Det er vel og bra med den psykiske effekten. Bare den i seg selv er verd strevet! Men ved å la Gud slippe til skjer det noe overnaturlig. Ved å formidle en takknemlighet og tro på styrke og inngripen fra Ham, kan vi i tillegg utløse Guds kraft til at det skjer! Det er ikke naturlig å føle takknemlighet og forventning etter en tragedie. Det er over-naturlig.

Dette har med troens prinsipper å gjøre. En positiv forventning og tro på at Gud skal gripe inn og vende ting til det gode, er en trosmekanisme som utløser overnaturlige krefter som sørger for at det skjer. Men vi må også huske at en manglende tro, en frykt for at dette bare medfører negative ting, vil stenge for Guds kraft og åpne for det negative, slik at det negative får makt.

For uansett hva du tror - ting har en tendens til å gå i den retning du tror!

Av og til kan det være lett å se fordeler som kommer av problemer. Når nye veier anlegges, er det ikke uvanlig at hus må rives. Da får de erstatning, og kan kanskje bygge et finere hus enn det de hadde. Du trenger ikke noen overnaturlig tro for å se at slike ting kan vendes til det gode.

Men det er når du absolutt ikke ser noe positivt at du virkelig trenger noe å tro på. Det er når du ikke øyner noe håp, at du virkelig trenger et håp som kan skape en forventning. Det er når du absolutt ikke kan fatte at det kan skje noe godt, at du virkelig trenger denne overnaturlige overbevisningen: Også dette vil Gud på en eller annen måte, en eller annen gang, vende til det gode for meg!

Se på Job. Han led. Han mistet alt. Men etterpå fikk han dobbelt igjen for alt han mistet! Slik er Gud. Og jeg tror at tilliten til Ham, og troen på at Han vil og kan gjøre det, er nøkkelen til at det skjer. Det skjer noe med et farshjerte når barnet viser full tillit. Det utløser Guds overnaturlige kraft til å snu det negative til noe positivt!

Job innså noe viktig og forløsende:

Job.42.3: "Hvem skjuler din plan med uforstand?
          For jeg har talt uten å forstå
          om det som er så underfullt at jeg ikke fatter det."

Det å gi slipp på alle "hvorfor" og bare stole på at Gud ser det vi ikke ser. Slutte å se oss tilbake og gruble - det skaper bare selvbebreidelse og skuffelser. Se framover og forvent at dette vil medføre noe godt!

Om ikke annet så vil en positiv og optimistisk holdning i seg selv gjøre tilværelsen lettere, det er bevist at det styrker immunforsvaret mot sykdommer, og det er ikke til å nekte at positive mennesker har flere venner og lever et lykkeligere liv, enn de som alltid klager og synes synd på seg selv. 

Deprimerte mennesker er ikke deprimerte fordi de er ensomme.
De er ensomme fordi de er deprimerte.

Det er lov å sørge!

Jeg snakker ikke om å takke for ulykker i seg selv. Det er lov å sørge og gråte når noe rammer oss. Men etter hvert må vi se lenger enn sorgen. Vi må fatte et håp om noe der framme. Vi må gripe tak i troen på at det vil komme noe godt ut av dette. Da får vi kraft til å jobbe oss ut av sorg og motløshet, selv om det kan ta litt tid. (Les egen artikkel om sorg)

Sorg inneholder også ofte en fase av protest. Det er lov å spørre: "Hvorfor, Gud!" Det er lov å rase, rope, gråte, protestere. Det er en del av prosessen for å slippe taket. Det er en del av "skyen" vi må kjempe oss gjennom!  Det er ingen motsetning mellom å sørge og å fatte et håp for framtida!

Sorg er ikke det samme som usunn depresjon. Usunn depresjon er en langvarig tilstand av motløshet. Alle er vi litt "deppa" av og til. Det er naturlig, normalt og sunt. Sorgarbeid inneholder en sunn fase av depresjon - men den går over! Det betyr at vi jobber oss ut av en situasjon. Sorgen over noe vi har mistet, eller noe som har rammet oss, er helt naturlig. Men når vi har jobbet oss gjennom den, må vi etter hvert begynne å feste blikket på framtida. Vi må begynne å tro på et godt liv der framme. Det er her tilliten til at Gud vender alt til det gode, kommer til nytte. Da kan du få en forventning allerede før du ser noe synlig resultat. Det er en overnaturlig vei. Det er Guds vei ut av sorgen.

OBS! Ikke si til en person i sorg: "Dette vil Gud vende til det gode!"
Om det er aldri så sant, så må en vente til rette tidspunkt før man begynner å ta opp dette emnet!  
Å "bekjenne positivt" når det ikke kommer fra hjerrtet, fra en indre overbevisning, fører bare til virkelighetsflukt og frustrasjon!

Også småting

Det kan høres ut som jeg mener at vi skal benytte dette bare ved store ulykker og dødsfall. Det skal vi også, men denne måten å tenke på kan vi også bruke i hverdagen. På de små irritasjonene. De små episodene hvor folk misforstår oss, kritiserer oss, utnytter oss, overser oss osv.

Det er et ordtak som sier. "Motgang gjør sterk!" Tenk slik: Dette gir meg trening i å tåle motgang. Dette lærer meg noe som gjør meg litt klokere. Husk at den som irriterer deg har beseiret deg! Du tillot vedkommende å ta fra deg gleden! Det er du selv som avgjør om du vil bli sur og fornærmet, eller om du bare skal tilgi det, og ikke unne andre å ødelegge din glede! Når du blir fornærmet tillater du andre å stjele fra deg! 

Jo da, jeg vet du kan ha grunn til å reagere. Kanskje må du av og til konfrontere folk og si fra at du ikke aksepterer å bli behandlet slik. Kanskje er det også berettiget kritikk som du selv må ta tak i og gjøre noe med. Men se hva det gjør med deg! Resten av dagen ødelagt, og kanskje lengre tid også! Ikke tillat andre å stjele fra deg! Ta det tilbake! Tilgi dem for din egen skyld! Takk heller Gud for at han gjør deg sterk på grunn av slike mennesker! Stol på at Han vil ta seg av dem, så kan du få fred i sinnet. Be for dem! Velsign dem!

Nå er vi inne på emnet om tilgivelse, og det finner du ved å klikke her.

Hva ble så bra?

Så spør du kanskje: "Hva godt kom det ut av å miste armen?" La meg først si: Det ble mye ekstra problemer også. Slik som dårlig økonomi, smerter med dårlig nattesøvn. Nedsatt yteevne, konsentrasjonsvansker osv.  Til og med angrep av depresjon og angst. Da gikk jeg til psykolog.

Men jeg har fått treffe mange mennesker som har lært meg å takle motgang. Jeg har også blitt bedre i stand til å forstå og hjelpe andre som sliter på sin vei. Jeg har fått mye mer tid til å fordype meg i Bibelske emner, og f.eks skrive slike artikler som denne. Jeg er ansatt på heltid av staten for å tjene Herren!

Det å ha et handikapp er kontaktskapende. Det er lett å komme i snakk med folk, og man kommer lett inn på viktige tema som: Hva er viktig i livet? Hvordan kan man klare å møte slike utfordringer?

Jeg var med i mannskoret "Husfedrene" på Melhus et par år. Der hadde vi en sang jeg liker godt: "

Jag behöver ei förstå, bara vid Hans sida gå. 
Alla varför måste inte få sitt svar.
Låt mej bara veta att, 
Han banar veg, dag liksom natt.
Jag behöver ei förstå, bara vid Hans sida gå.



Tillegg:

Her tar jeg med noen bibelske eksempler på at tragedier ble snudd til velsignelser.
Utvalget er ganske tilfeldig - skriv gjerne og del ting du har sett, eller du selv har opplevd!

Abrahams rikdom

Da Abraham kom til løfteslandet (1.Mos.12.1) ble det hungersnød der. Og i stedet for å stole på at Herren kunne forsyne ham, rømte han til Egypt. Der løy han for Farao i frykt for å bli drept på grunn av sin vakre kone Sara (1.Mos.12.11).
1.Mos.12.16 Og farao gjorde godt mot Abram for hennes skyld.
Han fikk småfe, storfe og esler, slaver og slavekvinner, eselhopper og kameler.

Men da Farao oppdaget at Abraham hadde løyet for ham, jaget han Abrahem tilbake til Kanaan! Senere gjorde Abraham det samme hos Abimelek. Men Abimelek oppdaget løgnen og ville hindre at Gud straffet ham. Derfor ga han gaver til Abraham for å slippe Herrens straff!
1,Mos.20.14 Da tok Abimelek både småfe og storfe og tjenere og tjenestekvinner og ga til Abraham, og lot ham få sin kone Sara tilbake.
15 Og Abimelek sa: «Her ligger landet mitt åpent foran deg. Slå deg ned der du vil!»

Så midt i Abrahams feilaktige valg, frykt og løgner, velsignet Herren han med store rikdommer. Så du som tror at Abraham ble rik på grunn av at han ga tiende, har nok blitt lurt! Tienden ga Abraham som en takknemlighet fordi Gud hadde velsignet ham - ikke omvendt!

(Les egen artikkel om tienden)

Gud vendte hungersnød og frykt til velsignelse for Abraham, selv om Abraham ikke gjorde alt riktig.

Josef

Vi vet at Josef var utsatt for to store tragedier. Det første var da brødrene hans i sjalusi og hat solgte ham til Egypt (1.Mos.27.28) På den måten kom Josef til Egypt. Der kom han i tjeneste for Potifar, men ble utsatt for falske beskyldninger fra "Potimor" og havnet uskyldig i fengsel i to år (1.Mos.39.20)

Men i fengslet møtte han kongens munnskjenk og tydet drømmer. Denne munnskjenken ble frigitt og fortalte Farao om Josef, fordi Farao hadde hatt en drøm. Så ble Josef hentet ut av fengslet og fikk styre Egypt, nest etter farao.

Og ikke nok med det, men fordi han hadde tydet drømmen riktig, klarte han å samle korn nok til de årene det ble hungersnød, og resten av hans slekt kom til Egypt og ble reddet. Slik ble de mest traumatiske hendelsene i hans liv snudd til velsignelser som fikk store konsekvenser for hele folket.

Mefibosjet

2.Sam.4.4: Sauls sønn Jonatan hadde en sønn som hadde en skade i føttene. Han var fem år gammel da ulykkesmeldingen om Saul og Jonatan kom fra Jisreel. Fostermoren tok ham med seg og flyktet i all hast, men under flukten falt han ned og ble halt. Han het Mefibosjet.
Alle Sauls sønner og slekt ble drept av Filisterene. Men fordi Mefibosjet var ufør, ble han spart. Senere ser vi at David leter etter ettrkommere av sin gode venn, Jonatan. Da finner han Mefibosjet.
2.Sam.9. 7 David sa til ham: «Vær ikke redd! For jeg vil vise godhet mot deg for din far Jonatans skyld. Du skal få igjen all den jorden som tilhørte din far Saul. Og du skal alltid spise ved mitt bord.» 
Slik ser vi at Mefibosjets uførhet ble en velsignelse for ham, for han overlevde massakeren og fikk arve sin farfars eiendommer og fikk plass ved kongens bord.

Røveren på korset

Luk.23.41 For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort.
Men han har ikke gjort noe galt.»
42 Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!»
43 Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»

Røveren hadde kanskje levd et helt mislykket liv. Men legg merke til det han sier: "For oss er dommen rettferdig". Han bekjente at han var skyldig. Og så ber han Jesus om en tanke. Og det blir til frelse for ham!

Hvis han ikke hadde begått dette lovbruddet som førte til at han ble hengt ved siden av Jesus, hadde han kanskje gått fortapt! Hans henrettelse ble hans frelse!

Paulus i fengsel

Ap.gj.16.25 Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26 Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene.
Paulus sang ikke lovsanger for at fengselsdørene skulle åpne seg - han sang lovsanger fordi han stolte på at Gud hadde kontroll og i tillit til at Gud vender alt til det gode. Og denne gangen resulterte det i at fengselsdørene sprang opp.

Vi vet at Paulus satt i fengsel mange ganger, og til slutt satt han mange år i fengsel i Roma. Han sang sikkert lovsanger da også! Men da svarte Gud på en annen måte. For der i fengslet skrev han flere brev som er blitt til så stor velsignelse for oss. F.eks. Filipperbrevet, som er et brev fullt av glede:
Fil.3.1 Og så, mine søsken: Gled dere i Herren!
Jeg blir ikke trett av å skrive det på nytt, og det skal gjøre dere trygge.

Paulus tenkte sikkert ikke over at disse brevene skulle bli noe av det rikeste vi har i vår Bibel! Uten å vite det ble hans opphold i fengslet en velsignelse som har vært uvurderlig for hele kristendommens utvikling.

Johannes på Patmos

Det var forfølgelse som førte til at evengaliet ble spredd i verden, og forfølgelse var også grunnen til at Johannes, Jesu apostel, kom til øya Patmos. Det var under dette oppholdet han fikk de åpenbaringene som gir oss et innblikk i hva som skal skje i de siste tider før Jesus gjenkomst.

Les også artiklene om Gleden i Herren og Viljens makt


 Ditt navn (Det er lov å være anonym)

* Din e-postadresse (så jeg kan svare)

Skriv kommentarer eller spørsmål under her *:

              * MÅ fylles ut!


Først utgitt 7.07.04  (Tillegget først utgitt 28.05.13)

Sist redigert: 30.08.13

Tilbake til startsiden