Viljens makt

Gud har begrenset sin allmakt på ett område: Han ga menneskene en fri vilje!

Det vondes problem

Det vanligste spørsmålet vi får fra mennesker som ikke tror på Gud, er:
"Hvis Gud finnes og er allmektig, hvorfor tillater han da så mye vondt og urettferdig i verden?"

Svaret er ganske enkelt at menneskene misbruker sin frie vilje, og Gud griper ikke inn, for da måtte han ta fra oss den frie viljen! Les egen artikkel om "Hvorfor tillater Gud?"

For det andre så har ikke Gud tillatt det vonde! Alle mennesker skal en dag stilles til regnskap for sine valg. Og dessuten har Gud gitt OSS ansvaret for at verden skal være et rettferdig sted å bo. Så det å skylde på Gud er å henvende seg til feil adresse. Vi burde spørre: "Hvorfor tillater VI urettferdigheten?"

Frelsen

Det tydeligste beviset for menneskenes frie vilje, er å ta imot Jesus som vår frelser. Gud tvinger ikke frelsen på noen, for han vil forsikre seg om at dette valget skal komme fra hjertet. Gud vil ikke fylle sin himmel med mennesker som ikke av sin frie vilje ønsker å komme dit!

Samtidig vet vi at de som ikke velger å tro på Jesus, går fortapt. Det er konsekvensen av valget. Gud kaster ingen i fortapelsen - det er menneskenes eget frie valg som får slike konsekvenser.

Joh.3.18 Den som tror på ham, blir ikke dømt.
Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

Gud er klar i sin vilje om hva HAN vil:

1.Tim.2.4 han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.

De som velger å tro at det finnes andre veier til himmelen, får også lov til å tro det. Men de må være klar over at deres tro ikke opphever Guds sannhet, som sier:

Joh.14.6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.

Gud trenger vårt samtykke!

Det er klart at viljens beslutning om å tro på Jesus som vår frelser, er et valg som gir evig liv. Dette viktigste valget i livet er gyldig uavhengig av hvordan vi lykkes å leve etter det, så lenge dette valget er ærlig ment.

Men det jeg vil peke på i denne artikkelen, er at det er mange andre områder i livet der Gud ikke griper inn uten at vi ved vår vilje gir ham tillatelse.

1.Joh.1.9 Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig,
så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.

Når vi har gjort noe vi vet er imot Guds vilje, så er det ikke noe automatikk i at han tilgir oss. Det betyr ikke at vi går fortapt hvis vi har syndet, men det å leve i uoppgjort synd er et hinder for vår kontakt med Gud:

Jes.59.2. Nei, det er skylden som skiller dere fra deres Gud.
Syndene deres skjuler ansiktet hans så han ikke hører dere.

Så det er opp til din frie vilje om du vil komme nær Gud slik at han hører dine bønner, eller om du gjør som Adam: Skjuler deg for Gud og skylder på andre. Det kan være andre grunner til at du ikke får ting du ber om, men tenk over om du holder noe tilbake for ham. Han tvinger deg ikke, men vit at det er ditt valg om du vil fjerne dette hinder mellom deg og Gud. Gud trekker seg aldri unna deg, men du kan skape avstand til Gud ved at du ikke vil erkjenne dine feil og svakheter!

Da Adam skjulte seg for Gud, ropte Gud: "Hvor er du?" Gud visste nok hvor Adam var, men han ville at Adam ved sin frie vilje skulle komme til Gud.

Det stod i 1.Joh.1.9: "og renser oss for all urett". Denne renselsen som Gud iverksetter kommer ikke av seg selv. Du bekjenne for ham hva som er dine feil og svakheter for å uttrykke din vilje om at du ønsker at han skal rense deg og forandre deg! Han trenger vårt samtykke før han gjør noe med oss! Hvis du holder tilbake og ikke erkjenner dine feil og svakheter, kommer du til å fortsette å slite med dem i egen kraft!

Legg merke til Jesu spørsmål til den blinde Bartimeus

Mark.10.51 «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus.
Den blinde svarte: «Rabbuni, la meg få synet igjen!»

Var ikke det et merkelig spørsmål til en blind mann som hadde ropt om barmhjertighet? Skjønte ikke Jesus at han ønsket å få synet tilbake? Jo, Jesus skjønte sikkert det, men han ville høre det uttrykt fra Bartimeus selv - "hva vil du?" Gud er så høflig og har så stor respekt for vår vilje, at han setter ikke bare i gang med det han ser er nødvendig eller det vi ønsker. Han vil at vi skal uttrykke hva vi vil helt konkret til ham!

De som ikke vil

Israelsfolket var okkupert av Romerne på Jesu tid, omtrent som da Norge var okkupert av tyskerne under 2. verdenskrig. Det er klart at det var vanskelig for dem. Men de led under en enda verre plage, og det var falsk religion. De prøvde å holde Moseloven, men det var bare i det ytre. De trodde at bare de oppfylte visse plikter, ville Gud være fornøyd. En dag satt Jesus og gråt over dette:

Matt.23.37 Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel
og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke
samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine.
Men dere ville ikke.

Her ser vi igjen at det var viljen som manglet. Hadde de lyttet til profetene, hadde de sluppet å bli okkupert av Romerne. Og hadde de lyttet til Jesus, hadde de blitt befridd fra lovens tyranni og falsk gudtro. Men deres manglende vilje hadde ført dem til den fortvilte situasjonen. Jesus tvang dem ikke - men han gråt fordi han elsket dem!

Slik er det ofte i dag også. Mennesker er kommet i de mest ulykkelige situasjoner. Enten fordi de selv eller fordi andre rundt dem har tatt feilaktige valg og ikke har lyttet til de råd Gud har gitt dem. Likevel kan det være at de anklager Gud og sier: "Hvorfor tillater Gud dette?" Gud tillater det ikke - det er menneskene som har tillatt det med sine feilaktige valg, og det går ut over både skyldige og uskyldige!

Åndelige prinsipper

Det finnes en del åndelige prinsipper, eller nøkler, som er gitt oss for å bryte ut av negative situasjoner.

Matt.18.18 Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.

Ordene "binde" og "løse" betyr "å forby" og "å tillate". Vi kan bruke vår vilje til å styre himmelens krefter! Dette kan brukes på mange områder, men jeg vil i denne artikkelen fokusere på hva vi kan bruke dette til i våre egne liv. Paulus gir oss en god forklaring på dette i:

2.Kor.10.3: For vel går vi fram på menneskelig vis,
men vi kjemper ikke med menneskelige midler.
4 Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud
og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger
5 og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud.
Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.

Lydighet og vilje hører nøye sammen. Paulus forteller oss at hvis vi bruker viljen vår til å være lydige mot Kristus, så kan vi stoppe tankebygninger i vårt eget sinn. Vi vet fra psykologien at enhver følelse har sin rot i en tanke, mening eller holdning (Se "Kognitiv terapi"). Følelser kan ikke forandres med viljen, men tankene som skaper følelsene kan vi forandre med viljens makt.

Kanskje burde denne artikkelen ha vært plassert under gruppen "sjelesorg", for alle som søker sjelesorg gjør det fordi de har følelser og tanker som plager dem. De kan ikke se hvordan de kan forandre disse følelsene og tankene, fordi de som regel har sin rot i omstendigheter eller en fortid som ikke kan forandres.

Å forandre tankebaner som er knyttet opp mot omstendigheter som ikke kan forandres, er vanskelig. Men hva er alternativet? Det blir å føle seg som et offer, bli bitter, full av selvmedlidenhet og oppgitthet. Det kan være meget forståelig, men det finnes en vei ut! Tankene må fanges og endres ved hjelp av vår vilje!

Nøkkelen

Nøkkelen til døra ut av følelsenes fengsel, er å gripe troen på at Gud vender alle ting til det gode! Hvis vi velger med vår vilje å tro det, så vil de negative tankene fortrenges av en forventning, glede og takknemlighet til hva Gud vil gjøre. Her er noen nøkkelskriftsteder:

1.Tess.5.16: Vær alltid glade, 17 be stadig, 18 takk Gud under alle forhold!
For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.

Rom.8.28: Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud,
dem han har kalt etter sin frie vilje.

Fil.3.1: For øvrig, brødre: Gled dere i Herren!
Jeg blir ikke trett av å gjenta det, og det er det tryggeste for dere.

Jak.1.22: Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv.

Dette er nøklene for å bryte fokus på det negative som ikke kan forandres. Det starter med takknemligheten for livet, for frelsen, for alt det gode Gud har gitt oss, og gleden over at det som nå skjer vil bli vendt til noe godt for oss. Vi trenger ikke å se det eller forstå det, vi må bare velge med vår vilje å tro det!

Vi har to eksempler fra Bibelen som jeg vil ta med:

Mark.4.38 Jesus lå og sov på en pute bak i båten. De vekket ham og sa til ham:
«Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!»
Vinden la seg, og det ble blikk stille.
40 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»

Vi ser hvordan vantroen og anklagen mot Jesus preget deres tanker: "bryr du deg ikke om at vi går under?" I sine tanker hadde de allerede trukket den konklusjon at de kom til å gå under. Og de anklaget Jesus for ikke å bry seg. Dette er typiske negative tankebaner. De er forståelige, men Jesus refser dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»

Jesus hadde sagt at de skulle over - ikke under. Og Jesus var i båten og tok det hele med ro. Hva var det som hadde forvrengt deres tanker? Jo, det var fryktens ånd. Frykten for at omstendighetene var sterkere enn Jesus. De fokuserte på de urolige omstendighetene, i stedet for på den ro Jesus hadde.

Slik er det mange mennesker har det i sin fortvilelse. De fokuserer på omstendigheter i stedet for på Jesus som kan snu omstendighetene til en velsignelse!

Vi skal se et annet eksempel da omstendighetene var like ille, men hvor de valgte å bruke sin vilje og sine tanker annerledes:

Apgj.16.23 De fikk mange slag og ble satt i fengsel,
og fangevokteren fikk ordre om å vokte dem godt.
24 Da han hadde fått denne ordren,
kastet han dem i det innerste fangehullet og låste føttene deres fast i blokken.
25 Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud,
og fangene lyttet til dem.
26 Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet.
Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene.

Omstendighetene var absolutt ikke til å synge lovsanger av! Men fordi de trosset sine naturlige tanker og følelser og heller takket Gud, utløste de en kraft som satte dem i frihet!

Senere satt Paulus i fengsel i Rom, og da sang han sikkert også lovsanger. Så spør du: "Hvorfor åpnet ikke Gud fengselsdørene da?" Nei, det var fordi Gud hadde et større oppdrag til Paulus. Det var mens han satt der at han skrev de mange brevene vi er så velsignet med å ha i vår Bibel! Dermed var dette en enda bedre måte å bruke Paulus på enn å fri ham ut fra fengslet!

Hvis du vil komme ut av de negative tankene og følelsene som binder deg, så kan du begynne å takke Gud! Da bryter du fryktens og nederlagstankens makt og utløser himmelske krefter som vil sette deg i frihet.

Gud kommer ikke til å gjøre noe som helst med din situasjon så lenge du fortviler over omstendigheter, tenker negativt og bare spør hvorfor Gud ikke griper inn. Gud venter på at du skal bruke din vilje til å fortelle ham at du har tro på at han kan vende dette negative til noe godt.

For valget er ditt. Du må bruke viljen din, så vil du få erfare en guddommelig inngripen:

Ordspr.18.21 Tungen har makt over død og liv,
de som gjerne bruker den, får smake frukten.

Egne gjerninger?

Så spør du kanskje: Er ikke alt av nåde? Må vi gjøre egne gjerninger for å få bønnesvar fra Gud?

Da må jeg minne om at dette handler om vår frie vilje. På samme måte som vi må bruke vår frie vilje for å motta frelsen, må vi også uttrykke vår vilje for å få de andre løftene Gud har gitt oss i Bibelen. Det blir som det står i

Jes.42.22 Men dette er et ranet og plyndret folk.
Alle er lenket i fangehull, bortgjemt i fengsler.
De ble ranet, og ingen berget dem,
de ble plyndret, og ingen sa: «Gi tilbake!»

Gud venter på at vi skal komme til ham og si: "Gi det tilbake!" Han utfridde ikke sitt folk bare fordi det var et behov for utfrielse. Han ventet til de ropte på ham, DA grep han inn.

Det er ikke snakk om at Gud lønner oss for gjeninger vi gjør. Det er snakk om at vi må uttrykke vår vilje for Gud. Derfor har vår vilje en enorm makt!

Les også artiklene om "Alt tjener til det gode" og "Gleden i Herren"
Anbefalt sang fra YouTube: Vi har fått kraften

Først lagt ut: 15.05.2013

Sist redigert: 29.05.13

Tilbake til oversikten