Må vi gi tiende?

Hør artikkelen opplest, ca. 20 min

Tilbake til oversikten

Del på FaceBook!

Ingen predikant vil inrømme at han er "lovisk". Men når det gjelder tienden, er det plutselig som enkelte tror at  den er et unntak. Da forkynnes det forbannelse for ulydighet og velsignelse for lydighet.

Betale seg til god samvittighet?

Jeg håper du har vært  "heldig" nok til å kunne gi tiende, slik at du har sluppet å føle all den fordømmelsen mange har følt ved ikke å kunne gi så mye som 10%, eller som ikke er enig i denne læren.

Personlig har vi opplevd mye fordømmelse fordi vi i perioder ikke kunne gi så mye som 10%. Ikke fordømmelse fra Gud, for det er ingen fordømmelse for den som er i Kristus (Rom.8.1). Men loviske forkynnere som fortalte oss at vår økonomi var under forbannelse fordi vi ikke ga 10% - som om ikke byrden av stram økonomi var tung nok i seg selv. Var det noen som snakket om å legge stein til byrden?

Og vi kan vitne om at Gud etter hvert har velsignet vår økonomi, selv om vi ikke har gitt "med kalkulator".

Er det rett å gi av andre sine penger?

Jeg mener at det ikke er rett å gi tiende av bankens og kreditorenes penger. Hvis vi ikke klarer å betale avdrag og har ubetalte regninger, er det ikke våre penger lenger. Vi har ingen rett til å gi bort penger som hører andre til! 

Gud eier ikke bare 10%!

Gud eier ikke bare 10% av våre penger - han eier 100%! 

1.Kor.4.7: Hvem har satt deg høyere enn andre? Hva annet har du enn det du har fått?
Og har du fått noe, hvorfor skryter du som om det ikke var en gave? (Se 5.Mos.8.17-18)

Og vi får bruke det vi trenger for å leve et verdig liv!

2.Pet.1.3: Ja, alt vi trenger for å leve i gudsfrykt, har hans guddommelige makt gitt oss i gave
ved at vi kjenner ham som kalte oss ved sin egen herlighet og makt.

Tienden var datidens skattesystem

Dessuten betaler vi mer enn 10% i skatt. Og hver gang vi kjøper en vare, går 25% til staten! Til og med av maten betaler vi mer enn 10% til staten når vi kjøper den. Ellers betaler de fleste over 20% skatt på inntekt, og hver gang vi fyller bensin, går over halvparten i statskassa. I tillegg kommer alle andre avgifter vi har på ting her i Norge. I dagens samfunn dekker skatter og avgifter mange av de samme funksjonene som tienden skulle brukes til på gammeltestamentlig tid.

5.Mos.26.12: "Når du det tredje året, tiendeåret, har samlet inn hele tienden av avlingen og gitt det til levittene, innflytterne, de farløse og enkene og de så har spist seg mette i byene dine ....."

Ha god samvittighet!

Derfor har læren om tienden opptatt meg mye. Her kan du lese hva jeg har kommet fram til. For jeg har god samvittighet innfor Gud, selv om menneskers fordømmelser fortsatt sårer! Håper dette kan hjelpe deg!

Ba Jesus oss om å gi tiende?

Ingen steder i det Nye Testamente sies det av vi må gi tiende. Men to steder blir tolket dit hen:

Matt 23.23: "Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men bryr dere ikke om det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Dette skulle gjøres, og det andre ikke forsømmes." 

Altså skulle ikke tienden forsømmes. 
Skal vi forstå dette verset rett, må vi se det i lys av kapitlets innledning: 

Matt 23.2-3a: "På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne.
Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde." 

Spørsmålet er ikke om Jesus ber oss om å gi tende eller ikke. Spørsmålet er om Jesus ber oss holde hele loven: "alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde". Man kan ikke plukke ut tienden av dette verset og påstå at Jesus ber oss om å holde loven om tienden, men ikke resten av loven.

For den Gamle Pakt med loven er nå opphevet. Og Jesus sier klart at tienden er en del av, eller "i" loven: "det som veier mer i loven". Som ikke-jøder er vi ikke bundet til loven .

Hva med Hebreerbrevet 7?

Et annet skriftavsnitt er Hebreerne 7. 

Heb.7.5-6: De av Levis sønner som blir prester, skal etter loven ta tiende av folket, altså av sine søsken, enda de også nedstammer fra Abraham.  Men Melkisedek, som ikke er av deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde fått Guds løfter.

Heb.7.18: Dermed blir et eldre bud opphevet fordi det er svakt og unyttig.

Her slåes det igjen fast at tienden er av loven - og i v.18 står det at loven er opphevet. Hele kap. 7 handler bare om å bevise at Jesus kunne være prest uten at han var av Levi stamme, for Jesus var av Juda stamme. Hebreerne hadde problemer med å forst å at Jesus kunne være prest fordi han ikke var av Levi stamme, men eksemplet med Melkisedek viser at det likevel er mulig. Enhver tolkning ut over dette er ren spekulasjon, for her står det ingen ting om å gi tiende i den nye pakt!

Finnes ikke i det Nye Testamente!

Det finnes ingen andre steder der det står om tiende i det Nye Testamente enn disse to skriftstedene!
Så den som vil finne skriftlig "bevis" for at vi skal gi tiende i den Nye Pakt, kan gi opp - det finnes ikke!

Ikke-bevis

Hvis tienden gjelder i den Nye Pakt: hvorfor står det da ikke noe om den i det Nye Testamente? Når Jesus snakker om å gi i Luk.6.38, hvorfor snakker han da om å gi rikelig, hvis han mente 10 prosent? Sier han ikke nettopp i Matt.23.23 at det å gi nøyaktig ti prosent er lovisk flisespikkeri? Og hvis det var gaver han snakket om i Luk.6,  hvorfor nevnes ikke tienden i samme sammenheng?

Det samme gjelder det Paulus sier i sine brev om å gi. Hvorfor snakker han i 2.Kor.9.7 om å gi som man setter seg fore i hjertet, hvis han siktet til tienden?  Når han her snakker så varmt om å gi, hvorfor nevnes da ikke ordet tiende? Nei, Paulus snakker tvert imot om at de som har mye skal hjelpe de som har lite (2.Kor.8.14).

Ble Abraham rik fordi han ga tiende?

Vi vet at Abraham var den første som ga tiende. Han er de troendes far, og levde før loven.
La oss se på hvorfor, og i hvilke omstendigheter,  Abraham ga tiende!

Det hele startet med at Gud kalte ham og velsignet ham (1.Mos.12.1-3). Guds velsignelse kom før Abram hadde gjort en eneste gjerning for Gud. Han hadde ikke begynt å gi tiende, og han var enda ikke omskåret (Les Rom.4.1-5) Omskjærelsen kom først i kap.17 v.11.

Tienden kom i kapittel 14:

1.Mos.14.20: "Lovet være Den Høyeste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd!"
Så gav Abram ham (Melkisedek) tiende av alt."

Det var ikke Gud som ba Abram om å gi tiende. Det var ikke et påbud eller lovbud fra Guds side. Abram ga tiende fordi han fant ut at det var en passende  respons på hans takknemlighet for rikdom og seier. For Abram var allerede meget rik før han ga tiende: 

1.Mos.13.2: "Abram var meget rik på buskap og på sølv og gull." 

Så kan vi spørre: Hvordan var han blitt så rik? Det kunne i alle fall ikke være ved å gi tiende!
Nei, svaret finner vi i kap. 12. 

Abram hadde kommet til løfteslandet (12.5), men flyktet til Egypt på grunn av hungersnød (12.19). Der løy han om Sarai, da Farao ville ta henne til hustru (12.15). Som takk for Sarai fikk Abram "både småfe og storfe og esler, treller og trellkvinner, eselhopper og kameler." (12.16). Da Farao oppdaget løgnen, ble Abram jaget tilbake til Kanaan (12.19). Og da tok han med seg alt det han hadde fått.

Og ikke nok med det - han gjentok samme feil da han kom til landet Gerar der Abilemek var konge. (1.Mos.20.-) Og Abimelek ga Abram store rikdommer (v.14) for å beskytte seg mot straff fra Gud.

Slik ble Abram rik! Slik kom Abram til slutt tilbake til Kanaan! (Se: Tvilte de troendes far?)

Abram ble ikke rik fordi han ga tiende, lot seg omskjære, eller var lydig mot Gud - ikke ved eget strev. Tvert imot: Han hadde flyktet fra det landet Gud hadde gitt ham, løyet for både Farao og Abimelek og sviktet sin kone. Men midt oppe i dette velsignet Gud ham, og jaget ham tilbake til løfteslandet. Dette er et gripende eksempel på at rikdom er av Guds nåde og velsignelse, uavhengig av vårt strev! 

Ordspr.10.22: Det er Herrens velsignelse som gir rikdom,
eget strev legger ingenting til.

Man kan i alle fall ikke tolke ut fra dette at Abram "åpnet Guds velsignelse over sitt liv ved å gi tiende"!
Slik tankegang har ingen forankring i Abrams måte å gi tiende på - den er kun lovisk!

Tienden ble en del av loven

Neste gang vi hører om tienden er om Jakob i 1.Mos.28.22. Han var også rik på forhånd (1.Mos.27.37), og fikk løftet om Guds velsignelse før han begynte å gi tiende (1.Mos.28.14). Og det står heller ikke her at det var Gud som ba ham om det. Tienden var et gjensvar på Guds velsignelse. Ikke omvendt! 

Og så nevnes ikke tienden igjen før i 3.Mos.27.30, som en lov!

3.Mos.27.30: All tiende i landet, både av grøden på marken og av frukten på trærne,
hører Herren til. Den er viet til Herren.

Da loven ble skrevet ned, ble tienden gjort til et bud. Og fordi tienden ble "oppfunnet" før budet ble nedskrevet, holder noen fast på dette budet, selv om de andre budene legges bort.
En takknemlighetsgjerning ble omgjort til en lovgjerning - og forkynnes fortsatt slik av mange!

Skaper fordømmelse

Jeg har hørt uttalelser som: "Ingen som ikke gir tiende kan bli brukt sterkt av Gud!" ,  "Tienden vil åpne himmelens sluser over ditt liv!" og "Gi deg rik!" Mener de at våre gjerninger er en forutsetning for at Gud kan bruke oss og velsigne oss? Hva med Abraham? Hva med Guds nåde?

Jeg hørte på Visjon Norge (våren 2004) noen som ba om forbønn for dårlig økonomi. Forbederen la bønnelappen til side og sa noe sånt: "Dette trenger vi ikke å be om. Dette kan du gjøre noe med selv: GI!"

På spørsmål om man skal gi tiende av brutto eller netto, har svaret fra mange predikanter vært:
"Det spørs om du vil ha brutto eller netto velsignelse!"

Jeg var personlig tilstede i Uppsala (tror det var i 1994) og hørte Rickard Roberts si: "Gud er som en brusautomat. Du putter penger inn, og brusen kommer ut. Slik er det også med Guds velsignelse når du gir tienden!" Han sa videre: "Mangel på velsignelse er det samme som forbannelse." Og så trakk han den konklusjonen, at de som har økonomiske problemer er under forbannelse fordi de ikke gir tiende.  Er det rart man følte seg fordømt?!

Jeg håper ikke han står for det samme i dag, men slik var det de forkynte det! Gud var en automat vi kunne "bruke" for å oppnå framgang og rikdom. Gud ble en tjener, en "brusautomat".!

Blir kvitt de svake og fattige i menighetene

Menigheter som sterkt forkynner tienden oppnår et konkret resultat: De blir kvitt alle med svak økonomi - de som ikke har råd til å gi 10 prosent føler seg fordømt, og trekker seg bort. Det blir "de heldiges samfunn", bestående av mennesker med god råd. Og masse mennesker sitter hjemme og føler seg fordømt!

Malakias 3

Den vanligste måten å fordømme på, er å bruke det Gamle Testamentes loviske tankegang: Gud velsigner den som er lydig, men forbanner den ulydige (5.Mos.28.1+15). I Mal.3. blir de som ikke gir tiende kalt "røvere". Det snakkes om å "stjele fra Gud!" osv. (eks. boka "Tyven" av Aril Edvardsen) Hvordan tør de plukke ut dette ene budet fra den Gamle Pakt og benytte dets fordømmende ord med slik tyngde, når Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse?! (Gal.3.13)

Videre hevder de at vi kan "prøve Gud" på dette. (Mal.3.19).  Men hva sier Jesus til Djevelen i Luk. 4.12 ? 

Luk 4.12 (5.Mos.6.16): "Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve." 

Hvordan kan de hevde at dette prinsippet fra det Gamle Testamente gjelder, når Jesus (og 5.Mos.6.16) klart har sagt at vi ikke skal gjøre det?!  (Se også 1.Kor.10.9) Men Djevelen brukte det slik! Og mange som forkynner tienden, bruker det slik. Ordet "djevel" betyr jo "anklager". Det er manipulering og maktmisbruk.

Tienden til fyllefest!

Skulle vi for eksempel også følge oppskriften for bruk av tienden hvis du bor for langt fra Jerusalem:

5. Mos.14.24-26: "Men er veien for lang for deg, så du ikke er i stand til å få tienden med deg, fordi stedet som Herren din Gud har valgt til bolig for sitt navn, er langt borte fra deg, og Herren din Gud har velsignet deg, 25 da kan du selge den. Pakk så pengene inn og gå til det stedet som Herren din Gud har valgt ut. 26 Der kan du bruke dem til å kjøpe alt du har lyst på, storfe og småfe, vin og sterk drikk og alt det du ellers ønsker. Så skal du holde måltid for Herren din Guds åsyn og glede deg sammen med din husstand." 

Skulle vi sette tienden på konto og bruke den til en durabelig kjøpe- og fyllefest? 
"vin og sterk drikk og alt det du ellers ønsker"
En fest til flere titusener kroner skulle vel bli noe? Dette er vel også "Guds Ord"? - eller?

Hvorfor skulle de følge den Gamle Pakts rettledning for bruk av tienden på enkelte områder, og ikke på andre? Er det ikke klart hvordan de plukker ut det som passer og unnlater det som ikke passer?

Gaver og tiende

Jeg har hørt mange eksempler på hvordan mennesker som er blitt minnet av Gud om å gi penger i bestemte situasjoner er blitt velsignet av det. Slike velsignelser har vi også opplevd . Dette har med lydighet mot Den Hellige Ånd i hjertet å gjøre, og ikke mot ytre bud og regler. (Se: Hjertekristendom)

Men når de forteller om velsignelser av å gi gaver, for så å bruke det som argumenter for å gi tiende, da blander de kortene. Selvfølgelig kan det å gi ti prosent også være noe man kjenner i hjertet, og dermed bli velsignet av å gjøre. Men hvorfor akkurat 10 prosent - er ikke det en gjenlevning fra den Gamle Pakt? Skulle ikke 5 prosent eller 20 prosent passe like bra for noen i deres økonomiske situasjon (2.Kor.9.7)?

Jeg tror det er på tide vi overlater til folk selv å høre i sitt hjerte hva de skal gi (2.Kor.9.7), og ikke benytte kamuflerte lover og bud for å tvinge penger ut av folk, og spille på folks skyldfølelse på denne måten!

Manipulering for å sikre lønna si

Det er heller ikke til å komme fra, at det ofte er en sammenheng mellom den loviske forkynnelsen av  tienden, og at de som forkynner dette nettopp lever av medlemmenes tiende. De er redde for at økonomien skal bli dårlig, og at de ikke får lønna si, eller ikke får råd til å reise så mye som de ønsker, eller invitere de store kjente predikantene de ønsker. 

En forkynnelse av tienden som skaper skyldfølelse, er rett og slett manipulering. Slik skyldfølelse må ikke forveksles med at den Hellige Ånd kan be oss om å gi 10%! For det kan han!

Velsignelsen ved å gi ligger i gleden over at sjeler vinnes og bevares for evigheten. Ikke som en amerikansk predikant sa: "Guds velsignelser av å gi tienden kan for eksempel være at du finner en parkeringsplass nær inngangen på kjøpesenteret." Så lavmål av egoisme kan folk få seg til å si! 

Fast givertjeneste

Når dette er sagt, må jeg også si, at det jeg har skrevet ikke må brukes som argument mot å gi fast til den menigheten der du hører hjemme. Alle med en ordnet økonomi mener jeg burde gi fast til menigheten, og kanskje også til en organisasjon man vil støtte. Og det er mange som har råd til å gi 10 prosent. Det har også noe med å ta ansvar for Guds rikes arbeid å gjøre, og kjenne velsignelsen det er å støtte en virksomhet som vinner og bevarer sjeler for himmelen. For Gud elsker en GLAD giver!

Vitnesbyrd/Respons:

Tilbake til oversikten  

Først utgitt: 28.07.03

Sist endret: 10.06.12