Gjelder loven fortsatt?

Jesu ord

Et liv i Ånden, ikke i kjødet!

Folks første reaksjon på budskapet om at vi er løst fra loven, er ofte: "Kan dere bare lyve og stjele og hore da?" Det røper en grunnleggende mangel på  forståelse for saken, som på Paulus sin tid:

Rom.3.8: Skal vi ikke da like godt gjøre det onde, så det gode kan komme?
Det er noen som håner oss og sier at det er dette vi lærer. De skal få den dom de fortjener.

Så du som vil forsvare den loviske tenkemåten bør ta deg i vare før du angriper læren om frihet fra loven!
Et liv i frihet fra loven er ikke et liv der kjødet får frihet til å leve ut sine lyster. 

Rom.6.15: "Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!"

Gal.5.1: Til frihet har Kristus frigjort oss.
Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen.

v.13: Dere, søsken, er kalt til frihet.
La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil,
men tjen hverandre i kjærlighet.

v.14: For hele loven blir oppfylt i dette ene budet:
Du skal elske din neste som deg selv..

v.16: Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden!
Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod.

 v.18: Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven.

Det er ikke loven som skal redde oss fra begjæret i vår syndige natur, men et liv i Ånden!  Et liv i Ånden er så preget av kjærlighet til Gud og medmennesker at man drives av en trang til å gjøre Guds vilje! 

Veien for å komme inn i dette livet er ikke å formane med bud og regler, men å bli oppglødet av kjærligheten! 

• Et liv styrt av loven er et liv der man stoler på egen kraft.
• Et liv i Ånden er et liv avhengig av Guds kraft og ledelse!

Ingen "ny lære"

Vedtaket på apostelmøtet i Jerusalem

Et syn:

Loven kalles "slaveåket". Ingen skal få tvunget meg til å tenke lovisk mer! Jesus har frigjort oss fra loven!

Lovens hensikt.

Men loven har fortsatt en hensikt på to måter:

Den skal vise oss (og de ufrelste) at vi bare kan glemme å prøve å leve opp til den. Og det samme gjelder bergprekenen! Den skal vise at ingen er "bra nok" for Gud i seg selv. Den viser oss at uten Jesus er vi syndere.  Watchman Nee sammenligner det med å legge fram en sekk med salt som veier 250 kilo, og forlange at noen skal bære den (s.132)

Rom.5.20: Loven kom til for at fallet skulle bli stort.
Men der synden ble stor, ble nåden enda større.

Gal.2.19: Ved loven døde jeg bort fra loven, så jeg kan leve for Gud.
Jeg er korsfestet med Kristus;

Den andre hensikten er at loven , sammen med bergprekenen,  inneholder mange gode råd og retningslinjer for et godt liv.

1.Tim. 1.8-10: Men vi vet at loven er god når vi bruker den rett,  
og forstår at loven ikke er bestemt for den rettferdige,
men for lovbrytere og ulydige, ugudelige og syndere, spottere og gudsfornektere,
og for dem som slår sin far og mor, for mordere,
dem som driver hor, menn som ligger med menn, dem som driver med menneskehandel,
løgnere og dem som sverger falskt, og alt annet som strider mot den sunne lære. 

2.Tim. 3:16-17: Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til
opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd,
så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.

Det er vel ingen som trekker i tvil at de 10 bud og bergprekenen er verd å ta på alvor.  Men poenget er at budene må ikke være ytre tvang og trusler, men holdninger vi tar inn i våre hjerter så vi ønsker å leve slik av egen fri vilje! For den som elsker sin neste vil vel ikke gjøre mot de ti bud?

Tilbake til Abrahams kår:

Vi kan si at overgangen fra den Gamle til den Nye Pakt var dette:

• I den Gamle Pakt var det ytre lover som motiverte med straff eller belønning.
• I den Nye Pakt har vi et nytt hjerte som er en indre motivasjon, drevet av kjærlighet og takknemlighet!

Vi kan også si det slik, at

Før syndefallet hadde menneskene bare tre bud:

1. Forvalte jorden (1.Mos.1.28)
2. ikke spise av kunnskapens tre (1.Mos.2.17)
3. leve i ektepar (1.Mos.2.24)

Etter syndefallet, fram til Moses, var det ingen flere lover, men mye vondskap og synd likevel. De trengte ingen lover for å forstå at disse handlingene var vonde og syndige. I denne tiden var det Abraham levde, og Bibelen kaller Abraham de troendes far. 

Rom 4.16: Derfor fikk Abraham løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde.
For da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for den som har loven,
men også for den som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle,  

Allerede her ser vi at vi ikke regnes blant "dem som har loven", fordi vi har samme tro som Abraham.
Abraham ble regnet som rettferdig fordi han trodde Gud, ikke fordi han holdt noen lov.

Da Gud ga loven på Sinai, var det for å hindre synd og forråtnelse. Men ingen ble frelst ved å holde den. 

Da Jesus kom, ville han føre menneskene tilbake til Abrahams kår, der tro er grunnlaget for frelse, og kjærlighet skulle være våre retningslinjer for livet. Han tok straffen for vår synd, ved at vi tar imot Ham i tro. En indre trang til å leve i kjærlighet til Gud og medmennesker skulle igjen være vår drivkraft - ikke frykt for straff eller ønske om belønning.

Motivasjon ved straff og belønning kalles "lovens ånd". Den fokuserer på ytre handlinger.
Vi kan også si at "lovens ånd" er å stole på vår egen kraft og evne til å leve - det er selvrettferdighet.

Og selv om noen henter sine "lover" fra det Nye Testamente: "Du skal - du skal ikke", så er det fortsatt lovens ånd, og like langt fra Guds vilje som er et liv i Ånden motivert av kjærlighet i hjertet - i avhengighet til Gud.

Kol 2.16: La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke,
høytider, nymånedag eller sabbat. 

Likevel finnes det trossamfunn som har gjort mat og sabbat til en stor sak i sin tro! 

Gal.4.24-26: Dette har en dypere mening. Kvinnene står nemlig for to pakter.
Den ene, Hagar, er pakten fra Sinai-fjellet; hennes barn blir født til slaveri.
Hagar er Sinai-fjellet i Arabia og svarer til det nåværende Jerusalem,
som lever i slaveri med sine barn.
Men det Jerusalem som er i det høye, er fritt, og det er vår mor.

Paulus kjempet en desperat kamp for å forklare Kolosserne og Galaterne at de ikke skulle leve etter bud og regler. Og merk at han snakket til frelste mennesker. 

Gal.4.30: Men hva sier Skriften? Jag ut slavekvinnen og sønnen hennes!
For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.

Sara er et bilde på nåden, og Isak de som er født av nåden - det er oss som er frelst av nåde.
Hagar er et bilde på loven, og Ismael de som lever etter loven. 

Hva vil det si at vi skal jage ut slavekvinnen og hennes sønn? Det betyr at den som skal oppdra Isak er Sara, og ikke Hagar! Det som skal oppdra oss er nåden, ikke loven!! Nåden og loven hører ikke sammen!

De som mener at vi er fri fra loven når det gjelder frelsen, men at det er loven som skal oppdra oss til helliggjørelse, sier med andre ord at: "Jo, riktignok var det Sara som fødte Isak, men vi må la Hagar oppdra ham!"

Den gamle pakt (loven) er opphevet

En pakt, et testamente, avsluttes ved at den det gjelder dør. Jesu død  opphevet den gamle pakten, og førte til at den ble erstattet med en ny.

Heb.9.16-17: Når det foreligger et testamente,
må det godtgjøres at den som har opprettet det, er død.
Testamentet trer i kraft først når opphavsmannen er død;
det gjelder ikke så lenge han lever.

Ikke bare frelsen:

De fleste er enige i at vi er løst fra loven i den forstand at den ikke er et krav for å bli frelst. Men noen hevder at den fortsatt gjelder som Guds krav for våre liv, som middel til helliggjørelse. Dermed avfeier de hele debatten og sier at alle skriftsteder som taler om frihet fra loven kun gjelder frelsen, men at livet som kristen fortsatt må styres av loven - i vår egen kraft og evne til å prestere å holde den. Men les følgende bibelvers:

Rom 7.6: Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss.
Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven. 

2 Kor 3.6-8: han som også gjorde oss til tjenere for en ny pakt
som ikke bygger på bokstav, men på Ånd.
For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. 
Selv dødens tjeneste, som bygde på bokstaver hugget i stein,
var omgitt av en slik herlighet og glans at israelittene ikke klarte å se på ansiktet til Moses.
Så klart strålte det, enda glansen tok slutt. 
 Hvor mye klarere stråler ikke da glansen fra Åndens tjeneste? 

Gal.2.19: Ved loven døde jeg bort fra loven, så jeg kan leve for Gud.
Jeg er korsfestet med Kristus;

Det er ikke loven som er død, men vi er døde for loven. Det er snakk om livet med Gud, ikke bare frelsen.
Og vi kan merke oss at den eneste del av loven som var hugget i stein, var de 10 bud! Og de kalles "dødens tjeneste" .

Gal 3, 23: Før troen kom, var vi i varetekt under loven,
innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 

Gal.3.25: Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren.

Noen hevder at det bare er "forskriftene" og de jødiske skikkene vi er løst fra. Men Paulus sier klart at både budene og forskriftene er opphevet! Det er ikke bare i forhold til frelsen at loven er opphevet, men også i forhold til livet som kristen. Den er erstattet av et liv i Ånden, et nytt hjerte, av kjærligheten. Det er overgangen fra et liv der vi stoler på vår egen kraft til å lyde budene, til et liv styrt av kjærligheten til Gud og vår neste - som er motivert av takknemligheten for det Jesus gjorde for oss!

Friheten fra loven er egentlig så enkel at det blir vanskelig å forklare det! For Gud er det viktigst hva vi har i hjertet. At det vi gjør kommer fra en fri vilje! (Les artikkel om Hjertekristendom)

For ikke å bli misforstått må jeg gjenta at Loven og hele Bibelen er nyttig til lærdom! Når vi leser den, må vi være ydmyke for at Ånden kan gi oss innsikt og overbevisning i hjertet ut fra det vi leser. Slik som de ti bud og bergprekenen. Men da blir det en overbevisning som kommer innenfra, noe ekte, av vår egen frie vilje - ikke noe vi  lever etter bare fordi det er et krav. 

Til Kristus kom

Noen hevder at man skal forkynne loven for å drive folk til Kristus, og så siterer de Gal.3.24

(1930):  Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus,
forat vi skulde bli rettferdiggjort av tro;

Så hevder de at loven skal "tukte" folk til Kristus! For det første var en "tuktemester" det vi i dag vil kalle "barnepasser" eller "dagmamma".  En som skulle passe barnet til det ble stort nok til å ta vare på seg selv. Slik står det i den nye oversettelsen:

(NB11): Slik var loven en vokter for oss helt fram til Kristus,
for at vi kunne erklæres rettferdige ved troen.

Så det har ikke noe med å "tukte" eller "skape skyldfølelse" å gjøre. Det handler bare om at loven skulle fungere som en barnepasser fram til da Jesus kom og byttet den ut med evangeliet, slik det står i kapittelet etter: 

Gal.4.3-7: Slik er det også med oss.
Da vi var umyndige, levde vi som slaver under grunnkreftene i verden. 
Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. 
Han skulle kjøpe dem fri som stod under loven, så vi kunne få barnekår. 
Fordi dere er barn, har Gud gitt sin Sønns Ånd i våre hjerter,
og Ånden roper «Abba, Far!» Derfor er du ikke lenger slave, men sønn.
Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.

NB11 sier klart: "helt fram til Kristus". Så overgangen fra trellekår til barnekår skjedde for 2000 år siden! Tanken om å forkynne "lov og evangelium" for å drive folk til Kristus er derfor en misforstått teologi som har gjort at folk skyr kirker og bedehus, og den fordømmelsen det har spredt sitter dypt i folkesjela og hindrer vekkelse!  I Apostlenes gjerninger hører vi aldri at de forkynte loven - de forkynte Kristus død og oppstått!

1.Kor.5.12a: "Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor?"

De som kjenner litt til psykologi vet at en maktpsykopat benytter skyldfølelse for å styre mennesker. Tanken om å forkynne loven slik at skyldfølelsen driver folk til Kristus, er bare maktpsykopatiske virkemidler! Det er den Hellige Ånd som skal overbevise mennesker om synd (Joh.16.8). Det er ikke vår oppgave å være den Hellige Ånd!

Som Yonggi Cho har sagt: "Flytt talerstolen fra Sinai til Golgata!" 

Jesus tok et oppgjør med loven!

Matt 9, 17 Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker,
for da vil sekkene revne, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt.
Nei, en fyller ny vin i nye skinnsekker; da har en begge deler i behold." 

Den nye vinen er det nye livet i Ånden. De gamle skinnsekkene var loven som var så stram og lite fleksibel, at det nye livet ville sprenge dem, og føre til død - det nye livet ville renne ut. Loviskhet ødelegger Åndens gjerning! De nye skinnsekkene derimot, er kjærlighetens ånd, den nye drivkraft - den er fleksibel og føyelig, slik at det nye livet kan være dynamisk. Men det "holder vann"!

Guds vitnesbyrd

Matt.17.1-: Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes
og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. 
2 Da ble han forvandlet for øynene på dem.
Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. 
3 Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham. 
4 Da tok Peter til orde og sa til Jesus:
«Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter,
en til deg, en til Moses og en til Elia.» 
5 Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» 
6 Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. 
7 Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» 
8 Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus.

Heb.10.1a: Loven inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme,
ikke det sanne bildet av tingene.