Hjertekristendom

Hør artikkelen opplest, ca. 34 min

Tilbake til oversikten

Del på FaceBook!

"Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem." (Esek. 36.26-27, Heb.8.10)

PS! Alle uthevelser i skriftsteder er gjort av undertegnede.

Hjertet er ikke det samme som følelsene!

Når jeg snakker om "hjertet", mener jeg ikke følelsene, lystene, det som styres av begjær, ønsker, frykt eller bedagelighet. Det kalles "sjel" (Gresk: "psykje") eller "sinn". Hjertet er vår ånd, vårt indre kontaktpunkt med Gud - i den grad vi har tatt imot Jesus, slik at Han bor ved troen i våre hjerter. (Ef. 3.17)

1.Kor.15.46: "Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige."

Mennesket ble en levende sjel, og Gud blåste sin ånd inn i dets nese (1.Mos.2.7)
Dyr har også sjel, men ikke Guds Ånd. Derfor er mennesket så annerledes enn dyrene.

Hva er "hjertet"?

Det handler om hjertet!

Den Gamle Pakt inneholdt bud og regler: "Du skal!" og "Du skal ikke!" og de ble motivert av løfter om belønning ved lydighet, og trussel om straff ved ulydighet. (5.Mos. 28.1-2+15) Kort sagt: begjær og frykt. Dette er de "gamle skinnsekkene" som Jesus advarte mot (Matt.9.17, Mark.2.22, Luk.5.37). 

Dessverre er det ofte slik kristendommen presenteres også i dag, bare at man plukker det man synes passer av budene i det Gamle Testamente, pluss en hel del nye tolkninger hentet fra det Nye Testamente. 

Rom.13.10: "Den som har kjærlighet, gjør ikke noe ondt mot sin neste.
Derfor er kjærligheten oppfyllelsen av loven." 

Dermed skulle det vel være klart at friheten fra loven ikke gjelder bare frelsen! Det er ikke lenger bud og regler som styrer oss, men kjærligheten i hjertet! Kjærligheten er vår lov! 

Joh.13.34: "Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre.
Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre."

(Les: Gjelder loven fortsatt?)

Til og med Moses hadde forstått at Gud egentlig ønsket å lede oss ved våre hjerter:

5. Mos. 30.11+14: "Disse budene som jeg gir deg i dag, er ikke for vanskelige eller fjerne for deg. . . . Nei, ordet er deg ganske nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det." 

Det går an å leve etter hjertet, sier Moses. Han talte dette profetisk, for på den tid var det bare profetene, kongen og ypperstepresten som hørte fra Gud. Men etter at Den Hellige Ånd kom, kan vi alle høre hans vilje i våre hjerter, så vi kan leve etter det! Merk at det er Moses sine ord Paulus siterer i Rom.10.8! Livet styres ikke av ytre bud og regler, men fra hjertet!

Da Stefanus holdt sin refsende forsvarstale i Ap.gj. 7, sier han det slik om Israelitene i ørkenen:

Ap.gj.7.39 Men fedrene våre ville ikke adlyde ham.
De avviste ham, og i sitt hjerte vendte de tilbake til Egypt

Han snakker ikke om at de brøt lovens bud, men at deres hjerter ikke var på rette plass. Vi ser at de begynte å lage seg avguder og at de bar disse med seg i skjul. Deres ytre gudstjeneste var uten interesse for Gud, for religion behager ikke Gud, han vil ha et hjerteforhold med oss. Vi leser resultatet:

Ap.gj.7.42 Men Gud vendte seg fra dem og lot dem tilbe himmelens hær,

Gus har stor nåde med dem som har et hjertet som vil tjene ham, men som kanskje i sin svakhet mislykkes. Men han har ingen glede i religiøs korrekthet hvis hjertet ikke elsker Gud!

*********************************

Meningen med livet:

Kjødets lyst

Fra ytre til indre styring

Av og til kan fienden gi oss nyttige hint. Han prøver å erstatte og etterligne det Gud har for oss. Hans mest forførende etterligning er kanskje New Age og Nyreligiøsitet. Det er ofte til forveksling likt kristendom. Det er som et agn som fiskeren bruker: Det fisken ser er ekte mat for den, men inni der finnes en krok som vil koste den livet. Det kan være 99% mat, og 1% fiskekrok.

Hvis man fjernet kroken, kunne agnet spises! Med det mener jeg at det er mye innen New Age og Nyreligiøsitet som faktisk er bra - det er bare det at hensikten bak er falsk. De snakker om kjærlighet, tilgivelse, og Kristus som forbilde - men det er ikke den Kristus som Bibelen forteller om.

Men en grunntanke innen New Age er denne: Vi går over fra å være styrt av ytre bud og regler, til å bli styrt innenfra, fra vår egen, indre stemme. (Fra Fiskenes til Vannmannens nye tidsalder /New Age). Dette har de rett i - bare at de lytter til feil stemme der inne! De har skjønt at dette var Jesu budskap, og så vil de etterligne det! Har de forstått bedre enn de kristne?

Fra frykt til kjærlighet

1 Mos 3,10 Han svarte: "Jeg hørte deg i hagen.
Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg." 

Da mennesket hadde syndet, var første reaksjon i møte med Gud: Frykt!

1.Joh.4.17-18: Kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag; for vi er slik som han er, midt i denne verden. I kjærligheten finnes det ikke frykt;  den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og i den som frykter, er ikke kjærligheten fullendt. 

Frykt finnes naturlig i skaperverket for å beskytte oss mot farer og ulykker. Vi frykter ilden, høye stup, ville dyr, osv. Dessuten erfarer vi at visse handlinger er fordelaktige for oss, mens andre får negative følger. Dette handler ikke om belønning eller straff, bare om årsak og virkning.

Men menneskene brydde seg ikke om konsekvensene av sine handlinger, spesielt når det gjaldt å ta hensyn til andre mennesker. Da begynte Gud å lage lover og regler, og lokke med belønning for dem som fulgte dem, og true med straff mot dem som brøt dem. Dermed var styringen av menneskenes liv gått over fra å være betinget av fordel og ulempe (som på Abrahams tid Gal.3.7-), til å bli styrt av belønning og straff. Dermed kom egoismen og frykten inn, og gjorde Gud enten til en belønner for gode gjerninger, eller en straffebøddel for ulydighet. 

Nå må det sies at mange av budene og reglene i det Gamle Testamente ikke var gitt av Gud, men laget av mennesker.  (Les artikkelen Hvordan lese GT)

Jes 29, 13 "Herren sa: Fordi dette folket holder seg nær til meg med munnen og ærer meg med leppene, mens hjertet er langt borte fra meg, og fordi den frykt de har for meg, er tillærte menneskebud," 

I den nye pakt vil Gud tilbake til hjertekontakten med menneskene, og la dem skjønne at Hans vilje med oss er det beste for oss - ikke av håp om belønning eller frykt for straff, men alt skal være motivert av kjærlighet til Gud, oss selv og andre. Til og med mekanismen med at han lønner oss for gode gjerninger er opphevet og erstattet med nåde. 

Rom.4.4: "Den som gjør et arbeid, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde." (se også v.16)

Frykten for straff er tatt bort ved Jesu blod. Til og med David hadde skjønt dette: 

Sal.103.10: "Han gjør ikke med oss etter våre synder, og lønner oss ikke etter våre misgjerninger."

Fra kunnskap til kjennskap

En annen falsk lære som også kan gi oss et hint, er Jehovas Vitner (JV). De har oversatt Joh.17.3 slik: "Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus." I Bibelselskapets oversettelse av 1978 står det:

Joh.17.3: "Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus."

Forskjellen kan kanskje virke liten, men den er enorm! Å "tilegne seg kunnskap" vil si å studere skriftene og tilegne seg mest mulig teoretisk kunnskap om Gud/Jehova og Jesus. JV snakker om "Den kunnskap som fører til evig liv" Det å kjenne Gud derimot, handler om et dypt, personlig forhold til Ham.

I Joh. 17.3 brukes ordet "ginoskosin" (kjenne). Den greske ordboken (Studiebibelen) sier om ordet:
"... betegner ikke bare erkjennelse, innsikt og viten rent teoretisk og kunnskapsmessig, men i like høy grad erfaring, et personlig kjennskap ... et intimt og fortrolig forhold mellom to personer. I særlig grad gjelder dette Gudsforholdet. ... Å kjenne ham er altså ikke bare en forstandssak, men en hjertesak, forstå med hjertet."

Jer. 31.34, Heb.8.11: "Da skal ingen lenger lære sin neste og sin bror og si: "Kjenn Herren!" For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres synd."

Du kan lese mye om kongen, slik at du vet mye om ham. Men den dagen du møter ham, vil han si: "Jeg kjenner deg ikke". Slik vil det gå også med de som tror de kan bli frelst ved å ha kunnskap: 

Matt 7, 23 Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett! 

Gud, Jesus og Den Hellige Ånd bor i våre hjerter!

Ef.3.17: "så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter,
og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet." 

Joh.14.23: "Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord,
og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham." 

Jesus sier "vi". Gud Fader og Jesus Kristus bor i oss!

2.Kor. 1.22"Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter."

Joh.14.18+20: "Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommer til dere. . . . 
Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere."

Hvor kan vi finne Gud, Jesus og Den Hellige Ånd? I oss! I våre hjerter!

Og kanskje Jesus sier det enda sterkere i 

Joh. 17.21: "Jeg ber at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg.
Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg." 

Ikke rart at noen snakker om en fire-enig Gud, med oss som den fjerde del i Guddommen, og at vi er "guder" (Joh.10.34). Men i denne sammenheng er vi i Kristus, ikke en egen "guddom".

Er det ikke litt merkelig at vi ikke hører dette forkynt oftere? Mange føler at Gud, Jesus og Den Hellige Ånd er så langt borte! Men hvis de bor i våre hjerter og er ett med oss, kan de jo ikke komme nærmere! Det er bare et spørsmål om å forstå dette, og så begynne å søke kontakt med det som bor i vårt indre. 

OBS! For ikke å bli misoppfattet som Gnostisk, Teosofisk eller New Age, tar jeg avstand fra at vi er Gud. Men at vi er guddommelige og i en nær enhet med Ham, tror jeg på. (Salme 8.6)

Gudslivet er en hjertesak!

Matt 13, 15 "For dette folks hjerte er blitt sløvt, tungt hører de med ørene,
øynene har de lukket til, så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene, i
kke forstår med hjertet og ikke vender om, så jeg får lege dem." 

Det er med hjertet vi skal forstå. Ikke med forstanden. 

Matt 15, 8 "Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg." 

Mark.12.30: "..og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel
og av all din forstand og av all din kraft."

Jesus skjønte at livet har sitt utspring i menneskets hjerte: 

Luk.6.45: "Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd, et ondt menneske bringer fram ondt av hjertets onde forråd. For det som hjertet er fullt av, taler munnen."

Joh.7.38-39: "Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få. For Ånden var ennå ikke kommet, fordi Jesus ennå ikke hadde fått del i herligheten." 

Ordet som her er brukt for "indre" kan også oversettes med "hjertet". Ånden bor i vårt indre, i våre hjerter, for vi lever i tiden etter pinse! Jesus forteller også at Gud bedømmer oss etter våre hjerter, ikke etter ytre ting: 

Luk 16, 15 "Da sa han til dem: Dere vil ha folk til å tro at alt står rett til med dere,
men Gud kjenner hjertene deres. Og det som er stort blant mennesker, er avskyelig for Gud." 

Denne innsikten hadde også apostlene: 

Apg 1, 24: "Herre, du som kjenner alles hjerter, vis oss hvem av disse to du har utvalgt" 

Apg 15, 8 "Og Gud som kjenner menneskets hjerte, viste at han godtar dem (hedningene)
ved at de fikk Den Hellige Ånd likesom vi." 

Rom 8, 27 "Og Gud som gransker hjertene, vet hva Ånden vil;
for det Ånden ber om for de hellige, er etter Guds vilje."

Hebr 4, 12 "For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd.
Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben,
og dømmer hjertets tanker og planer."

Hva vil det si at det "kløver sjel og ånd"? Det betyr at den Hellige Ånds stemme i oss vil hjelpe oss til å skille mellom hva som er sjeliske tanker, og hva som er Guds vilje. Det er her så mange går feil: De sier de skal leve etter hjertet, men lever egentlig etter sine egne sjeliske følelser og meninger.

Enheten mellom de kristne bygger heller ikke på teologisk grunnlag, men er en hjertesak: 

Apg.4.32: "Hele flokken av troende var ett i hjerte og sinn,
og ingen kalte det han eide for sitt eget; de hadde alt felles."

Vi hører at troen har sitt sanne utspring i hjertet: 

Apg.8.37: Filip svarte: "Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje."
Da sa han: "Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn." 

Rom.10.10: "Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud,
med munnen bekjenner vi så vi blir frelst." 

2.Kor.1.22: "Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter." 

Hvor er den Hellige Ånd å finne? I våre hjerter! Kjærligheten er også en hjertesak: 

Rom.5.5: "Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter
ved Den Hellige Ånd som han har gitt oss." 

1.Tim.1.5: "Men målet for dette påbud er den kjærlighet som springer fram
av et rent hjerte, en god samvittighet og en oppriktig tro."

Vår vitnetjeneste er også en hjertesak: 

2.Kor.3.3: "For dere fremtrer som et Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på tavler av stein, men i menneskers hjerter." 

Å forstå frelsen er en hjertesak: 

Ef.1.18: "Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til,
hvor rik og herlig arven er for de hellige,"

Vårt inderligste forhold til Gud som vår Far er en hjertesak: 

Gal.4.6: "Fordi dere er barn, har Gud gitt sin Sønns Ånd i våre hjerter, og Ånden roper "Abba, Far!" 

Hvor er Jesus å finne? 

Ef .3.17: ".. så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet."

1.Pet.3.15a: "men hold Kristus hellig som Herre i hjertet!"

Det profetiske skal også forstås med hjertet: 

2.Pet.1.19: "Derfor står også profetordet desto fastere for oss. Dette ord bør dere ha for øye,
for det er lik en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen gryr
og morgenstjernen går opp i deres hjerter.

Esek.36.26-27: "Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere.
Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden.
Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter
og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem. " (Gjengitt også i Heb.8.10) 

Det er ikke vår sjel eller tankeliv som blir født på ny, men vårt hjerte: 

1.Joh.3. 9: "Den som er født av Gud, synder ikke. For den sæd Gud har lagt ned i ham, blir i ham; han kan ikke lenger synde, fordi han er født av Gud." 

Det er klart av vi som kjødelige kan synde (1.Joh.1.9). Men vårt hjerte er fullkomment og syndfritt!

Tenk på dette: Gud, Jesus og den Hellige Ånd bor i våre hjerter. Vi trenger ikke lete hos kjente predikanter. Hvorfor ikke leve etter hjertet? Blir ikke Jesus litt trist hvis vi leter alle andre steder utenfor oss selv, når Ham bor i våre hjerter? 

Anarki?

Noen kristne ledere blir redde når de hører om å være fri fra loven og leve etter hjertet. De frykter for utskeielser. Kanskje de egentlig frykter for å miste kontrollen? Er det ikke slik at mange ledere benytter Bibelen for å legge myndighet bak sine meninger? De finner skriftsteder som underbygger det de mener, og så forventer de blind lydighet! Dette er ikke Gud-gitt lederskap. Det er misbruk av makt og åndelig "drap"!

Rom. 6.15: "Hva så? Skal vi synde, fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!"

Det er en misforståelse å tro at det å ikke leve under loven betyr at vi kan gjøre som vi lyster. Kjærlighetsbudet, eller rettere sagt: En ekte kjærlighet til Gud, våre medmennesker og oss selv, vil gjøre at vi blir enda mer nøye med hva vi sier og gjør, enn om vi bare er ute etter ros og anerkjennelse, eller frykter for straff.  (Les artikkelen Gjelder loven fortsatt?)

Men i samfunnet må vi ha regler for å hindre at de som ikke lever etter kjærligheten utnytter og skader andre:

1.Tim.1.9  "Vi må huske at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovbrytere og oppsetsige, for ugudelige og syndere, folk uten respekt for det hellige, verdslige, slike som slår sin far eller mor, mordere . . "

Samvittigheten er upålitelig!

Samvittigheten eier ingen sannhet i seg selv! Den er bare en mekanisme, en slags domstol,  som varsler når våre ord og gjerninger avviker fra, eller samsvarer med, våre normer. Hvis normene er feil, blir samvittigheten like feil. Gategutten som er opplært til å stjele, føler seg stolt når han kommer med bytte til gjengen, og han har dårlig samvittighet når han ikke har klart å stjele noe. Det er fordi hans norm sier at det er bra å stjele! 

1.Tim.4.2: "De blir bedratt av løgnaktige hyklere som er brennemerket i sin samvittighet."

Hvis man tror at det å leve etter hjertet er det samme som å leve etter samvittigheten, kan det faktisk bli helt feil! For hvis samvittigheten skal være pålitelig, må våre normer være i overensstemmelse med vårt gjenfødte hjerte! For samvittigheten er ikke det samme som hjertet! 

Det er mange stemmer og forventninger som prøver å "snakke" til samvittigheten, for på den måten å styre våre handlinger. Maktmennesker vet hvordan de kan manipulere andre ved å spille på smiger og skyldfølelse. Men det er vårt ansvar å bestemme hvilke "stemmer" som skal få være normgivende for vår samvittighet. Vi må søke å lytte til vårt gjenfødte hjerte! (Ref. ånd og sjel)

Vi snakker om "samvittighetskvaler". Det er når vi ikke vet hvilken stemme vi skal følge. Når to ulike stemmer vil tale til vår samvittighet, vil vi få dårlig samvittighet overfor den ene uansett. Samvittigheten selv kan ikke hjelpe oss ut av dette. Vi må ta et valg - og så må samvittigheten bøye seg for det. Da først får vi "fred".

Paulus sier likevel at vi ikke må handle mot vår egen samvittighet. Les 1.Kor.10.25- om det å spise kjøtt. Den ene har samvittighet til det, andre ikke. Begge må følge sin samvittighet, sier han. Det handler om kunnskap og normer (1.Kor.8.10-11). Hvis samvittigheten protesterer, skal vi ikke trosse den, men heller ta normene opp til vurdering! Når normene er på plass, vil samvittigheten bli mer "nyttig".

Hva er Guds stemme?

New Age og Nyreligiøsitet snakker også om å bli ledet av hjertet, og de kaller det Gud, Kristus og den Hellige Ånd. Hva er da forskjellen med den kristne lære om ledelse fra hjertet?

Hovedsaken ligger i at de blander sjeliske normer og samvittighet med Guds ledelse. De lar seg lede av indre følelser og normer som godt kan være et resultat av innlæring, oppdragelse, ønsketenkning, frykt, erfaringer  eller reaksjonsmønstre fra tidligere opplevelser.

Hvis dette blir deres "gud", har de satt seg selv som gud i sine liv. Det er heller ikke uvanlig at de kaller seg selv "gud". Det var slik Satan falt (Jes.14.). De setter seg selv i det sted Gud alene skal ha. Følgelig legger også noen av dem "skylda" på Gud for sine ord og handlinger, og fraskriver seg ansvar for sine egne liv.

Walsh sier i den populære boken "Himmelske samtaler" under overskriften "Hvordan snakker Gud":

Lytt til følelsene dine. Lytt til dine høyeste tanker. Lytt til din erfaring. Hvis noe av dette ikke stemmer overens med det lærerne dine har sagt eller med det du har lest i bøker, så glem ordene. Ord er den minst pålitelige formidler av sannhet

Han sikter her til Bibelen, og mener at våre følelser, tanker og erfaringer er viktigere enn hva som står i Bibelen. Han avsetter Ordet som autoritet og innsetter sin egen sjel som Gud. Dette er New Age . Likevel finnes det folk som lurer på om denne boka er fra Gud? Nei, den er forbannet løgn!

Nei, normer og tanker må korrigeres av den Hellige Ånd, oftest gjennom Skriften. Bibelen er kanskje Åndens viktigste "talerør" til våre hjerter. Men den må ikke leses med forstanden som ei lovbok, da blir det like sjelisk som New Age!

Hvordan få kontakt med hjertet?

Som sagt kan ingen lære deg eller meg å kjenne Herren (Jer. 31. 34, Heb.8.11). Men vi kan kanskje peke på veien for hverandre? Hvis du vil bli kjent med meg, kan du spørre noen etter adressen, telefonnummeret, nettadressen og e-postadressen min. På dette nettstedet kan du finne en del opplysninger om meg, om hva jeg mener og tenker, og om hvordan du kan få kontakt for å bli kjent med meg. Men jeg kjenner ikke deg før du har tatt kontakt og gitt deg selv til kjenne.

Slik er det også å bli kjent med Gud, Jesus og Den Hellige Ånd. Du hører prekener, du leser i Bibelen, og du hører andre fortelle hva de har opplevd. Men du må selv ta initiativ og bruke tid for å få personlig kontakt.

De fem vanligste måtene Gud taler til oss på, er 

1. gjennom Skriften - Bibelen (det som blir levende for oss i hjertet)
2. i tanker som dukker opp (eks. under bønn og at vi har nådegaver selv)
3. Ved engler, drømmer og syner (4.Mos.12.6, Matt.1.20, Apg.18.9)
4. det andre mennesker sier (eks. gjennom nådegavene)
5. Ved hendelser som skjer rundt oss, som Gud styrer og/eller benytter.

Når ting vi leser i Bibelen får liv i hjertet, blir det "Guds Ord" til oss.  Og når vi ber og søker Gud i bønn og stillhet, kommer det ofte tanker til oss som gir svar på ting, som gir råd om valg vi skal ta, eller som gir klarhet i hva som er bra eller ikke. I denne nærheten "merker" vi hans tiltale.

Å lære et nytt språk tar tid. I begynnelsen hører vi mye som vi ikke forstår betydningen av. Slapp av! Det er helt normalt. Ofte vil vi få bekreftelser som forklarer ting senere. En hendelse, et skriftsted, en venn som sier noe, noen ord i en preken, eller at Gud bruker en av de åndelige nådegavene gjennom andre. Etter hvert forstår vi mer, raskere, klarere. Og det finnes ingen annen måte å lære språk på enn å øve, bruke tid og ha tålmodighet. Det vi ikke forstår, legger vi "på hylla".

Etterord:

Jeg så friheten fra loven, og den loviske bruken av det Nye Testamente, tidlig på 80-tallet. 
Jeg underviste om å leve det nye livet ut fra hjertet i alle fall i 1998. 

Men ennå gjenstår det mye  før budskapet om å leve etter hjertet er tydelig i Guds forsamling! Det snakkes om "Livet i Ånden" og "Den nye skapningen". Men hvor er Ånden å finne, slik at vi kan leve etter hans røst? Fokus er fortsatt mer på Skriften enn på Åndens stemme i hjertet. Vi trenger begge deler, men hvis ikke Ånden forklarer Skriften blir den "lov", og da blir det sjelisk trelldom.

Først utgitt på internett: April 03
Sist redigert:  01.05.13

Tilbake til startsiden