Teosofi:

Hør artikkelen opplest, ca 8 min Tilbake til oversikten Del på FaceBook!

Teosofien bygger i stor grad på østlige religioner som hinduisme og buddhisme, men har også mye til felles med Gnostisismen. Dette gjelder også synet på Kristus, som de hevder er en ånd som benyttet Jesu kropp, men som ikke var delaktig i hans menneskelige erfaringer av bl.a. smerte. Kristus led altså ikke på korset ifg. gnostikerne, men Jesus led (kanskje?).

Historien bak

Teosofisk Samfunn ble stiftet i New York av Helena Blavatsky i 1875. Hun bodde bl.a. en periode i Tibet. Teosofene har ikke mange "rene" tilhengere (ca 100 i Norge i 99). De fleste som hevder teosofiske tanker finnes innen ulike retninger av New Age. Nå holder teosofenes hovedkvarter til i Adya nær Madras i India.

Blavatsky og mange av hennes etterkommere drev med okkultisme, spiritisme og kontakte med de døde. Bøkene "Isis unveiled" og "The secret doctrine" er Balatskys klassikere, og handler om okkultisme. Hun hevder at kilden til bøkene kommer fra kontakt med gamle mestere og Det Astrale Lys. Disse mestrene var i første omgang Mahatma Toya og Koot Hoomi, men hun ser også på Buddha, Muhammed, Jesus, og mange andre som opplyste mestere.

Hennes grunntanke var at alle religioner hadde sitt opphav i samme kilde, og Teosofenes symbol røper jo at dette egentlig er slangen fra Paradiset. Fra hinduismen arvet hun også et panteistisk gudssyn, det vil si at Gud ikke er en personlig eksistens, men at det guddommelige finnes i alt, fra steiner, planter og dyr til mennesker. Derfor er også mennesket dypest sett sin egen gud.

En dame ved navn Alice Bailey startet en teosofisk skole ved navn Arkadeskolen i 20-årene. Det var ut fra denne at begrepet New Age først ble lansert. Vi vet at tarotkort har to utgaver, den store og lille arkade.

En gutt ved navn Krishnamurti ble utpekt som den nye verdensfrelser (Messias, Lord Maytreya), men i 1927 frasa han seg sin frelserstatus og skapte sjokk i bevegelsen. Blavatsky hadde også laget bølger ved ulike lurerier. Skandalene svekket bevegelsen. Derfor er det ikke mange som kaller seg Teosofer i dag, men læren lever videre i de ulike retninger av New Age.

"Ingen religion er større enn sannheten" sier de, og det er opp til hvert menneske å finne sin egen sannhet. De mener dermed å kunne favne alle mennesker i alle religioner. Men en bulleteng i 1980 ville advare mot kultdyrkelse, av f.eks. Alice Bailey. Mange avdelinger med sterke ledere skilte derfor lag med bevegelsen, slik som Shan-bevegelsen i Danmark.

Rudolf Steiner var generalsekretær i bevegelsen i Tyskland, men brøt forbindelsen i 1913 på grunn av Khrisnamurti-saken. Men han utviklet sin tro videre, se egen artikkel om antroposofien. Han ville vende fokus bort fra India og østlig tankegang og tilpasse læren til europeisk kultur og religion.

Læren

Teosofene hevder at mennesket er guddommelig eller sin egen gud, og at Gud er en mer eller mindre udefinerbar og upersonlig kraft, nærmest ikke-eksisterende.

Teos betyr Gud, sophia betyr visdom. Teosofi betyr derfor "visdom om det guddommelige". Deres symbol er en ring med to trekanter inni, og i midten det egyptiske Ank-korset. Ringen rundt symboliserer slangen som står for guddommelig visdom og evig liv. De sier selv at dette er slangen fra paradiset, og dermed har de jo gitt uttrykk for hvem som er deres egentlige gud. (Pek i symbolet!) Øverst har de et motsatt hakekors, solkorset.

De snakker om Esoterisk kunnskap, som handler om det skjulte i oss, det som er åpenbart bare for en indre krets, som f.eks. astrologi og de ulike lærene som ligger til grunn for ikke-kristen healing og alternative behandlingametoder.

Den egentlige sannheten får de åpenbart innenfra, gjennom såkalt ESP, Extra Sensory Perception. Det de får i sitt indre er deres høyeste sannhet, og denne sannheten står over alt som er sagt eller skrevet - for de er jo sin egen gud. Så når de bruker slagordet: "Ingen religion er større enn sannheten", så er det klart at de forkaster Bibelen som sannhet - selv om disse indre åpenbaringene spriker i alle retninger.

"Det absolutte" manifesterer seg gjennom Logos eller Gud, og kosmos går i sykler av Manvantara, som er eksistens, og Pralaya, som er latent ikke-eksistens. Kosmos "ånder" mellom disse to som reinkarnasjonene, ikke som skapelse og undergang, men som en pustende organisme. Kosmos er inndelt i syvheter i flere plan eller tidsepoker. Sol-logos er hvert solsystems kraftkilde, som er som en dråpe i havet av det totale Logos. Ånd og materie er ulike vibrasjoner av samme stoff. Det fysiske har den laveste frekvens. "Monade" er tanken om at det Guddommelige finnes i alle stoff, helt ned til atomet, og kanskje enda lengre - en naturlig konsekvens av den panteistiske lære.

Læren om reinkarnasjon handler om at menneskene i dette livet erfarer følgene av det de gjorde i tidligere liv. Derav hevder de at lidelse er rettferdig og må til for at de skal sone sine synder. Ved å sone for tidligere feil oppnår de åndelig "oppstigning" og til slutt frelse som er gjenforening med Monaden, opphavet.

7-tallet går igjen i de fleste teorier, de fleste fenomener har 7 nivåer. Mennesket er et gudevesen som midlertidig har "glemt" sin opprinnelse, dvs. Monaden er gjemt. Mennesker har 7 legemlige plan som også kalles chakra. Gjennom meditasjon skal alle 7 chakra balanseres, og når balansen er fullkommen og Kundaliniormen strekker seg fra rotchakra (det fysiske) til det åndelige plan, kan de oppleve det de kaller kosmisk orgasme. Det er en frydefull tilstand av helhet. Her igjen brukes ormen, slangen, som symbol på guddommelighet, visdom og lykke.

Problemet:

Det er vel først og fremt grunntanken i synet på Jesus og mennesket som gud, som gjør teosofien uforenlig med kristendommen. Ved sitt slangesymbol erkjenner de jo at Satan er deres egentlige gud. Og reinkarnasjonens tro på at mennesket skal kunne "frelse" seg selv ved å sone for tidligere synder og utvikle seg til kosmisk eller guddommelig bevissthet gjennom flere liv, er en spott mot det Jesus gjorde på Golgata. Troen på at lidende mennesker selv er skyld i sin lidelse på grunn av synder andre mennesker har gjort i tidligere liv synes jeg er direkte støtende og ukjærlig. Tortur, voldtekt og sult er altså selvforskyldt og rettferdig!

Tilbake til startsiden

Tilbake til New Age

Først utgitt i 1999

Endret: 14.12.12