Gnostisismen

Gnostisismen var kjent før Jesus begynte sitt virke, og mange av Jesu etterfølgere var gnostikere. Det er derfor ikke så merkelig at gnostisk tankegang går igjen både hos Jesus selv og hos hans etterfølgere. Tanker som at "Guds rike er inne i dere" og at "Sannheten skal sette dere fri!" er god gnostisk tankegang.

Gnosis betyr "innsikt" eller "kjennskap". Gnostikerne tror ikke at frelsen ligger verken i tro eller gjerninger, men i innsikt og personlig kjennskap til det guddommelige og til seg selv. De vil gjenreise det guddommelige mennesket, og det er ikke uvanlig at mennesket fremstilles som gud. Men de ulike grupperingene som har hentet tankegods fra den gamle læren, vektlegger ulike deler av den. Flere retninger innen New Age har tankegods fra gnostisismen (og teosofien, se denne).

Fra et nettsted som er laget av gnostikere ( www.gnosis.org ) har jeg funnet en beskrivelse av gnostisismen sett med deres egne øyne, De beskriver gnostisismen ved hjelp av 4 punkter, her sterkt forenklet (av meg):

  1. Hvert menneske kan ha en direkte, personlig og absolutt kjennskap om sannheten i tilværelsen. Denne kjennskapen kommer gjennom personlig erfaring og opplevelse.
  2. Mennesket er tydeligvis ikke Gud, men er likevel i sin dypeste forstand guddommelig. Kjennskap om seg selv er kjennskap til Gud; selvet og det guddommelige er identiske.
  3. Gud vil fortsatt åpenbare mange store og underfulle ting. Det vil si i tillegg til Bibelen og hellige skrifter.
  4. Dualisme, men likevel ett. Dette er det mest mystiske punkt. Mennesket er ikke Gud, men likevel guddommelig. Gud er både maskulin og feminin. Jesus hadde Maria Magdalena som partner og ledsager. Dualiteten søker forening til å bli ett, likesom ekteskapet gjør mann og kvinne til ett.

G. bruker mye stoff fra kristendommen, men ord som "Den Hellige Ånd" og "Guds Ord" kan ha et helt annet innhold enn tradisjonell "kristen" tankegang. G. oppstod før kristendommen, bl.a. fra Platon, men etter kristendommen tok den opp mange tanker fra denne, og gav dem et annet innhold.

Gudsbegrepet i g. er komplisert og uklart. Gud er det høyest tenkelige, alle tings opphav, men kan av enkelte retninger også oppfattes som ikke-eksisterende. Denne guddommen skapte fordi han behøvde noe å elske.

Gud er Noos (forstand), Ennoia (tanke) og Logos (ord/fornuft), sistnevnte ofte som kvinnelig (Sofia). Men Logos kan også være sønnen, slik Johannes tok som utgangspunkt for sitt evangelium til en verden der gnostisk tankegang var kjent.

Demiurgen er verdens skaper, og tilsvarer ofte det kristendommen kaller Gud skaperen, eller jødenes Jahve. Han er skapt av Sofia (visdom), er skaperglad og uregjerlig. Han oppfattes ofte som uren, fordi han er opptatt ev materien. Satan eller Arriman er Kristi bror, han er hovmodig og ond, men likevel nesten likestilt med Gud.

Menneskesynet er tredelt: Et fordervet legeme, en guddommeig ånd og en sjel, som kan være god eller ond. Dette medførte et problem i synet på Jesus Kristus som menneskelig. Kristus (som var ånd) hadde ikledd seg et skinnlegeme (Jesus), dette kalles doketisme. Fysisk eksistens, lidelse og død var ikke forenlig med guddommelighet, og Kristus var derfor ikke det samme som Jesus.

Frelsen består i at Kristus kom til mørkets verden i Jesu skikkelse for å fortelle menneskene at de hadde guddommelig natur, og at menneskets ånd gjennom denne kunnskapen kunne vende tilbake til lysverdenen. Menneskene var lysgnister som ventet på befrielse fra jordlivets bånd for å gjenforenes med lyset.

Apokryfe skrifter:

I Nag Hammadi i Egypt ble det i 1945 funnet en stor samling skrifter som blir kalt "De gnostiske evangelier". Det var Tomasevangeliet, Filipevangeliet og mange mindre skrifter. Disse ble ikke ferdig oversatt til engelsk før på 70-tallet, og forskningen på dem og debatten rundt dem er derfor forholdsvis fersk. Disse inneholder mer grunnlag for gnostisk tankegang enn de skriftene som er med i Bibelen. I tillegg finnes Maria Magdalenas evangelium og skrifter etter Esseerne, som var gnostikere. Gnostikerne hevder at disse skriftene ble utelatt av bibelen fordi kirken hadde bestemt seg for hva som var den rette lære, og for å styrke kampen mot gnostikerne. De ble forbudt og brent. Funnet i Egypt var derfor unikt.

Kjente gnostikere har vært:

Karpokrates, som trodde på reinkarnasjon og ikke skilte mellom godt og ondt.

Basilides, som hevder at Jahve var en laverestående gud som ga Moseloven. Han var doketist.

Markion ville lage en bibel med kun en redigert utgave av Paulusbrevene og Lukas-evangeliet. Han hevdet at GT's Gud ikke var den samme som NT's kjærlige Gud. Han forkynte både nåde og kjærlighet, men var doketist.

Valentius (f.100) hevdet en mangesidig utstrømning av æoner, deriblandt Gud, Satan, materie, guddom osv. Frelsen bestod i en forening av disse.

Mani var inspirert av den persiske zarathustrianisme. Det finnes fortsatt manikeisk inspirerte religioner i Asia.

Katharene forkastet Jahve, og mente at forplantning var i Satans interesse. Pave Innocens forfulgte og drepte katharer.

Teosofien overtok senere mye av den gnostiske tankegang, se egen artikkel om denne.

Problemet:

Jesus skilles ofte fra Kristus, og det finnes påstander om at bibelens skrifter ble forfalsket for å fjerne utsagn som kunne understøtte gnostisk tankegang. Spesielt gjelder dette Jesu død og oppstandelse. Gnostikerne tror ikke på Jesus som frelser i den forstand at han døde for våre synder - de ser på ham som en lærer i åndelig visdom, "en vei til frelse".

Læren om at Kristus ikke led på korset (doketisme eller et dualistisk syn på Jesus / Kristus) fratar Gud den sanne opplevelsen av å ha vært menneske fullt og helt. Kristus blir gjort til en "tilskuer" til Jesu liv. Dermed fratar de Gud erfaringen med å gråte, ynkes over medmennesker, bli opprørt i sin sjel, lide sult ved faste, oppleve fristelse, og ikke minst kjenne smerten ved forfølgelse, mishandling og korsfestelse. Men dette gjelder ikke alle retninger.

Johannes tok tak i bl.a. Platons Logos-tanke (Platon var gnostiker) da han skrev sitt evangeliun, og sa: "Og Ordet (Logos) ble kjød og tok bolig blant oss." (Joh.1.14) Eller som det også kan oversettes: "Og Gud ble født som menneske i kjøtt og blod, og bodde iblant oss som en av oss." Dette er den kristne Jesus Kristus, helt annerledes enn hos mange gnostikere.

Læren om menneskets guddommelighet stammer altså fra g. og tas senere opp i teosofien. Bibelen lærer at mennesket har guddommelig natur, og er "lite ringere enn Gud" (Sal.8.6) Jesus ber: "..at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg." (Joh.17.21). Det er derfor ikke så lett å avvise g. lære om menneskets guddommelighet generelt, men feilen oppstår når mennesket oppfatter seg som sin egen gud. Da tar mennesket Guds plass og gjør seg selv til gud. Men deres understreking av behovet for et personlig forhold til Gud burde vi lært noe av.

Tilbake til oversikten

Først utgitt 1999

Endret: 17.08.03