New Age og Nyreligiøsitet

Hør artikkelen opplest, ca 18 min
Se video om New Age på Multimedia
(Nummer 2 og 3 fra venstre) Tilbake til oversikten Del på FaceBook!

"New Age" betyr "Ny Tidsalder", definert fra astrologi og astronomi som overgangene fra fiskenes til vannmannens tidsalder. Det betyr overgang fra å være styrt av ytre elementer, slik fisten er omgitt av vannet, til å være styrt av indre intuisjon, der vannmannen har vannet som en kilde hos seg selv.

Positive sider:

Før vi ser på villfarelsene bak New Age, føler jeg en trang til å si at ca 90% av det de står for, er bra! Vi kristne har mye å lære av dem på områder som har med å ta hensyn til helse og friheten fra lovisk tankegang å gjøre. Min erfaring er også at de har en varme i sin måte å møte andre mennesker på, som jeg savner i de fleste kristne miljøer. Derfor vil jeg påstå at de har skjønt enkelte sider av Jesu budskap bedre enn mange kristne!

Jeg pleier å sammenligne NA med en fiskekrok med agn på. Hvis du kunne hekte agnet av kroken, kunne fisken spise agnet som god mat. Men fordi det er skjult en krok der inne, vil det koste den livet.

Nye trender:

Siden jeg begynte å utgi disse artiklene rundt 1996, merker jeg en ny trend som er i ferd med å overskygge "New Age". Det er en form for ny religiøsitet som ligner mer på kristendom. Det er mer og mer vanlig at de kaller seg kristne, og snakker om Kristus, kjærlighet og slike ting man forbinder med kristendom, men de tror ikke at Jesus døde for våre synder.

"New Age", eller "Nyreligiøsitet" er "sekkebegreper" - ikke organisasjoner. Det består av mange ulike retninger, som er puttet i disse "sekkene" av noen, og "noen" er ikke alltid dem selv. Noen bruker uttrykket "Den Åndelige Nye Verdensorden". Dette omfatter alt fra "nyreligiøse kristne" (dvs. liberalteologer) til hinduer og Buddhister, og det meste der imellom. Skulle vi skrelle av alle forskjeller og prøve oss på en "minste felles multiplum", kunne det bli omtrent som følger:

"New Age er overgangen til en ny tid, en ny verdensordning, der menneskene går over
fra å bli styrt av ytre makt og tvang, til å leve etter sin indre personlige ledelse."

Dette kan ligne mye på kristen tankegang som sier at "Guds rike er inne i oss" og at Jesus ved Den Hellige Ånd "bor i våre hjerter". "Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for liver går ut fra det" sier Salomo.

Hva er vårt "indre"?

Alle kan få kontakt med "noe" inne i sitt eget sinn. Ofte er det bare menneskets egne følelser, meninger og ønsker. Men det kan også være urene åndskrefter i lysets forkledning. Det er først når man tar imot Jesus, slik at den Hellige Ånd bor ved troen i våre hjerter, at det er "trygt" å bli ledet av sitt indre - og da mener jeg Bibelens Jesus! (Les: Hjertekristendom) Kanskje vi kunne si det slik:

New Age er mennesker som vil leve etter en indre ledelse,
men som ikke vil la den bli korrigert av Bibelen.

Argumentene er ofte slik som: "Det som føles godt må jo være rett". Eller: "Alle har sin egen sannhet som er rett for dem". De tror ikke på noen absolutte sannheter. Det blir som at de sier: "Hvis noen mener at jorda er flat, så er jorda flat for dem". For meg er det logisk at når det finnes så mange ulike oppfatninger, så kan ikke alle ha rett! Ikke jeg heller! Derfor velger jeg å la meg korrigere av Jesus som kaller seg Sannheten!

Nøkkelspørsmålet:

Arild Romarheim ga oss (da jeg var med i Lysbærerne fra 1997 - 2000) et godt tips:
Still det samme spørsmål som Jesus stilte i Cæsarea Filippi:

Matt.16.13b: "Hvem sier folk at Menneskesønnen er?"
og v. 15: "Og dere," spurte han, "hvem sier dere at jeg er?"

Det er sjelden noe problem å finne Jesus-begeistring i New Age og nyreligiøse kretser. Men det er ikke sikkert de ser på ham som frelseren som døde for våre synder, grunnlaget for vår frelse. De kan si at de ikke vil "gå omveier" i sin kontakt med "gud" - og det viser jo at de ikke har forstått at Jesus er Gud inkarnert i mennesket Jesus fra Nasaret! (Joh.1.1-) og at Jesus faktisk ER veien til Gud! Han er ingen "omvei" - for det finnes ingen andre veier til Gud enn gjennom "veien", Jesus!

De snakker gjerne om Kristusenergien, Den Høyeste Reneste Kraft eller Gud. Men felles for all villfarelse er at de ikke anerkjenner Jesus fra Nasaret som Guds eneste inkarnasjon på jorden, og at hans død og oppstandelse var nødvendig for at vi skal få tilgivelse for våre synder og komme til Himmelen. Det er til anstøt for dem at Jesus måtte dø for våre synder, og at vi blir frelst av nåde ved tro uten å gjøre oss fortjent til det ved egne gjerninger.

Artikkelen "En masse Kristuser" tar opp dette grundigere.

Vanlige trekk:

Oftest tror de ikke på synd, Satan eller fortapelse. De mener at Satan er noe de kristne har funnet på for å slippe å ta ansvar for sine gjerninger, eller at han er et nyttig redskap i Guds tjeneste for å forme oss og utvikle oss. Fortapelsen mener de bare er noe kristne har funnet opp for å skremme folk til å bli kristne. De mener gjerne at alt egentlig er godt - også det vi oppfatter som vondt - fordi det kan komme noe godt ut av det. Alt er "ying og yang".

Teosofiens symbol har en sirkel ytterst. Den består av en slange som biter seg i halen, og de sier at det er symbolet for visdom og evig liv. Dette er slangen fra paradiset, sier de. Dermed har de klart gitt til kjenne hvem som egentlig er deres gud, og teosofien er som kjent grunnlaget for New Age og Antroposofi.

Et uttrykk vi ofte hører er at de vil "avslutte all dualisme". Med det mener de at de vil avslutte alt snakk om godt og ondt og om en vond Satan. Det vi kaller vondt er bare nyttig erfaring for å utvikle våre sjeler, sier de. Deres lære kan ligne på Bibelens lære om tusenårsriket. Men Bibelen lærer oss at Gud skal dømme all ondskap og kaste den i fortapelsen for evig, ikke godta den og innlemme den i himmelen. Det er kun Jesu blod som kan rense våre sjeler for himmelen - ikke egenutvikling.

Deres lære om reinkarnasjon innebærer blant annet at lidende mennesker lider fordi de har syndet i tidligere liv og må sone for det. Derfor er lidelse rettferdig, hevder de. Dette er jo både et hån mot uskyldige lidende mennesker og mot det Jesus gjorde på Golgata, der han sonet for alle menneskers synder.

Noe vi ofte ser i disse nye trendene er at det blåses støv av gamle religioner, guder og filosofier. Norrøn mytologi, Astarte, Isis og andre gudinner, gammel mystikk, hinduisme, buddhisme og spiritisme blandes inn. Videre er det vanlig å tro at "gud" er både god og ond - en følge av at de ikke tror på Satan. Slik trodde israelittene i gamle tider også.

Ånd eller sjel?

Alle skapninger har sjel. Det vil si at vi har tanker, følelser og evnen til å lære og ta valg. Men det er bare menneskene som har en ånd som er innblåst av Gud og som har en iboende lengsel etter kontakt med Gud. Dette avviser de, og påstår at mennesker bare er høyt utviklede dyr.

Ofte bygger de sitt trosliv på følelser og opplevelser, kall det intuisjon. De "føler" at noe er godt eller rett, og da er det slik! Deres tro på indre ledelse gjør at fornuft stadig spiller mindre rolle, og følelser er viktigere. Dette gjør at de lett blir åpne for urene åndsmakter som tilbyr sine tjenester som "hjelpere" ikledd et skinn av lys, fred eller en slags kjærlighet.

Walsh sier det slik i sin populære bok: "Himmelske samtaler" under overskriften "Hvordan taler Gud?"

"Lytt til følelsene dine. Lytt til dine høyeste tanker. Lytt til din erfaring. Hvis noe av dette ikke stemmer overens med det lærerne dine har sagt eller med det du har lest i bøker, så glem ordene. Ord er den minst pålitelige formidler av sannhet."

Det er helt tydelig at han setter sitt eget sjesliv som sin gud, han gjør seg selv til gud i sitt eget liv og gjør samme feil som Satan som sa: "Jeg vil gjøre meg lik den høyeste". Han degraderer Guds Ord og hever seg over det. Og noen kristne er så forvirret at de lurer på om denne boka av Walsh er inspirert av Gud!

De (New Age) kan sitere:

Joh.17.21: Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg.
Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.

og så tolker de det slik at det å ha enhet med Gud gjør dem til Gud, og at dette har støtte i Bibelen. Nok et eksempel på hvor nær sannheten løgnen kan komme, for det er jo sant at vi er Kristi legeme på jord - men det er HAN som er hodet - vi er bare kroppen, vi er lemmene som lyder ledelse fra hodet!

Heb.4.12: For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd.
Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein,
og dømmer hjertets tanker og planer.

De blander det åndelige og det sjelelige, og tror at deres følelser er tiltale fra Gud. Følelser kan absolutt bli påvirket når Gud taler til oss, men Åndens stemme har ikke sitt opphav i våre tanker eller følelser! Bibelen sier at Guds Ord kan skille dette fra hverandre. Og når de ikke vil la seg korrigere av Bibelen, klarer de ikke det! De blir villedet av sine egne tanker og følelser, og ånder som utgir seg å være fra Gud.

Ordforvirring

Vi skal også være klar over at de kan bruke samme ord som oss, men legge ulikt innhold i dem.

Når de snakker om Kristus, er ikke dette ensbetydende med Jesus fra Nasaret. Kristus for dem er en upersonlig åndelig kjærlighetskraft som inkarnerte seg i mange mennesker, blant annet Jesus - men også Buddha, Zarathustra, Muhammed, Ghandi og Dalai Lama.

Ordet "frelse" er også noe annet enn å bli Guds barn av nåde ved tro. De sier at å bli frelst er å bli lik Jesus. Jesus ble frelst ved å seire over sine kjødelige lyster, og hans store test var da han motstod fristelsen til å unndra seg lidelsen på korset. Så siterer de:

Joh.14.12: Sannelig, sannelig, jeg sier dere:
Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør,

Gal.2.20a: jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.

og så hevder de at vi mennesker også kan leve slik Jesus levde, og dermed bli frelst på samme måte som han, ved at vi seirer over lystene i vårt eget kjød og består vår egen "korsprøve". Frelsen er altså ikke å bli fullkommengjort ved å motta frelsen av nåde ved tro på at Jesus døde for oss, men ved å prestere å bli fullkommen ved egne gjerninger på samme måte som Jesus.

Ut fra dette kan de si at Jesus er "frelseren, veien, sannheten og livet" i den betydning at han lærte oss hvordan vi kan leve slik at vi kan bli frelst på samme måte som han, finne den samme veien og sannheten som han fant, og så siterer de:

1.Kor.15.23: Men hver i sin tur: Kristus er førstegrøden.
Deretter, ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til.

og så hevder de at dette beviser at vi skal kunne følge etter ham på samme vis, og at han bare gikk foran og lærte oss dette. Og så mener de at alle mennesker som har sine religioner oppnår det samme ved å gå SIN vei i den lydighet som gir dem frelse. Det er altså i bunn og grunn bare frelse ved egne gjerninger de lærer.

Det de kaller frelse ligner på det vi kristne kaller "helliggjørelse". Men motivasjonen er snudd på hodet. De tror de blir frelst ved å forbedre seg selv. Vi tror at vi utvikler oss til å bli mer lik Kristus fordi vi ER frelst, og har blikket festet på Ham og motiveres av takknemlighet for at vi ved troen på Ham allerede ER fullkomne for Gud.

De kan også snakke om "Den hellige ånd". Men de hevder gjerne at det finnes bare én ånd, og at alt hører sammen og kommer til syne i ulike former gjennom denne ene ånd. Derfor er alt ett, og Gud er ånd, og vår ånd er en del av samme ånd, derfor er vi også Gud!

Ordet "nåde" kan de si betyr at Gud ikke betrakter oss som skyldige syndere, for grunnen til at vi kan gjøre feil, er at han ga oss en fri vilje. Dermed mener de at han heller ikke kan stille oss ansvarlige for å bruke denne frie viljen, og at han derfor "frikjenner oss" (viser nåde) når vi gjør ting som blir ugunstig for oss selv og andre. De ser på det bare som erfaringer som vi må ha for å lære. Synd eksisterer egentlig ikke hos dem!

Én religion?

Populært er det også å si at alle religioner egentlig tror på den samme "gud". Når det gjelder det som ikke er kristendom, eller den loviske kristendommen, kan jeg være enig - for de tror på menneskeskapte "guder".

Men kristendommen med Jesus som vår stedfortreder og offerlam er så unik, at vår måte å tenke på er radikalt annerledes i sine røtter enn alle religioner! Så tanken om at alle tror på samme gud - også kristendommen - er rent tøv!

Underlig

Når man hører alle de ulike teoriene folk i disse miljøene har om hva som er "deres" sannhet, så kan jeg ikke la være å undres over at de ikke synes det er rart at "gud" kan åpenbare så mange motsigende tanker, og alle disse er "sannhet"?

Skulle det ikke være nærliggende å forstå at disse ulikhetene tvert imot må være et bevis for at de ikke er fra Gud? At dette er menneskenes egne forvirrede tanker om det åndelige? At de gjør seg selv til guder? Eller at det er forførende tanker fra urene ånder og falske engler?

Og deres "hakk i plata" om at vi skal respektere alle for deres meninger, blir jo bare et vern mot å få sin boble av egensnekret sannhet utfordret. Det er stoltheten som vil ha seg frabedt at Gud eller andre kommer og sier: "Hei, er du så sikker på at dette ikke bare er dine egne taker? Eller at du er blitt lurt og forført?"

Du kan innvende at kristne også ser ulikt på ting. Ja, forvirringens ånd har stort innpass også i kristne kretser. Men i det sentrale syn på Jesus som frelser og frelse av nåde ved tro, er læren samstemmig.

Hvordan møte disse trendene?

Dersom du er trygg på ditt eget ståsted, kan du høre hva som helst uten å la deg provosere til å diskutere.
Lytt og ikke si imot med det første! Det gjelder å vinne tillit, ellers vil de ikke høre hva du har å si!
Se mitt vitnesbyrd med mine erfaringer og om temaet reinkarnasjon.

Et råd jeg prøver å følge, er at det er viktigere å peke på Jesus og fremheve Ham, enn å si at de tar feil. For ved å peke på Jesus vil de komme inn i Hans lys og bli opplyst! Vi må så frø og la Ånden sørge for at de spirer og bærer frukt! Motargumenter skaper ofte motstand og avstand, men Ånden kan tale til hjertene deres!

Samtidig må vi stå for sannheten. Den som ikke tror at frelsen hviler på troen på at Jesus døde for våre synder på korset, er ikke kristne og blir ikke frelst, uansett hvor mye de påstår at de lar seg lede av "Kristus" i sine hjerter. Vi blir frelst kun av nåde ved tro på at Han døde for oss på korset!

Noen artikler om enkelte retninger:

Teosofien Det læremessige grunnlaget for all New Age
Den Gylne Cirkel Et forsøk på å forene Kristendom og Teosofi, med en tankevekkende artikkel.
Antroposofien Rudolf Steiner sin europeiske versjon av Teosofi
Marinus-bevegelsen En Dansk retning av New Age som lærer at vi ikke må hjelpe lidende mennesker!
Nyreligiøsitet Retninger innen New Age som til forveksling ligner kristendom
Gnostisismen En lære som er eldre enn kristendommen og ligner mye på Teosofi

Først lagt ut: ca. 2000

Sist redigert: 04.10.13

Tilbake til oversikten