HVORDAN DET ONDE KOM INN I VERDEN

Sist så vi hvordan Gud skapte oss. Vi så at han gjorde det for å ha fellesskap med oss, noen å vise sin kjærlighet imot, og som elsket ham igjen. Men det var en ting vi ikke så nærmere på, nemlig at det fantes en slange i Edens hage. Før mennesket syndet var syndens opphav der; slangen, som er et bilde på Satan. Gud hadde skapt mennesket med en fri vilje til å velge å følge ham eller Satan.

Positiv og negativ

Saken er den at om Gud hadde skapt vesener uten en fri vilje, hadde det ikke blitt ekte kjærlighet. Det er meningsløst å snakke om kjærlighet uten at vi kjenner til noe annet, uten at vi vet hva hat og egoisme er. Som ellers i naturen må man alltid ha noe negativt å sammenligne med for å kunne si at noe er positivt. Du får ikke ei pære til å lyse ved å koble den til bare pluss-polen på et batteri. Du må ha en minus-pol også. Slik er det meningsløst å kalle noe kjærlighet dersom det ikke finnes en motpol, og heller ikke at noe er godt uten at vi kjenner til det som er vondt. Da Gud skulle skape en himmel som var god, måtte det samtidig finnes noe som var ondt.

Et enkelt eksempel er det som foregår i kjøleskapet. Når det blir kaldt inne i kjøleskapet, blir det samtidig avgitt tilsvarende varme på utsiden. Vi skiller temperaturen i to, og lar det kalde bli på innsiden og det varme på utsiden. Du vil finne at naturen er oppbygd omkring dette prinsippet; å skille ting i to, eller å smelte sammen to ting.

Dette prinsippet ser du også da Gud skapte verden: Da Gud skapte lyset, står det: "Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket." (1.Mos.1.4) Og det samme gjorde han med vann og land: "Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted, så det faste land kommer til syne." Det vi ser i naturen er et resultat av de prinsipper Gud skaper etter. Derfor fulgte han det samme prinsipp da han skulle skape det gode. Han skapte, og så skilte han fra hverandre, og samlet det gode på ett sted, og det vonde et annet. Dette er en prosess som ikke er ferdig ennå, fordi den varer til denne verden går under. De valg menneskene gjør mens de lever er deler av denne adskillelsesprosessen, og på den store dommens dag settes sluttstreket for denne adskillelsen. Det skillet som da er satt vil vare til evig tid. Skillet vil gå mellom himmel og helvete, og det er totalt, dvs.: Det blir ingen senere forbindelse mellom dem.

Er Gud god?

Når vi ser dette, kommer spørsmålet: Er Gud god, dersom han på denne måten gjorde det slik at noen gikk fortapt? Ja, fordi alle som VIL kan komme på den gode siden, så Guds rettferdighet er allikevel fullkommen, og dermed kan vi heller ikke påstå at han ikke er god. Vi sier at Gud er allmektig, men Gud har EN begrensning; menneskets vilje. Gud har gitt seg selv en begrensning, og det er vår vilje! Dersom noen går fortapt er det fordi de ikke har valgt å tro på Jesus, og da er det fullstendig selvforskyldt, og ikke Guds vilje. Paulus slår fast i 1.Tim.2.4: "han som vil at ALLE mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne." Selv om han i skapelsen la ned muligheten for å gå fortapt, var ikke dette hans vilje.

Da Adam og Eva ble stilt på valg, valgte de å være ulydige, og ble derfor kastet ut av hagen. Men samtidig satte Gud i verk en plan for å redde dem tilbake. Jesus var den planen. Igjen benyttet Gud seg av prinsippet med den frie viljen. Bare de som VELGER å tro på Jesus av en fri vilje er skikket til å komme til himmelen. Kun DE har en ekte kjærlighet. Gud tvinger ingen, vi er frie til å bestemme selv!

Djevelens opprinnelse:

Men det er fortsatt et viktig spørsmål ubesvart: Hvor kom slangen fra? Før jorden ble skapt var det noe i himmelen, det var en englehær der. Fra begynnelsen var det ikke noe synd, men Guds skapninger i himmelen hadde fri vilje. Men så skjedde det noe. En av englene gikk for langt med sin vilje. Det var engelen Lusifer. Det står jo om slangen at Gud hadde skapt den: "Slangen var listigere enn alle ville dyr Herren Gud hadde skapt" står det i 1.Mos.3.1a. Og i Jobs bok 1.6 leser vi: "Så hendte det en dag at Guds sønner kom og trådte fram for Herren: blandt dem var også Satan." (Job.1.6) Gud hadde ikke skapt ham vond, men nå skal vi se hvordan han ble det:

Først leser vi fra Esekiel 28, fra v.11 og utover. Jeg leser de viktigste. v.12: "Du var fullkommenhetens segl, full av visdom og skjønnhet. Du bodde i Eden, Guds hage." og v.14: "Jeg gjorde deg til en strålende og vernende kjerub." og v.15: " Fra den dagen du ble født, var du hel i din ferd, inntil det ble funnet urett hos deg." og v17: " Din skjønnhet gjorde deg hovmodig, og fordi du var så strålende forspilte du din visdom. Da kastet jeg deg til jorden ".

Så leser vi fra Jes. kap.14 v.12-15: "Å, at du er falt fra himmelen, du morgenstjerne, daggryets sønn! At du er slengt til jorden, du som seiret over folkeslag! Det var du som sa med deg selv: "Til himmelen vil jeg stige opp; høyt over Guds stjerner reiser jeg min trone. Jeg tar plass på tingfjellet lengst i nord. Jeg vil stige opp over de høye skyer og gjøre meg lik Den Høyeste." Nei, til dødsriket er du støtt ned, lengst ned i den dype hulen."

Satans synd:

Vi ser altså at Satan var skapt av Gud, at han var fullkommen og hel i sin ferd. Men han var så stor og strålende at han ble hovmodig og ville sette seg over Gud. Å bruke sin egen vilje til å sette Gud utenfor er den egentlige, opprinnelige synd. Alle som vil bestemme over sitt eget liv uten å ha Jesus som Herre, lever derfor i den samme synd som gjorde at Satan ble kastet ut av himmelen. Hovmod og uavhengighet av Gud er den største synd som finnes, det er den som lukker himmelen for et menneske. Vi skal se dette også i bibeltimen om synd.

Fri vilje:

Gud bruker vår frie vilje til å finne ut hvem som elsker ham eller ikke. Han skiller det gode fra det vonde på denne måten. På grunnlag av vår tro som vi har mottatt ved vår frie vilje, skal han en dag dømme verden, og sette et endelig og evig skille mellom godt og ondt, himmel og helvete. Alle som da blir i himmelen har vært prøvet ved sin vilje. Dermed kan også Gud fjerne det ondes mulighet, og allikevel vite at de som er der elsker ham med en ekte kjærlighet.

Barna

Et annet spørsmål som ofte dukker opp i denne sammenheng er; hva med dem som ikke har fått høre evangeliet? Er det rettferdig at de skal gå fortapt? Hva Gud vil gjøre med de som er så små at de ikke har hørt, og med de som er tilbakestående er ganske klart ut fra Guds ord. De blir heller ikke dømt. For det står i Rom. 4.15: "Loven fremkaller Guds vrede, men hvor det ikke er lov, er det heller ikke noe lovbrudd." De som ikke har hørt og forstått noen lov, går derfor fri. Hverken barn, psykisk utviklingshemmede eller andre som ikke kan ha en bevisst samvittighet vil bli dømt.

Med de som ikke har hørt evangeliet, er det verre. Det står i Rom.2.14-16: "For når hedningene som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres egen samvittighet, når deres tanker enten anklager eller forsvarer dem. Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det som skjuler seg i menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium." Jeg skal sitere studiebibelens kommentar til v.14: "De som ikke har erkjent den sanne Gud, må erkjenne at de er blitt drevet av visse lover i sitt indre, de har hatt en norm som de ikke har greidd å leve etter. De er sin egen lov, de våker over sine egne gjerninger og skiller selv mellom godt og ondt." Slik ser vi at for dem som ikke har hørt evangeliet vil deres egen samvittighet bli grunnlaget for dommen. Følgelig vil ikke de som ikke har bevisst samvittighet bli dømt.

Les også artikkelen: Hvorfor tillater Gud?

Manus fra: 1999

Tilbake til oversikten