Hva er Guds Ord?

Hør artikkelen opplest, ca. 36 min Tilbake til oversikten Del på FaceBook!

Bibelen er det vanligste mediet Gud bruker for å tale til våre hjerter. Vil vi høre fra Gud, er det å lese i Bibelen en naturlig måte å søke ord fra Gud på. Bibelen er vår eneste sikre rettesnor i trosspørsmål. Men kan vi dermed si at boka Bibelen ER "Guds Ord"?

Er kongens biografi "kongen"?

Hvis du leser noe kongen har skrevet i ei bok, vil du vel ikke kalle boka for "Kongen"?

Når Johannes begynner sitt evangelium slik:

Joh.1.1: "I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud."

- er det da noen tvil om at Ordet er Jesus, Kongen? Johannes snakker da vel ikke om ei bok? Hvordan kan vi si at boka som formidler det Jesus sa og gjorde er Han?

Er Den Hellige Ånd blitt redusert til en som forklarer Bibelen? Sa ikke Jesus:

Joh.14.26: "Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn,
han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere."

I de første 100 år etter Jesus forkynte de Ordet slik Ånden lærte dem - uten noen Bibel.
Men forlot Ånden jorda etter at Bibelen ble skrevet?

Hvis menneskers tolkning av Bibelen får den plass Jesus skulle hatt, blir Bibelen en avgud!
Og når man kaller både Bibelen og Jesus for "Guds Ord", så må det jo bli forvirring!
Hva har ført til mer krangel og splittelse enn krangling om hva skriftsteder betyr?
Det finnes ikke et eneste skriftsted i Bibelen som sier at boka Bibelen er Guds Ord!

Hensikten med dette

Det er viktig at du forstår hensikten med det jeg skriver her! Jeg vil flytte fokus fra menneskers tolking av skriftsteder, til Åndens ledelse i hjertet - fra ei bok til Jesus ved den Hellige Ånd i våre hjerter. Jesus sa:

Joh. 16.13: "Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme."

Jesus sa at vår veiledning skal komme fra Den Hellige Ånd - han sa ikke "skriften". Han kunne i alle fall ikke sikte til det Nye Testamente, for det var ikke skrevet enda!

Når det er sagt, gjentar jeg at: Den vanligste måten Ånden taler til oss på, er gjennom Skriften. Vi leser for eksempel løfter som vekker tro i våre hjerter. Den viser oss at Jesus er den eneste veien til frelse. Skriften blir da Guds Ord i våre hjerter. Skrift forblir skrift, men Guds Ord fødes og bor i våre hjerter når Ånden åpenbarer Skriften!

Hvor mange har ikke prøvd å sitere skriftsteder med løfter, og blitt skuffet over at det ikke skjedde noe!? Er ikke Guds Ord virkekraftig, slik at det skaper hva det nevner? Jo, nettopp derfor er det viktig å forstå at skriftsteder ikke er "Guds Ord" før de får liv i våre hjerter, og DA kan det skape hva det nevner!

Rhema?

Jeg har også hørt noen har forsøkt å skille mellom "logos" og "rhema", der de forsøker å definere rhema som et skapende ord. Verken det greske eller paralellene i det hebraiske språk gir noe tydelig støtte til noe stor forskjell på disse to ordene, men hensikten er "god". Det er et behov for å forklare at et ord skrevet med bokstaver ikke har noen kraft før det blir "benyttet" av Ånden.

I stedet for å konstruere et slikt kunstig skille mellom de to ordene, mener jeg vi ganske enkelt bør skille mellom "skriften" (Bibelen) og "Guds Ord" (ord åpenbart ved Ånden)

Jesus er Ordet!

Bibelen sier ingen steder at den er "Guds Ord"! Konsekvent sier den at den er "Skriften/Skriftene" (Mark.12.19). Derimot sier Skriften at Jesus er Guds Ord, Logos.

Joh.1.1: "I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud."

Når Paulus sier:

Kol.1.25: "For den (menigheten) er jeg blitt en tjener i kraft av det forvalteroppdrag Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord,"

så vet vi alle at det Nye Testamente ikke var skrevet enda. Og det var ikke Paulus som samlet det heller. Paulus snakker ikke om å fullføre Bibelen, men om forkynnelsen av Jesus, om forståelsen av nådens budskap, og om at det også gjaldt hedningene.

Ap.g. 6.:4 "Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet".

De hadde ikke noe nye Testamente. Det var tjenesten med å forkynne Ordet (= Jesus) de siktet til.

Guds Ord (Logos) ble menneske i Jesus Kristus. Når apostlene forkynte Guds ord, forkynte de Jesus Kristus, slik Ånden ga dem å tale i hjertet. Før Jesus dro fra jorda sa han:

Joh.14.18: "Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommer til dere."

Den Hellige Ånd er ett med Jesus, og formidler Jesus, Guds Ord, Logos, til våre hjerter. Jesus sier "jeg" om Den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd hører fra Gud, ja, han er Gud, og taler Guds Ord i våre hjerter .

Det er meget interessant å se på Paulus sitt sitat fra 5.Mos.30. Les begge sitatene nøye!

5.Mos.30.11-14: Disse budene som jeg gir deg i dag, er ikke for vanskelige eller fjerne for deg.

De er ikke i himmelen, så du må si: "Hvem vil fare opp til himmelen for oss og hente dem ned, så vi kan få høre dem og leve etter dem?"

De er heller ikke på den andre siden av havet, så du må si: "Hvem vil dra over havet for oss og hente dem, så vi kan høre dem og leve etter dem?"

Nei, ordet er deg ganske nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det.

Rom.10.5-8: Moses skriver om den rettferdighet loven gir: Den som holder loven, skal leve ved den.

Men rettferdigheten av tro sier: Tenk ikke med deg selv: Hvem skal fare opp til himmelen? - det vil si for å hente Kristus ned -

eller: Hvem skal stige ned i avgrunnen? - det vil si for å hente Kristus opp fra de døde.

Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner.

Moses snakker om hvor vi kan finne Guds ord til veiledning for våre liv. Når Paulus siterer dette skriftstedet av Moses, bytter han ut "budene" med "Kristus"! Begge konkluderer med at ordet bor i våre hjerter. Ingen av dem påstår at Guds ord er ei bok! Guds åpenbarte ord er Kristus som bor ved troen i våre hjerter! Det er det vi skal forkynne!

Nei, boka Bibelen er "Skriften". Jesus sier:

Joh.5.39: "Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem
- og nettopp de vitner om meg!"

Er ordet og Skriften det samme?

Det eneste seriøse forsøket jeg har hørt på en forklaring på at "Guds Ord" og Skriften er det samme, er fra

Joh.10.35: "De som Guds ord kom til, blir altså i loven kalt guder,
og Skriften kan ikke settes ut av kraft."

Så ble det trukket den konklusjon at Guds ord kom til menneskene og ble nedtegnet i Skriften, og at Skriften derfor er "Guds ord".

Enkelt kunne jeg si at Jesus i alle fall ikke kunne sikte til det Nye Testamente, for det var ikke skrevet enda. Og hvis det siktes til den Gamle pakt kan vi sitere

Hebr.8.13: "Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet.
Men det som holder på å bli gammelt og foreldet, vil snart være borte."

Jesus kom ikke for å oppheve den gamle pakt, men for å oppfylle den (Matt.5.17). Og etter at han døde ble den derfor ugyldig - les Hebreerbrevet. Den pakt, eller skrift, som Jesus her siktet til, ble altså gjort ugyldig ved hans død, da den nye pakt tok over. Og sammen med Krisus døde vi også for den Gamle Pakt.

Når så en predikant kan stå og si: "Det samme forhold du har til Bibelen, har du til Jesus!" så er det et godt eksempel på hvordan Bibelen gjøres til avgud og maktmiddel. Slike ting sier de for at folk skal vise blind lydighet mot de skriftstedene de selv måtte finne tjenlig å benytte for å oppnå det de ønsker. Et formidabelt maktmiddel i maktmenneskers hender! Islam benytter denne terrorteknikken ut fra Koranen og sharia!

Ordet i våre hjerter

For ikke å bli misforstått gjentar jeg: Bibelen er det vanligste mediet Gud bruker for å tale sitt ord til våre hjerter. Og Ånden vil aldri formidle noe som striden med det Nye Testamente. Men Bibelen må leses med hjertet, ikke med forstanden! Det er det vi forstår i hjertet som er Guds ord til oss!

La meg ta et eksempel på at Ordet har sin styrke i hjertet, og ikke i bokstaven:

En mann hadde smerter i magen. Han slo opp tilfeldig i Bibelen, og fant følgende i slutten av det verset fingeren falt på: "således skal du rydde det onde bort av din midte." (5.Mos.17.7-1930). Han takket Gud for løftet, for magen var hans "midte", og han ble helbredet. Skriftstedet hadde skapt en tro i hans hjerte, og blitt Guds Ord. Derfor hadde det kraft til å helbrede ham. Det ble som det står i
Sal. 107.20: "Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver."

Men skriftstedet står egentlig i en helt annen sammenheng: "Vidnene skal først løfte hånden for å avlive ham, og dernæst hele folket; således skal du rydde det onde bort av din midte." Saken gjaldt henretting av menn som hadde begått hor. Dette skriftstedet har i alle fall ingen ting med helbredelse i magen å gjøre!

Brukte denne mannen Skriften feil? Nei, langt i fra! Han brukte Skriften til å få et Guds Ord i sitt hjerte. Det var Ordet i hjertet som helbredet - ikke skriftstedet!

Skriften blir Guds Ord først når, og i den grad, den blir åpenbart av Den Hellige Ånd i våre hjerter!

Skulle vi fulgt alt som står i Bibelen bokstavelig, hadde vi havnet i den Gamle Pakt og fått erfare Paulus sine ord:

Gal.3.10: "Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er den som ikke holder fast på alt det som står skrevet i lovboken og gjør etter det."

Djevelsk makt

Da Satan skulle friste mennesket, stilte han spørsmål ved om Gud virkelig hadde sagt det han hadde sagt (1.Mos.3.1-). Han vrengte på Ordet fra Gud, og fikk menneskene til å tvile, og falle i synd.

Mange bruker dette skriftstedet i 1.Mos.3 for å få folk til å lyde dem når de siterer skriftsteder. Men vi må huske at dette skjedde før det fantes noen skrifter! Å bruke dette for å få folk til å ha blind lydighet mot sitater de selv finner tjenlig, er derfor fullstendig feil logikk! Det er høyst malplassert bruk av skriften!

Jeg stiller ikke spørsmål ved det Gud har sagt, men ved om alt som står i Bibelen virkelig er relevant til oss i vår sitasjon i dag. For å belyse hva jeg mener, kan vi se på da djevelen fristet Jesus (Luk.4.9-11)

Hvis det Satan siterte var "Guds Ord", så kunne vel Jesus ha kastet seg ned fra muren?
Blir det ikke innlysende at disse sitatene ikke var Guds Ord i denne situasjonen?
Blir det ikke innlysende at denne måten å bruke skriften på rett og slett blir satanisk?

På gesimsene rundt Nidarosdomen er det mange smådjevler og demoner som tyter ut. Symbolikken i dette er at de drives ut der Guds nærvær er.

En av disse demonene peker på noe som er skrevet.

"Ånden gjør levende, men skriften slår i hjel!" (2.Kor.3.6)

Få er vel flinkere til å peke på skriften enn djevelen - for å skape fordømmelse, splittelse, eller rettferdiggjøre makt og overgrep, osv.

Bibelen brukes ofte for å kontrollere og styre mennesker. Når maktmennesker finner sitater som underbygger sine egne mål og meninger, og så kaller dem Guds Ord, setter de en makt bak sin egen vilje som blir helt feil. De fleste sekter med sterke ledere fungerer slik. Når skriften blir brukt til å oppnå makt, blir makten djevelsk!

Og dette er kjernen i problemet med Bibelen som "gud". De siterer det de hevder er "Guds Ord" i situasjoner da det er fullstendig feil. "Så sier Herren!" sier de, og tordner løs for å styre folk dit de vil. De tar skriften som et maktmiddel i sin munn og "gjør seg lik Gud " (Jes.14.14)! Og folk lyder - for hvem vil vel sette seg opp mot Guds ord?! Og hvem våger å protestere - de kan jo ikke si Gud imot!

Det mest djevelske ved makt, er at maktutøveren tenker som Satan:

Jes. 14.13: "Det var du som sa med deg selv:
"Til himmelen vil jeg stige opp; høyt over Guds stjerner reiser jeg min trone.
Jeg tar plass på tingfjellet lengst i nord.
Jeg vil stige opp over de høye skyer og gjøre meg lik Den Høyeste."

Når mennesker benytter skriftsteder for å oppnå den autoritet som bare Gud skal ha, har de gjort seg Gud lik og begått samme synd som Satan, da han siterte skriften for å friste Jesus.

Bibelen er sannhet!

Når vi sier at Bibelen er "sannhet" - hva mener vi med det? Jeg mener at den er en sann gjengivelse av historien og ting som ble sagt, og ikke nødvendigvis "sannhet" i den betydning at det er ting vi må følge og lyde i dag. Den taler sannhet om hva menneskene gjorde, sa og trodde om Gud på den tid. Men det er ikke dermed sagt at det de gjorde, sa eller trodde var riktig, eller at det gjelder i dag!

Hva med alle synder og svik den beskriver? Det er sant, men ikke til etterfølgelse!

Er det Gamle Testamente Guds Ord?

Det er utallige eksempler i det Gamle Testamente på klare befalinger vi ikke følger i dag. Mye av det som står i GT er et uttrykk for datidens menneskers syn på Gud. Det er som Jesus sa: Menneskebud.

2. Mos.20.13: "Du skal ikke slå i hjel."

Men :

Esek. 9.5b-6a: "Gå igjennom byen etter mannen og hogg ned for fote! Vis ingen medlidenhet eller skånsel. Gamle og unge menn, unge piker, kvinner og barn skal dere slå i hjel og utrydde."

Ett sted forbyr han å slå i hjel, andre steder påbyr han å drepe.

2.Mos.4.24: Mens Moses var underveis og hadde søkt nattely,
møtte Herren ham og ville ta hans liv.

Det er klart at det ikke var Herren som ville ta livet av Moses, for Moses var jo på vei til Egypt for å befri sitt folk. Nei, dette var Satan som ville forhindre Herrens plan!

Et annet eksempel:

2. Sam. 24.1: "Enda en gang ble Herren brennende harm på Israel. Han egget David opp imot dem og sa til ham: "Gå og hold folketelling i Israel og Juda!"

Den samme hendelsen gjengis i

1. Krøn. 21.1: "Satan stod opp mot Israel og egget David til å holde folketelling i landet."

Les egen artikkel om hvordan bevisstheten om Satans eksistens våknet først ca 500 år før Kristus

5. Mos. 19. 21: "Du skal ikke vise skånsel.
Her gjelder liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot."

Men Jesus sa:

Matt.5.38: "Dere har hørt det er sagt: Øye for øye og tann for tann. Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til."

Motsier Jesus Guds Ord? Nei, han korrigerer deres menneskelige syn på Gud, som var feil! Og vi må huske at Jesus levde under den Gamle Pakt. Han oppfylte den Gamle Pakt!

Og se hvordan jødene, når de var i krig, kunne drepe alle fiender, menn, kvinner og barn, og ta med seg de kvinnene de hadde lyst på til koner! Men hvis de etter en stund ikke brydde seg om henne, kunne de bare sende henne bort! (5.Mos.21.10-14) Klart dette ikke er "Guds ord"! Det er mannlig egoisme!

Skilsmisse var så enkelt som dette:

5.Mos.24.1: "Når en mann har tatt en kvinne til ekte, og han ikke bryr seg om henne lenger,
fordi han har funnet noe ved henne som byr ham imot,
kan han skrive et skilsmissebrev og gi henne og så sende henne bort fra sitt hus."

Det var altså nok at han ikke likte henne lenger. Denne uskikken tok Jesus et oppgjør med! (Matt.19.7-) 5.Mos.24.1 er ikke Guds ord, det mannlig egoisme! Jesus sier at det var Moses som hadde gitt denne loven - han sier ikke at det er Gud! Og det er sant at de praktiserte dette - men det var ikke Guds vilje! Dette er hva Jesus kaller "menneskebud".

Jesus tolket Guds vilje ut fra kjærlighetsbudet. Hvorfor skal vi da tolke det Gamle Testamente bokstavelig? Nei, det Gamle Testamente er ikke "Guds Ord" - det er Skriften! GT er i stor grad en nedtegning av hva folk tenkte om Gud - ikke alltid en åpenbaring fra Ham selv, selv om det også finnes.

Bibelen gir ikke alle svar!

Hvorfor har vi ikke slaver - det står ingen ting i mot slaveri i Bibelen? Tvert imot synes det som slaveri var helt akseptert (Luk.16.13, 1.Kor.7.21)! Derfor hentet Amerikanerne slaver fra Afrika, pisket og misbrukte dem, og kalte seg kristne med god samvittighet! Senere kom Guds Ord og endret deres syn! Det skjedde ikke på grunnlag av skriftsteder, men ved at noen begynte å lytte til Guds Ord ved den Hellige Ånd!

Ikke engang flerkoneri er opphevet i Bibelen, selv om det er forbudt ved Norsk lov! 1.Tim.3.2 og Tit.1.6 kan også oversettes: "Derfor må en tilsynsmann være uklanderlig, sin første kones mann...". i betydning: "må ikke være skilt fra sin første kone." Den som skilte seg på grunn av en ny kone, var ikke skikket til å lede menigheten - han viste mangel på ansvar. Denne tanken hentet Paulus kanskje fra

2.Mos.21.10: "Får sønnen enda en kone, skal han ikke la den første mangle mat, klær eller ekteskapelig omgang." (merk: en lov som forutsetter flerkoneri!)

Onans synd var at han ikke ville gi sin eldre bror en arving, for han ville arve selv. (1.Mos.38.8-) ordet "onani" skyldes derfor en fullstendig feiltolkning av det som hendte! Et grelt eksempel på hvordan kirken i århundrer skapte fordømmelse for unge som utforsket sin seksualitet, ved å feiltolke et skriftsted og kalle det Guds Ord! Slik misbruk av skriften foregår fortsatt, fordi de har satt kjærligheten til side for loviskhet!

PS! En annen sak er at det å tilfredsstille seg selv seksuelt lett medfører at man forkvakler sitt eget følelsesliv. Og ofte kombineres dette med syndige tanker eller pornografisk underholdning, og da blir det synd som lett åpner for urene åndskrefter og psykiske lidelser.

Et annet sjokk fikk jeg da ei dame som hadde opplevd incest fra sin far fortalte meg at det ikke står noen steder i Bibelen at en mann ikke kan ha sex med sin datter! Det står bare "nære slekt" - og så ramses den nære slekt opp, uten at "datter" er med! (3.Mos.18.6-18)

Bibelens to betydninger ov ordet "hor" omfatter heller ikke at en mann har frivillig sex med ei fri kvinne! Hor betyr kort forenklet enten å ha perversert sex (prostitusjon, homofili, dyresex, pedofili o.l.) , eller å ha sex med en annen manns kvinne. Det synes ikke å finnes noe forbud mot å ha sex med ugifte kvinner og enker. Og en manns plikt til å gifte seg med en jomfru han har sex med, gjelder visst bare hvis de blir oppdaget (5.Mos.22.28)

Jeg sier ikke at jeg godtar verken flerkoneri, incest eller sex utenfor ekteskap - men Bibelen (tolket som "juridisk" skrift) har ingen steder som forbyr det! Men Ånden åpenbarer oss at dette er synd!

Det var mye Jesus ikke rakk å ta oppgjør med av alle de menneskebud, og menneskers misforståtte oppfatning av Gud, som vi finner i GT. Det er derfor godt at Gud ikke sluttet å tale sitt Ord til oss også etter at Bibelen ble skrevet! Bibelen gir ikke alle svar, slik noen så skråsikkert hevder! Vi trenger fortsatt å lytte til Guds ord fra den Hellige Ånd i våre hjerter!

Åpenbaringer på avveie?

Der Bibelen ikke gir svar, trenger vi Åndens åpenbaring. Men det skal erkjennes at også her er det fare for (makt-)misbruk. For det mennesker mener å få fra Gud i dag, kan være like upålitelig som det de mente de fikk i GT. Mennesker med sterke meninger har lett for å si "så sier Herren!" Og så er det egentlig deres egne meninger og deres egen vilje som ikles ord slik at de får mer tyngde, og ikke kan motsies.

Dette er akkurat samme framgangsmåte som å bruke skriftsteder. De utgir sine meninger for å være Guds vilje, og så håper de at ingen sier imot, men lyder dem blindt. Dette er Satans psykopatiske taktikk!

Gaven til å prøve ånder er uhyre viktig. Noen ganger trenger man nesten ingen overnaturlig gave for å avsløre falskhet, enten det presenteres gjennom utvalgte skriftseder eller såkalte profetier. Når det bærer en tone av kontroll over andre, kan du regne med at det ikke er Guds ord, men åndeliggjort manipulering. Bare hør et par kollekttaler med bruk av Malakias 3, så skjønner du hva jeg mener!

Det eneste vi kan stole på er det vi kjenner i våre egne hjerter, ut fra det lys Bibelen gir oss. Bibelen, sammen med ånden i vårt hjertet, er "fasiten". Det andre sier må bare bli bekreftelser eller avkreftelser på dette. Mitt råd: Gjør aldri noe ut fra hva andre sier, uten at du kjenner det er rett selv.

Guds Ord før det Nye Testamente ble skrevet

Hvis det Gamle Testamente ikke er Guds Ord; Hva var det da de første apostlene forkynte når de forkynte Guds Ord?

Apg. 4.31: "Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet,
og de ble alle fylt av Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet."

De forkynte det Den Hellige Ånd ga dem! De hadde ingen Bibel! (Se: Apg.6.7, 8,14, 11.1, 12.24, 13.5, 13.7, 13.46, 17.13, 18.11, Rom.3.2, 9.6, 1.Kor.14.36, 2.Kor.2.17, 4.2, Ef.6.17, Kol.1.25, 1.Tess.2.13, 1.Tim.4.5, 2.Tim.2.9, Heb.4.12, 6.5, 1.Pet.1.23, 4.11, 2.Pet.3.5, 3.7, 1.Joh.2.14, Åp.1.2, 1.9, 17.17, 19.9, 19.3, 20.4)

Hva var så "Guds Ord" for menneskene den gang? Ta f.eks.

Luk. 3.2: ".. Da kom Guds ord til Johannes, Sakarjas sønn, ute i ødemarken."

Kom det ei bok vandrende gjennom ørkenen? Nei, Den Hellige Ånd kom med Guds Ord til Johannes, slik det hadde til profetene før, eks:

1. Krøn. 17.3: "Men samme natt kom Guds ord til Natan, og det lød så: . . ."

Det er klart at Guds Ord til alle tider har vært Åndens åpenbaring i hjertet, ikke ei bok!

Er Det Nye Testamente Guds Ord?

Jehovas Vitner hevder at Den Hellige Ånd forlot jorda etter at det Nye Testamente ble skrevet. De siterer

1.Kor.13.10: "Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne.".

Og så hevder de at de ikke trenger Ånden lenger etter at Bibelen, "det fullkomne", er kommet.

Jeg lurer ofte på om det også er andre som er mer opptatt av å tolke skriftene enn å lytte til Den Hellige Ånd og få et personlig hjerteforhold til Gud!? La oss se på noen eksempler:

Vasker du andre sine føtter (Joh.13.14)? Tillater du kvinner å tale i menigheten? Eller hvorfor ligger ikke en mann med sin avdøde brors enke og får barn med henne, hvis Jesus ikke hadde noe å innvende mot dette påbudet fra skriften? (5.Mos.25.5-, Matt.22.25-)

Ta f.eks. Jesu ord til disiplene da han sendte dem ut:

Luk 9.3: "Ta ikke noe med dere på veien, verken stav eller veske eller brød eller penger,
og heller ikke skal noen ha med to kjortler."

Men senere sier han:

Luk. 22.35-36: "Den gang jeg sendte dere av sted uten pung eller veske eller sko, manglet dere da noe?" "Nei, ingenting," svarte de. "Men nå," sa han, "må den som har pung, ta den med, likedan den som har en veske; og den som ikke har noe sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et."

Merk at befalingen om ikke å ta med pung og sverd også gjengis hos Mark.6.7- og Matt.10.10-, men de har ikke med fortellingen om at dette ble omgjort. Hva om Lukas også hadde utelatt dette? Da hadde de skråsikre fundamentalistene slått fast: "Vi skal ikke ha med pung, sverd, stav eller brød, for det er slått fast i Guds Ord med tre vitner!" Eller hvis vi skal ta Lukas bokstavelig: "Vi skal ha med sverd!" Hvorfor har ikke de skråsikre bokstavrytterne med seg sverd? Det var da et påbud av Jesus selv! Hvilket skriftsted skal de velge å følge?

Mange trossamfunn

Det finnes mange ulike trossamfunn, som alle hevder å ha Bibelen som grunnlag - og som bruker den samme Bibelen til å argumentere mot hverandre med. Det gjelder sabbat, fotvask, hodedekke, troendes dåp, åndsdåp, lederstrukturer, forholdet til lovbud, osv. Luther skal ha sagt: "Bibelen er den største kjetterbok!"

Hvem bedømmer hva som er gyldige skriftsteder?

Jeg vil spørre: Hvem er det som skal sortere og tolke hva som gjelder i dag, og hva som ikke gjelder? Det er mange utsagn av Paulus som ikke betraktes som gjeldende for oss i dag! Og hvem har sagt at vi ikke behøver å vaske hverandres føtter, når Jesus sa at vi skulle gjøre det (Joh.13.14)?

På samme måte er det mange bud og leveregler fra GT som synes å være fine - DE hevdes det at de er Guds ord. Domstruslene i Malakias 3 er fine til å true penger ut av folk, så det er plutselig Guds ord (Se: Må vi gi tiende?). Men de vi ikke liker, slik som å steine ulydige barn (5.Mos.21.18-21), skyver vi til side, og sier at DET hører til i den gamle pakt.

Vurderingen av hvilke bud og regler som er "gyldige" både fra GT og NT har variert fra tid til annen, og oppfattes ulikt i de enkelte trossamfunn. Hvilke kriterier bruker de for hva som er gyldig eller ikke?

Merk at Paulus i Rom.14, 1.Kor.8 og Kol.2 sier at det er mulig å ha ulikt syn på samme sak! Da blir det vel innlysende at ulikt syn ofte handler om kultur og etikk, ikke tolking av skriftsteder!

Et møte med tornebusken

Da jeg besøkte St. Catherina kloster på Sinai våren 2001, fikk jeg en åpenbaring. Det hevdes at dette er stedet der Moses hørte Gud tale gjennom den brennende tornebusken. (2.Mos.3.2).

Jeg satte meg i kapellet og spurte Gud: "Hva har du å si i dag?" Han sa: "Se opp mot alteret!" Der var det et krusifiks. På den ene siden var det ei bok, på den andre en engel, og over det ei due. Han sa: "Den gangen talte jeg gjennom en brennende tornebusk. Nå taler jeg gjennom Skriften, gjennom engler og ved Den Hellige Ånd."

Et syn i bønn:

Dette synet fikk jeg på en bønnekveld i Betel. Tror det var i 2002. Men han som ledet møtet var så ivrig til å preke, at det ble lite tid til bønn.

Jeg så en stadion i Trondheim full av mennesker som vendte seg mot sydvest, på skrå oppover mot himmelen, i bønn. Foran dem var det to store, brune blad, ett på hver side, med en åpning mellom dem. Åpningen var formet som en "V", slik at bare de som stod i midten fremst kunne se sola. Jo lengre bak folk stod, jo videre ble utsikten. De som stod bakerst kunne se over bladene. Men jo lengre fram folk stod, jo flere var det som ikke kunne se himmelen fordi bladene kom i veien.

Jeg beveget meg nærmere for å se på disse bladene som kom mellom Gud og de som bad. Alle som bad så jo ut til å vende seg i samme retning. Da fikk jeg se at bladene var dekket av ark fra Bibelen. De som stod bak bladene trodde de vendte sin oppmerksomhet mot Gud, mens de egentlig bare var opptatt av skriftsteder, og trodde skriftstedene kunne frambringe bønnesvar i seg selv. De hadde gjort skriften til en avgud, noe som kom mellom dem selv og Gud.

En annen side med synet, var at de som stod i lyset også kunne se skriftene, men de kom ikke i veien for Gud! Skriftene er altså ikke noe hinder for kontakt med Gud, hvis de får sin rette plass! Tvert imot! De står der foran oss og er nyttige til lærdom - men de må ikke komme mellom oss og Gud!

Viktig å lese Bibelen!

Det er viktig å lese Bibelen - rett! Gud taler til oss gjennom Bibelen. Men ikke som ord til forstanden. Han gir ordene liv i våre hjerter - DA blir de Guds Ord. Ikke før! Du kan sitere skriftsteder til krampa tar deg - det er tomme ord - inntil de får liv i hjertet ditt - DA skaper de det de nevner.

Ingen må bruke det jeg har skrevet her for å påstå at jeg ikke mener Bibelen er viktig! Den vanligste måten Gud taler til oss på, er ved å gi Skriften lys i hjertet! Men Guds Ord er Jesus! Det sier Skriften!

Og Ånden vil heller aldri tale noe som strider med det vi leser i det Nye Testamente.

Gal.1.9: "Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå:
Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, forbannet være han! "

Når det gjelder kjernen i troen på at frelsen bygger på at vi får tilgivelse for våre synder, ufortjent av nåde ved tro, på grunn av at Jesus døde for våre synder og stod opp igjen. - Ja, der kan ingen ånd eller engel komme med noe annet budskap!

Hvorfor?

Hvorfor er det så viktig for meg å si at boka Bibelen (Skriften) ikke er Guds Ord?

Fordi Skriften selv sier at Jesus Kristus er Ordet, talt til våre hjerter ved Den Hellige Ånd. Hvis vi sier at Bibelen er Ordet, har vi satt Bibelen i Jesu og Den Hellige Ånds sted og gjort boka Bibelen til avgud!
Bibelen kaller seg selv "Skriften" eller "Skriftene" (Joh.5.39). Du vil ikke finne et eneste skriftsted som kan tolkes slik at boka Bibelen er "Guds Ord"! Konsekvent, når den snakker om Guds Ord, er det enten Jesus, Guds tale til hjertet, åndens gaver, åpenbaring ved engler, i syner eller drømmer, det siktes til.
Mange mennesker er forvirret over uforståelige og tilsynelatende selvmotsigende ting i Bibelen. La det ligge! Lytt til det du forstår i hjertet! "Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det." (Ordspr. 4.23) Lev etter hjertet! Det som ikke får liv i hjertet er bare tomme ord - det er ikke til deg! I alle fall ikke NÅ.
Enkelte bruker Skriften som maktmiddel. De siterer skriftsteder og forventer "lydighet". Det gjelder å gi penger, underordne seg ledere, å gjøre bestemte oppgaver, følge bestemte regler, osv. Dette er den Gamle Pakts metode, og har ingen ting med Jesu kjærlighet å gjøre! Det blir lovtrelldom og maktmisbruk. "Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk." (Gal. 5.1)

Jeg pleier å si: "Hvis folk ikke vil lyde deg, så finn noen skriftsteder og påstå at det du sier er fra Gud!" Selvfølgelig er det ironisk sagt, men dessverre er det slik mange bruker Bibelen - til å gjøre seg selv lik Gud ! (Jes.14.14)

Det er på tide å lære folk å kjenne Gud gjennom sitt eget hjerte (2.Kor.1.22) - ikke gjennom andres tolkninger:

Heb. 8.11: "Da skal ingen lenger lære sin landsmann eller sin bror og si: "Kjenn Herren!"
For de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største blant dem."

Vi kan nok peke på veien for andre, men skrittene må folk gå sjøl, ved å følge sitt hjerte!

Til oversikten

Først lagt ut 11.03.03,
Sist redigert 30.03.12