Psykisk eller åndelig?
Hvor
går grensen mellom det psykiske område og
ånders virksomhet? Min kunnskap og erfaring med dette er underveis. Jeg tror det er mye mer å lære på dette området, så jeg kommer sikkert til å supplere og korrigere denne artikkelen flere ganger framover. Og jeg er takknemlig om du deler dine erfaringer eller kommer med synspunkter! Vanlige ytterligheterNår det gjelder urene ånder, finnes det to ytterligheter i synet på dette: 1: Alt er demonisk/urene ånder: Det er noen som synes å tro at alt som vi ikke forstår, skyldes at ånder er på ferde. Det å høre stemmer, angst uten kjent årsak, ulike fobier, sanseopplevelser som lyder, skygger, lys, kulde, varme o.l. blir lett forbundet med overnaturlig påvirkning hvis man ikke forstår årsaken. Alt et menneske gjør eller opplever uten å forstå det, kan bli stemplet som åndelige fenomener. De kan gå så langt som å snakke om "røykdemoner, sexdemoner, matdemoner" osv. når folk har problemer med å ha kontroll på sin adferd. 2: Alt er psykisk: Det er de som fornekter alt som kalles urene ånder og demoner. Mange sjelesørgere innen Den norske Kirke har dette synet. De mener at alt kan forklares psykologisk. Selv om en person møter skikkelser eller hører stemmer som forteller etterettelige ting de ellers ikke kan ha fått vite på naturlig vis, vil de ikke innrømme at det kan være et åndelig fenomen. Som jeg snart skal komme inn på, så er det ofte at folk tenker at ting må være åndelig, enten fordi de ikke forstår, eller fordi de ikke vil ta ansvar for sine egne tanker og handlinger. Så til en viss grad er jeg enig i at mange kristne har alt for lett for å stemple ting som noe åndelig. Men å påstå at det ikke finnes, er for drøyt! Mitt syn på sammenhengenJeg tror ikke det er et enten eller - jeg tror det er en sammenheng mellom ånder og psykiske mekanismer. Jeg ser det slik at psykiske problemer og tankemønstre kan bli ei "dør" eller en "innfallsport" for urene ånders påvirkning, og omvendt: Befatning med urene ånder påfører mennesker psykiske problemer. Jeg tror at urene ånder benytter seg av psykiske problemer for å plage folk mer enn det psykiske problemet normalt skulle tilsi. Ett eksempel kan være at folk som hører stemmer, hører stygge stemmer som ber dem gjøre destruktive ting. Psykologisk sett kan "stemmen" f.eks. skyldes dårlig selvbilde eller skyldfølelse som gir seg utslag i at de vil utføre "selvstraff" eller "soning". Det åndelige er at Satan vil "stjele, myrde og ødelegge", og han forsterker disse reaksjonene til destruktive angrep som kan føre til selvskading eller selvmord. De vonde sirklene i de psykiske mekanismene forsterkes av åndsmaktene. Jak.3.15:
"Den
slags visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk og sjelelig, ja,
demonisk" Bibelens ord for "sjel" er "psykje". Det psykiske kan altså påvirkes av det demoniske. AnsvarsfraskrivelseJeg skal være den første til å innrømme at mange har lett for å skylde på Satan og åndsmakter når de ikke kan forstå at kilden er i dem selv. Det er så lett å benytte Paulus sin "unnskyldning" i:
Og så setter man likhetstegn mellom "synden" og "Satan". Romerbrevet 7 er vanskelig å forstå, men jeg tror ikke det sier at vi kan fraskrive oss ansvaret for "synden som bor i oss". Vår tendens til å gjøre feil er ofte 100% psykologisk forståelig! Jak.1.3-4: Alle
blir fristet av sitt eget
begjær, som lokker og drar. Det oppleves så merkelige å gjøre ting man egentlig ikke "vil". Det er som om det ikke kommer fra en selv. Dypere forståelse av psykologiske sammenhenger kunne sikkert forklart mye av slik "uønsket" atferd. Problemet er bare at den som sliter med dette ikke ser at det er sin egen "vilje" å gjøre det. Og før man forstår sammenhengen, er det vanskelig å akseptere at det er "sitt eget". Da er ånder lett å ty til for å fraskrive seg "eierskap" og ansvar. Så her skal jeg innrømme at mange kristne har stemplet enkelte psykiske ting som urene ånder, og det beklager jeg! Men som sagt tror jeg også at åndsmakter foresterker slike mekanismer og at dette derfor er et grenseland der begge faktorene har innflytelse. Når det er sagt, så må jeg også si at psykologene kan ta ansvaret fra folk ved å forklare dem at deres atferd skyldes ting de har opplevd - og på den måten "unnskylde" uønsket atferd! At de "gjemmer seg bak en diagnose". "Deterministisk" tankegang - altså at de er hjelpeløse ofre for sin egen atferd. Dette er ikke noe bedre enn å skylde på ånder! Folk som er påvirket til å gjøre uønskede ting må selv ta ansvar for sine handlinger - selv om det finnes forståelige årsaker til at de har en tendens til å gjøre dem. Å frata et menneske ansvar for egne handlinger, er å ta fra dem menneskeverdet! Naturligvis tenker jeg ikke her på torretts syndrom, spasmer, epilepsi o.l. Det er et grenselandOfte starter plagene med psykiske belastninger. Det kan være folk er i en vanskelig situasjon der de opplever ting de ikke klarer å hanskes med i den virkelige verden. Vonde opplevelser, vonde mennesker, eller smerter, nerveplager og sanseforstyrrelser de ikke forstår årsaken til.Da kan det være at de begynner å fantasere om dette og ser for seg "skikkelser" som plager dem eller angriper dem og som de slåss tilbake mot. Dette blir på en måte "erstatninger" for de virkelige plagene de opplever, men som de ikke klarer å forholde seg til. Behovet for å forstå kan mane fram åndelige forestillinger. Disse forestillingene blir en slags tro, som i sin tur tiltrekker seg slike åndsmakter. En annen mekanisme er at mange mennesker som går med hat og bitterhet søker til voldsfilmer eller voldelige dataspill der de lever seg inn i rollene og får en følelse av å få hevn og utløp for sitt sinne og sin bitterhet. På den måten kan de åpne for urene åndskrefter som forsterker følelsene, og de blir både psykisk syke og disponible for urene åndsmakter som plager dem og forsterker de psykiske plagene. Eller de kan se for seg noen som skal komme å ordne opp eller gi dem overnaturlige krefter til å ordne opp selv. Ved å styre heltene i dataspillet får de den makt de ønsker seg i den virkelige verden, og til slutt kan grensene mellom fantasiverdenen og virkeligheten bli visket bort, slik som på Utøya. På dette stadium krysser de ei grense over i det åndelige. Slike fantasier blir som en "invitasjon" eller "åpen dør" til urene åndsmakter som ønsker kontroll og oppmerksomhet, og som kan "suge krefter" ut av mennesker som åpner seg for dette lureriet. Den plagede vil da etter hvert oppleve å miste kontrollen over disse, og føle seg brukt, plaget og kontrollert av disse kreftene. Den psykiske lidelsen består da i å være fanget i et "tankekjør" som man ikke klarer å bryte ut av, eller ikke er klar over at man er fanget av. Eksempler på dette kan være paranoia eller schizofreni. Drømmer kan gi oss et gløtt inn i disse mekanismene. Drømmer er oftest bare underbevssthetens bearbeidelse av minner, ønsker, frykt og undring. På samme måte kan opplevelsen av ånder og demoner være et produkt av underbevissthet og fantasi. Noe som i sin tur kan åpne for urene åndsekrefter. Det hender at Gud taler gjennom drømmer, men da er disse drømmene så tydelige og annerledes at det er ingen tvil. Hvis man skal begynne å tolke "vanlige" drømmer som "åpenbaring" fra en åndelig verden, går man i ei felle der det kan ende med at man åpner for urene åndskrefter. Det kan bli ei dør for åndene til å benytte dette mennesket til å manipulere det, få innpass i den fysiske verden og hente energi fra det - jeg kaller det "vampyrer". Til gjengjeld gir åndene spenning og "evner" for den energien de henter. Og "offeret" er kommet inn i en ond sirkel. Les egen artikkel om "Hva er ånder" Mange alternative behandlere og klarsynte har gått i denne fella! De benytter "hjelpere" som de har solgt sjela si til - uten å skjønne det selv! Det er påfallende hvor mange av disse som sliter med psykiske problemer som søvnforstyrrelser, angst og depresjon. Det er et godt eksempel på at urene ånder og det psykiske griper inn i hverandre. (PS! Jeg sier ikke at dette gjelder alle!) Åndeliggjøring av egne tankerJeg må også ta med et fenomen jeg ofte har observert i kristne kretser. Og det er at folk blander sammen egne tanker og meninger med det de tror er "åpenbaring" fra Gud.For eksempel manipulerende profetier. Det er mennesker som "profeterer" ut fra sine egne sterke meninger, og tror faktisk selv at det de sier er fra Gud. De klarer ikke å skille mellom sine egne meninger og Åndens stemme. Faktisk har jeg opplevd at profetier med sant innhold har vært blandet med menneskelige meninger. Det er derfor Paulus sier: 1.Kor.14.29: La
to eller tre tale profetisk, og la de
andre prøve det han sier.
Å "prøve" i denne sammenhengen betyr å sortere innholdet, slik at det som er fra Gud blir tatt på alvor, mens det som er fra mennesket selv legges bort. Et annet utslag av dette er når folk hevder at den Hellige Ånd har vist dem ting, for å si det generelt. Det er en måte å sette makt bak sine meninger på. Kanskje ubevisst? Kanskje folk ikke vet hvordan de skal skille egne tanker og meninger fra Åndens stemme, slik at de oppfatter sine egne sterke oppfatninger som tiltale fra den Hellige Ånd? Og jeg skal innrømme at dette ikke er lett! Her må man være ydmyk og søke bekreftelser før man er for skråsikker! Og alt må stemme med Bibelens lære! Men dette kan utvikle seg til farlig manipulering, og det er et helt klart trekk i en maktpsykopats måte å manipulere på. Kristne kretser virker ofte tiltrekkende på maktpsykopater, for der er folk så "ydmyke" når ting kommer fra "Gud". Les boka "Det farlige maktmennesket" av Edin Løvås! Det er veldig vanskelig å få et slikt menneske til å innse at det tar feil. De opplever en slik antydning som en stor fornærmelse og opprør mot Gud. Selv har jeg opplevd å bli "hudflettet" med beskyldninger om at jeg var stolt og opprørsk mot Gud, fordi jeg prøvde å avsløre slike kontrollmønstere. Innen New Age og Nyreligiøsitet er det vanlig å si at Gud taler til oss i våre innerte, dypeste, tanker. Og de sier at hvert menneske har sin egen sannhet, derfor anfekter det dem ikke at slike tanker kan være helt ulike og motsigene fra person til person. La oss be om gaven til å prøve ånder og profetier, slik at vi kan skille hva som kommer fra Gud og hva som kommer fra menneskene selv. Behandles på begge plan.Det vi må gjøre me de som er plaget, er å drive bort de urene åndene, og "stenge døra". Åndene kan være bare symptomet, mens den virkelige årsaken ofte er de psykiske plagene som åpnet for dem. Meget forenklet kan jeg si, ut fra erfaring, at det som er åndelige plager slipper taket når vi ber det forsvinne i Jesus navn. Forberedelse i bønn og faste kan være nødvendig. Det som ikke slipper taket ved forbønn, er mest sannsynlig psykisk. Og bare for å gjøre det klart - det er ikke nødvendig å rope og skrike når man ber ånsdmakter forsvinne. De må lyde autoriteten i Jesu navn, så slik bønn kan foregå like rolig som bønn for sykdom. Noen ganger kan det hele
løse seg bare ved å be
vekk
de åndelige plagene. For å hindre at de åndelige plagene kommer tilbake, må det også jobbes med å finne den psykiske årsaken, eller "døra" de benyttet for å plage dette mennesket. Denne delen av jobben kan handle om:
Trenger du hjelp?Hvis du er plaget, eller kjenner noen som er det, så ta kontakt med kristne som har innsikt i dette. Det er ikke alltid enkelt å finne noen, for mange er enten i den ene grøfta, eller den andre. Og da blir man ikke hjulpet! Både det psykiske og det åndelige må tas på alvor! Husk også at noen kan være så plaget at de trenger medisiner for i det hele tatt å kunne jobbe med plagene sine. Da må man ha kontakt med psykiater, og det kan man få ved å be sin primærlege om hjelp. Du kan også skrive til meg, gå til kontaktskjema! Først utgitt 30.09.07 Sist redigert: 31.08.13 |