Helvete - finnes det?!

Gud vil ikke at noen skal gå fortapt.
De som går fortapt, gjør det fordi de ikke har valgt den "Veien" som går til Himmelen.

Dødsriket og Paradis

Vi må være klar over at den evige himmel og den evige fortapelse ikke er en realitet før etter den store dommen som skal være etter Jesu andre gjenkomst, etter 1000-årsriket. Ingen er foreløpig i den evige fortapelse og ingen er i den evige himmel!

De døde som ikke trodde på Jesus, befinner seg ikke i den evige fortapelse, men i "dødsriket", som er et midlertidig oppbevaringssted for de vantro.

På samme måte er ikke de troende som er døde kommet til den evige himmel enda, men befinner seg i "Paradis", som er det midlertidige oppholdssted for de som trodde på Jesus!

Luk.16.22-23: Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang.
Den rike døde også og ble begravet.
23 Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine,
så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham.

Vi hører at den rike kom til dødsriket der han var i pine. Men Lasarus kom til paradis der Abraham ventet på ham. Noen hevder at lignelsen om Lasarus bare gjelder dommen etter oppstandelsen. Men den teorien holder ikke, for hvorfor skulle den rike mannen da be om at Lasarus skulle dra tilbake og advare hans brødre? De lever da vel ikke på jorden lenger ved den store oppstandelsen! Så dødsriket og Paradis eksisterer nå.

Og Jesus sier til den ene røveren på korset:

Luk.23.43: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»

Jesus dro til Paradis da han døde, og tok med seg den nyfrelste røveren dit. Men vi vet at Jesus dro videre derfra og ned i dødsriket for å befri dem som hadde dødd i troen på Israels Gud som sin frelser før Jesus kom. Det går for langt å gå inn på dette her, men les Ef.4.8-9 og 1.Pet.3.19

Dette forklarer også det mange forteller om "nær døden"- opplevelser. De opplever å komme til Paradisets port. De ser lys, herlighet og glede. Men der må de snu. Det de ikke vet, er at de som kommer til dødsriket må gå gjennom Paradiset først, slik Jesus gjorde sammen med røveren, før han fortsatte ned til dødsriket. Så om ufrelste mennesker opplever å se Paradisets herlighet, ja, så er det bare helt naturlig. For ingen av dem har fått komme så langt at de får se hva som venter dem lenger fram! Det er ikke noe bevis for at de kommer til Paradis eller himmelen! De måtte bare snu ved den første port til de dødes oppholdssteder.

Men etter den store dommen, står det om dødsriket:

Joh.Åp.20.14-15: Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død.

15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.

Ordet "død" betyr atskillelse, så dette blir altså den andre og endelige atskillelse fra Gud.

Om paradiset står det:

Joh.Åp.21.2: Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen,
fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.

Guds tronhimmel stiger ned og forenes med Paradisets fornyede jord, og så starter evigheten.

Så ha disse mellomstadier i tankene når vi nå videre skal se hva Bibelen sier om Helvete og Fortapelse.

Evig ild og pine?

Vi skal merke oss at Helvete i den evige betydning er et sted for dom, først og fremst for Djevelen:

Matt. 25:41: Så skal han si til dem på venstre side:
'Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild
som er gjort i stand for djevelen og hans engler.

Så helvete var ikke beregnet på mennesker, men på Satan, og Satan er ikke "sjef" der, han blir dømt og kastet dit sammen med de falne englene!

Matt.13.48-50: Da den var full, dro fiskerne den opp på stranden. De satte seg ned og samlet de gode fiskene i kar, men kastet ut de ubrukelige. Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige og kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner.

Her kan det se ut som ildovnen er et varig sted "der de gråter og skjærer tenner". Og vi skal merke oss at den rettferdigheten det snakkes om her, er den vi har i Kristus Jesus, og ikke den vi har ut fra egne gjerninger:

Rom.3.22-24: Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror.
Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet.
Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.

Utenfor!

En annen forklaring er at de som ikke kommer inn i himmelen blir utenfor - til evig tid.

Matt.8.11-12: "Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.»

Jesus har mange fortellinger der han snakker om at de som ikke tror, blir holdt utenfor. Atskilt fra Guds nærvær, der festen og gleden er. Det å bli kastet utenfor Himmelen er den evige død, den evige atskillelse fra Gud.

Matt.22.13: Da sa kongen til tjenerne:
'Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner

Matt.25.46: Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

Liv er det motsatte av død. Og fordi "død" betyr "atskillelse", så betyr "liv" - "samvær/kontakt". Legg merke til disse to uttrykkene: "Evig straff" og "Evig liv". Hvis livet er evigvarende, vil atskillelsen være det også. Og legg merke til at dette er utsagn av Jesus. Men Paulus stadfester dette:

2.Tess.1.9: "Straffen deres blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt
og fra hans herlighet og makt, "

Paulus oppfatter her tydeligvis ordet "fortapelse" som det å være evig atskilt fra Gud, utenfor himmelen.

Joh.3.16 For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne,
for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

1.Kor.1.18: For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt,
men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.

Merk bruken av ordet "fortapt". Her brukes ikke ordet "helvete". De to ordene beskriver ikke det samme. La meg utdype det litt mer.

Tilintetgjøres?

Jesus bruker ofte ordet "helvete", som er fra det greske ordet "gehenna" eller "Hinnoms dal". Det var et sted utenfor Jerusalem der de hadde en søppelplass der bedervede ting ble brent og tilintetgjort. Der skulle det alltid være ild. Døde dyr og bedervet mat ble kastet der.

Mark.9.47-48: "Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut! Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvete, der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner."

Matt.3.12: Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner

Joh.15.6: Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en gren og visner.
Og grenene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner.

Ut fra disse skriftstedene kan det se ut som det er snakk om å "destruere" det som ikke holder mål. Ild er et symbol på renselse og tilintetgjørelse - det som brant opp ble borte! Ilden skulle alltid brenne for å være klar til straks å destruere/tilintetgjøre det som ble kastet dit. Det er altså ilden som er evig her, ikke pinen.

Det norske ordet "helvete" er satt sammen av de to norrøne ordene "hel" og "viti" som betyr "dødsriket" og "straff". Det er ikke sikkert at dette er korrekt. Det burde vært oversatt med "destrueringsild" eller noe sånt. For alt som ble kastet i denne ilden ble destruert og forsvant - det opphørte å eksistere.

Tape sin sjel:

Når Jesus i Joh.3.16 snakker om å "gå fortapt", brukes det greske ordet "apoletai" som betyr: "å fjerne totalt, avslutte, drepe, ødelegge, miste, bli borte, tapes." Ordbøkene sier at det kan brukes både om det å forsvinne totalt, tilintetgjøre eller det å ryddes av veien, avstenges for godt. Dermer åpner det også for muligheten av at det "å gå fortapt" kan betyr at sjelen opphører å eksistere, blir borte, i sin bevisste tilstand. Kanskje er det dette det siktes til med "å brenne/destruere/tilintetgjøre"?

Nå innser jeg at jeg beveger meg på tynn is - så jeg sier ikke at dette ER slik - men at det kan være en mulighet - Jesus sa:

Matt.16.26: Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?
Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel?

Her brukes et ord som betyr "å tape, forlise, skade, miste/komme bort".

Det er en naturlov som sier at ingen energi oppstår eller opphører av seg selv - den kan bare endre form. Ting som brenner opp forsvinner ikke, men blir omdannet til varme, energi. Det mister sin fysiske form og eksistens, og går over til en energi som absorberes av omgivelsene.

Kanskje det å "tape sin sjel" kan bety at bevisstheten om eksistens (sjelen) opphører, men at energien (ånden) går tilbake til sitt opphav - til Gud? Men da uten noen bevissthet om personlighet? Kanskje handler det om et opphør av personlig bevissthet - tape sin sjel.

Vår sjel er jo vår personlighet, vår bevissthet, tanker og meninger. Som mennesker har vi også fått en ånd som gjør oss til åndsvesener (1.Mos.2.7), til forskjell fra dyrene som bare har sjel.

1.Kor.15.46: Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige.
Deretter kom det åndelige.

Dette verset sikter til 1.Mos.2.7 der Gud blåste sin ånd inn i menneskets nese.

Innenfor New Age finnes det læresetninger om at sjelen opphører å eksistere i sin bevisste tilstand for å gjenforenes med "Overselvet" som de definerer som "Gud". Kanskje noen av dem får rett for sin del, fordi de ikke har forstått at dette er "å gå fortapt"? De er lurt! Men vi vet at den som tror på Jesus Kristus som sin frelser skal stå opp og komme til en evig himmel og oppleve evig liv for sine sjeler!

Fil.2.12: Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres egen frelse, skjelvende av ærefrykt.

Salme 119.81: Min sjel fortæres av lengsel etter din frelse, og jeg venter på ditt ord.

Enhver som tror på Jesus er garantert frelst. Og ved helliggjørelse kan vi bygge opp våre sjeler så en større del av vår personlighet består prøven (ilden) og blir bevart (frelst) inn i den evige himmel.

1.Kor.3.14: Om det byggverket noen har reist, blir stående, skal han få sin lønn.
15 Dersom det brenner opp, må han lide tapet.
Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild.

Denne ilden handler ikke om Helvete eller destruering. Men den er et uttrykk for renselse, der det som ikke holder mål blir fjernet, og det som er edelt blir tilbake.

1.Pet.1.7: Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild.
Troen, som er mye mer verdt, må også prøves,
så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg.

Ulike grader?

Kan det være snakk om ulike grader utenfor himmelen?

Luk.10.14: Men Tyros og Sidon skal slippe lettere i dommen enn dere.

Heb.10.29: Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trampet Guds Sønn under fot, vanhelliget paktens blod som han selv er blitt helliget ved, og spottet nådens Ånd?

Jeg skal være forsiktig med å trekke for sikre konklusjoner. Men min fornuft og logikk vil kanskje tro at det kan være snakk om ulike grader av straff og fortapelse utenfor Himmelen:

1. En evig pine for de som har vært bevisst vonde?
2. En utestegning fra himmelen for dem som valgte å si nei til kallet? En evig tomhet.
3. Et opphør av bevissthet, kanskje for dem som ikke har hørt evangeliet og fått en reell sjans?

Eller kanskje er det mange ulike grader av smerte og bevissthet utenfor Himmelen? Alt etter hva som er "rettferdig" i forhold til menneskenes valg og gjerninger? Jeg sier ikke at det er slik. Jeg bare tenker at vi kan ikke trekke for sikre konklusjoner. Det KAN dreie seg om ulike muligheter, avhengig av valg i livet. Uansett må det være viktig for oss å forkynne evangeliet så folk kan bli frelst og komme til himmelen.

Helvete er ikke "avlyst"!

Uansett kan vi ikke overse Bibelens klare ord om at det finnes en mulighet for en evig fortapelse eller utestengelse der sjeler vil lide, kanskje i all evighet.

Matt.25.46: Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

2.Tess.1.9: "Straffen deres blir en evig fortapelse
borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt, "

Så ingen må bruke mine betraktninger til å påstå at jeg har "avlyst" Helvete, eller en evig fortapelse "utenfor". Jeg tror denne grusomme muligheten er tilstede, selv om jeg kan åpne for tanken om at dette ikke vil gjelde alle som ikke tror, eller at den kan være av begrenset varighet. Gud er rettferdig, og hvem vet om sjelens opphør kan være en mulighet for de som ikke har hørt om Jesus?

Du som leser dette har i alle fall valget nå! (Les: Hvordan bli frelst)
Eller for å si det klarere: "Den 3. løsningen" er ikke aktuell for deg, for du VET.

Valget er ditt!

Vi må huske at Gud vil ikke at noen skal gå fortapt:

1.Tim.2.4: han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.

De som går fortapt går fortapt fordi de har valgt å ikke tro på Jesus. Det er den frie viljes valg som Gud i sin kjærlighet har gitt alle mennesker. Han respekterer at folk velger å ikke tro - men da må de også ta konsekvensen av dette valget! Gud vil ikke at noen skal gå fortapt - folk går fortapt på grunn av sine egne valg!

Jeg mener ikke at vi skal få folk frelst ved å snakke om fortapelsen. Hvis ikke folk blir frelst ved evangeliets budskap om tilgivelse, kjærlighet og en evig himmel, tror jeg troen blir preget av frykt og tvang. Derimot vil gleden over frelsen bli tydeligere når vi ser hva vi er frelst fra!

Gud er så opptatt av at ingen skal gå fortapt, at han selv kom til jord i Jesus Kristus og ga sitt liv slik at ingen behøver å gå fortapt! De må bare ta imot dette tilbudet med sin egen frie vilje!

Bibelen slår fast at de som ikke tror på Jesus som sin frelser vil bli møtt av ei stengt himmeldør! Og da er det ikke St. Peter som spør etter gode gjerninger - da er det bare et spørsmål om Jesus kjenner deg!

Joh.14.6 Jesus sier: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg."

Det finnes bare én dør, én port, én vei, til Himmelens evige liv - Troen på Jesus Kristus.

PS! Du kan også lese et manuskript om Himmelen som jeg skrev på 90-tallet. Den er noe mer utfyllende.
Som du vil se der, har jeg nå et litt mer nyansert syn på det med fortapelse, men jeg velger å ikke endre det gamle manuset. Jeg har bare lagt inn en link tilbake til denne artikkelen.

Tilbake til oversikten

Først utgitt 14.07.09
Sist endret: 30.01.13