Bitterhet

Heb.12.15: "Se til at det ikke er noen som lar Guds nåde gå fra seg!
La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den."

Tre ting lærer vi av dette skriftstedet.

For det første at bitterheten kan sammenlignes med en plante. En plante starter ofte med et frø, og dersom dette frøet faller i jord med vekstmuligheter, slår det rot, vokser og blir en plante som selv igjen lager nye frø, mange frø.

For det andre står det at bitterhet volder skade. Bitterhet har ingen positive egenskaper, bare negative.

Og for det tredje ser vi at den er smittsom.

Det anbefales å lese undervisningen om tilgivelse og depresjon også, fordi bitterhet er et resultat av manglende tilgivelse, og vil få mange av de samme symptomene som ved depresjon.

Bitterhetens frø

Bitterhet har alltid et opphav, et frø som bærer i seg vonde egenskaper. Oftest er det urettferdighet eller vondskap som fører til bitterhet. Et barn som ikke fikk den kjærlighet og omsorg det trengte, som ble mindre tilgodesett enn sine søsken fordi de andre var penere, snillere, flinkere eller hva det måtte være. Det kan også være mangel på menneskelig utrustning som føles urettferdig; et lite tiltrekkende utseende, mangel på evner som gjør skole til en tortur, manglende fysisk utrustning til å hevde seg i idrett, mangel på sangstemme eller fysiske handicapp, psykiske lidelser eller hva det måtte være som vedkommende selv ikke er skyld i, men som stiller en bak andre.

Men det kan også være at bitterheten er helt eller delvis selvforskyldt. Det kan være episoder som er vonde å tenke tilbake på, der en selv var skyld i det som skjedde. En kjæreste som gikk sin vei eller en venn som sviktet fordi en selv sviktet eller ikke oppfylte deres forventninger. Det finnes tusenvis av forhold som kan gi grobunn til bitterhet, tusenvis av frø som bærer vonde egenskaper i seg.

Jordsmonn

Men et frø fra en ugras-plante gjør ikke skade så lenge det forblir et frø. Frøet må ha jord som gir det vekstmuligheter. Daniel Nylund sa en gang at: "Enhver urettferdighet gir deg anledning til å velge bitterhet, men ingen kan gjøre deg bitter. Det er ditt eget valg." Det er du selv som bestemmer om du vil legge dette frøet i jorda så det vokser.

Dette jordsmonnet har et navn, og dette navnet sjokkerer mange, fordi det heter; kravet om rettferdighet. Kravet om rettferdighet er bitterhetens perfekte jordsmonn. Man føler det urettferdig at en selv gikk glipp av goder, ble annerledes behandlet eller rammet av det ene eller det andre. Derfor føler man rett til å kreve oppreisning for dette, eller å straffe den som begikk denne handlingen. Når dette kravet blir bevisst i ens tankeliv, har frøet slått rot og vil snart komme til syne.

Skadevirkningene

Skadevirkningene av kravet om hevn er enorme. Det første drap i historien var da Kain drepte Abel:

1.Mos.4.3-5: "Da det var gått en tid, hendte det at Kain bar fram for Herren et offer av markens grøde. Abel bar også fram et offer; han gav av de førstefødte lammene i saueflokken sin og av fettet på dem. Herren så med velvilje på Abel og hans offergave, men Kain og hans gave enste han ikke. Da ble Kain brennende harm og stirret ned for seg."

Senere vet vi at Kain drepte Abel. Kain bestod ikke denne prøven, han valgte bitterhet og drepte sin uskyldige bror.

Men la oss nå holde oss til oss selv. Første steg på denne bitterhetens vekst er en holdningsendring. Det blir avstand mellom den bitre og den han er bitter imot. Vennlighet forsvinner og går over til vondt snakk, avvisning og hat. Selvfølgelig er dette skadelig for den som bitterheten er rettet mot, men det alvorlige er at den bitre selv lider mest under dette. Bitterheten er som en boomerang, den vender tilbake dit den kom fra.

Vi skal her se på tre skadevirkninger som bitterheten gir.

1:
For det første vil tanken på å opprette rettferdighet eller å hevne blokkere sinnet for gode tanker. Sinnet blir mørkt og dystert. Den bitre blir selvopptatt, og vil ikke gi slipp på tankene fordi de føles rettferdige. Med slike negative tanker blir det umulig å leve i ekte kjærlighet mot sine medmennesker. Den bitre vil komme inn i en vond sirkel hvor han mister sine venner, og så blir han mere bitter for at venner gikk. Den bitre blir mer og mer ensom og mer og mer bitter. Det som startet som et lite frø er blitt en stor plante som har sådd flere frø og mere bitterhet.

2:
Den andre følgen av bitterhet er av mer psykisk karakter, og ikke så lett å forstå. Derfor er den ofte vanskelig å få øye på og å forbinde med bitterhet. Det er helst hevntanken som gir denne virkningen. Det virker nemlig slik at den bitre får angst og forfølgelsestanker. Den bitre blir nemlig redd for at andre tenker slik om ham som han selv tenker om dem. Går han med tanker om å overfalle den han er bitter imot, vil han selv gå i en angst for å bli overfalt, selv om det bare foregår i tankeverden. Går han med tanker om å ødelegge et annet forhold, vil han selv gå i angst for å miste sine egne venner.

Så dersom en person forteller deg om sin angst og redsel for å bli forfulgt, baktalt eller sviktet, KAN det være at du har avslørt vedkommendes egne holdninger til de han er bitter imot. Det gjelder å få snudd tankegangen og finne ut hvem eller hva bitterheten er rettet imot, og hva som egentlig startet det hele.

3:
Den tredje skadevirkningen høres direkte usansynlig ut, men er dessverre meget vanlig. Det er at den man er bitter imot blir herre i ens liv. Den bitres tanker er så opptatt av sitt offer, at den bitre blir preget av den han er bitter imot. En sønn som hater sin far fordi han drikker og slår mor, vil sannsynligvis selv drikke og slå sin kone når han blir stor, dersom han lar hatet mot faren få rom. Sønnen er under farens autoritet, og handler derfor som faren.

Den som er bitter fordi andre kritiserer, vil selv begynne å kritisere. Enkelt kan vi si det slik at den bitre vil gjøre de samme tingene mot andre som ble gjordt mot ham selv, og som gjorde ham selv bitter. Dermed har han selv blitt slik som den han er bitter imot.

Bitterhetens mål

Bitterheten kan rette seg mot personer, grupper eller forordninger. Men noen ganger kan ikke årsaken til bitterheten tilskrives noe bestemt mål, som f.eks sykdom. Når skylden til urettferdigheten ikke kan tilskrives noe bestemt, vil bitterheten ofte bli vendt mot Gud. Men han er liksom ikke mulig å hevne seg på, så da blir bitterheten rettet mot tilfeldige mål, og oftest mot noe som står for det en selv mangler eller der det svir mest, og det blir de vellykkede og sine nærmeste.

En forløper til bitterhet er derfor misunnelse. Ønsket om selv å eie eller klare det andre gjør, fører til misunnelse mot dem som har dette. Det uskyldige mål for bitterheten blir derfor de som representerer det man selv skulle ønske å ha, eie eller prestere. Den flinke blir derfor plaget av den som kan lite, de fattige hater de rike, de mindre pene hater de pene osv.

Det uskyldige mål for bitterheten kan ofte være den bitre selv. Det blir selvforakt, likegyldighet og selvødeleggelse. Det hevnhat den bitre føler, går ut over ham selv. Mange går veien til gjenger, punk, alkohol, hasj, sterkere narkotika og kriminalitet. Selvmord er den sterkeste ytring av bitterhet, da de på denne måten vil skape skyldfølelse hos dem som man mener har behandlet seg urettferdig.

Det uskyldige mål for bitterheten kan også være mennesker som står den bitre nær. Det kan virke på den måten at de nærmeste lider ved å se den bitre lide, fordi de er glad i vedkommende. Men den bitre kan også oppføre seg meninsløst vondt mot dem. Han kan slenge usanne beskyldninger midt i ansiktet på dem, kritisere og skjelle dem ut, finne små feil som han påstår er hele årsaken til sin ulykkelige situasjon. Den skyldfølelsen han mener den egentlige skyldige burde hatt, prøver han å plante der det svir mest. Dermed føler han at hevnen traff og virket effektivt. Men det gir ham bare en kortvarig tilfredsstillelse. Ubevisst vet han at hevnen ikke traff rette mål. Han har kanskje mistet en venn, skapt seg skyldfølelse, mer ensomhet og enda mer bitterhet. Nye hevnmål søkes, og slik fortsetter det fra tragedie til tragedie.

Her er det meget viktig at vi som medmennesker skjønner hva som foregår. Som regel vil den bitre finne en liten feil ved sitt offer, og benytte denne som utgangspunkt for hele sin hevnlyst. Offeret vil da sitte igjen med følelsen av skyld, fordi det var en snev av sannhet i angrepet. Da gjelder det å forstå at denne anklagen bare var et påskudd, fordi det som skjedde i seg selv ikke rettferdiggjorde en så sterk reaksjon. Jeg har hørt om en mann som banket sin kone fordi hun hadde lagt kniv og gaffel på feil side av tallerkenen.

Bitterhet som drivkraft

Ofte er bitterheten en kraft som holder den bitre oppe, og som kan gi enorm kraft og pågangsmot. Det er tanken på en gang å få hevn over den som virkelig fortjener det, som gir denne utholdenheten. Dette ser vi ofte i kriminalfilmer, hvor tanken på hevn driver hevneren gjennom ild og vann til han når sitt mål. Den bitre blir fremstilt som helt, og det hele framstilles slik at seeren skal leve seg inn i hevnerens bestrebelser, og ønske at han lykkes.

Hva er det produsentene av slike filmer høster publikum på? Jo, på at bitre mennesker setter seg selv inn i hevnerens rolle, målet for sin bitterhet i skurkens rolle, og så håpe på at hevneren lykkes. Når så filmen er over føler de en kort opplevelse av glede. Slike filmer framstilles ofte som talerør for rettferdighet, men den djevelske løgn er at de forherliger hat, bitterhet og hevn.

Smittefare

En annen fare med bitterheten er at den bitre søker meningsfeller. Han forteller om den urett han har opplevd, og får høre av andre at han er i sin fulle rett til å kreve oppreisning eller straff over den skyldige. Dermed vil han kanskje treffe noen som bærer på den samme bitterheten, eller også finne noen som lever seg så inn i vedkommendes situasjon, at han deltar i den bitres kamp. Slik kan det oppstå grupper av bitre mennesker som kjemper for felles sak.

Som sjelesørgere kan man også oppleve at den bitre søker å få medhold i at han har lidd urett, ikke bare for å bli forstått, men for at sjelesørgeren også skal hate ugjerningsmannen. Han kan også gå omkring og betro seg til mange, for å oppnå det samme. Av og til kan det være riktig å vise at man tar avstand fra den urett som er begått, for å få tillit og kontakt. Men generelt bør vi unngå det, og vi må ofte forby den bitre å fortelle det han har opplevd til noen, for å hindre smitte.

Veien ut

Men finnes det noen vei ut av bitterheten? Menneskerettighetsforkjempere gjør mye bra, men de har en stygg skavank. De tror verdensfreden og rettferdigheten i verden kan oppnås ved å kreve rettferdighet gjennom hevn og straff. De skjønner ikke at straffen bare avler mer hat og urettferdighet. Jeg tenker ikke på den form for straff folk får i offentlige domstoler, skjønt det kan faktisk virke slik av og til der også. Nei, jeg tenker på hevnaksjoner, gateslagsmål og terror-virksomhet. Slike handlingsmønster ligger nedlagt i den Muslimske lære. De som gjør slikt tror de kan oppnå sin rett, men de avler bare mer vold og urett. Gud har en bedre vei.

Matt.5.38-39: "Dere har hørt sagt: øye for øye og tann for tann. Men jeg sier dere:
Sett dere ikke opp imot den som gjør ondt mot dere.
Om noen slår deg på høyre kinn, så vend det andre til."

Oppgi tanken på å opprette "rettferdighet" eller å få hevn. Tilgi, og bli fri. Det koster mye, men det sparer en selv for bitterhetens skadevirkninger som er langt verre.

Tilgivelse betyr ikke å si at det som ble gjordt var OK. Tilgivelse betyr heller ikke å unnskylde den som gjorde det. Men det betyr å overlate straffen til Gud. Det betyr å frafalle kravet om hevn. Når man overlater ansvaret for straffen til Gud, blir tankene renset fra hevnlyst og bitterhet. Man blir fri, sinnet blir rent og man kan bli glad og sunn i sin sjel.

Manus fra: ca 1990
Sist redigert: 30.01.13

Tilbake til oversikten