Straffer Gud oss?

Typisk for nyreligiøse grupper i dag, er at de sier at de ikke er antikristelig, men at de ikke tror på eksistensen av Satan, at synd er en illusjon og at Gud ikke dømmer slik det læres i kristendommen. Noen kaller seg også kristne, eller sier at deres lære er forenlig med kristedommen.

(Se ellers mine artikler om New Age og Nyreligiøsitet)

Synd

Det er en utbredt mening at "synd" ikke eksisterer, fordi det vi kristne kaller "synd" enten er "trangsynt", eller så er det hendelser som lærer oss så viktige ting, at vi må se på dem som "gode".

Jeg skal være den første til å innrømme at trangsynthet, dømmesyke, manipulering og maktmisbruk har vært så utbredt, at jeg i mange tilfelle vil være enig med våre kritikere i at mye av det som ble betegnet som "synd" før egentlig ikke er det. Nyreligiøse har ofte som leveregel:

Så lenge det ikke skader noen, gjør som du vil.

Vi kristne har:

Rom.13.10: Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten.
Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven.

Men så må jeg spørre: Hvis man gjør noe som skader noen da - hva kaller de det da? Jeg kaller det synd! Hva slags definisjon av ordet "synd" tror de vi kristne har, hvis de sier at det ikke er synd å skade sin neste?

Vi lærer av det:
Det er helt riktig at vi lærer mye av våre synder! Det er en viktig del av livets skole. Likevel vil jeg ikke si at det er "godt" i utgangspunktet, men at Gud i sin makt og nåde VENDER alt til det gode.

Hvordan kan man lære av noe, hvis man ikke har noen erkjennese av at dette var galt? For meg virker det bare som hovmod å påstå at man aldri gjør synd! Det er så befriende å erkjenne sine feil, og likevel vite at man er totalt og ubetinget elsket, og at straffen for det vi gjorde rammet Jesus, og ikke oss!

1.Joh.1.9: Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.

Nedverdigende?
Det sies at det er nedverdigende å kalle noe for "synd", fordi det dømmer, kritiserer og skaper skyldfølelse. Dette er også en gammel fordom mot oss kristne. Ja, det var slik de forkynte det før! Beklager!

Men evangeliets syn på synd er i bunn og grunn totalt annerledes. Budskapet er at vi er tilgitt! At Jesus tilga oss alle våre synder, og tok all straff. Så når vi erkjenner at vi har syndet, så er ikke det en fordømmende erklæring: Det er frigjørende! Det er noe som bevisstgjør oss at vi ikke har grunn til å gå med skyldfølelse!

Djevelen:

Igjen skal jeg være den første til å komme med et par erkjennelser:

1. Kristne (og andre) kan ha lett for å legge skylda for sine feil på andre. De kan skylde på omstendigheter, på andre mennesker, eller på Satan. Noen skylder til og med på Gud, når de gjør dumme ting!

Dette kaller jeg ansvarsfraskrivelse. Mange feil som gjøres er rett og slett menneskers egoisme og uforstand, og det å skylde på andre er en måte å unndra seg ansvar på.

2. Bildet av en grotesk figur som skal grille folk i et helvete med ild, gjør hele tanken om Satan absurd. Bibelen sier at han ble vond fordi han ble hovmodig på grunn av sin skjønnhet!

Esek.28.17: Din skjønnhet gjorde deg hovmodig,

og fordi du var så strålende,
forspilte du din visdom.
Da kastet jeg deg til jorden
og overgav deg til konger,
så de kunne se på deg med skadefryd.

Så når folk opplever ånder og "engler" som er lysende og vakre, skjønner de ikke at det kan være Satan selv som er på ferde:

2.Kor.11.14: Det er ikke noe å undre seg over. For selv Satan skaper seg om til en lysets engel.

Gjøre seg til Gud
Satans mål er å gjøre seg til Gud og ta hans plass.

Jes.14.13-15: Det var du som sa med deg selv:
«Til himmelen vil jeg stige opp; høyt over Guds stjerner reiser jeg min trone.
Jeg tar plass på tingfjellet lengst i nord.
Jeg vil stige opp over de høye skyer og gjøre meg lik Den Høyeste.»
Nei, til dødsriket er du støtt ned, lengst ned i den dype hulen.

Derfor ser vi at det er så mange definisjoner på "gud" som ikke er Bibelens Gud, definisjoner som utelater Jesus som frelser. Da er det klart at de er falt i Satans fristelser, og har gjort seg selv til gud.

Det ondes opphav
Hvis de samme menneskene som hevder at mennesket er godt i bunn og grunn., mener at Satan ikke finnes. Hvor kommer da all vondskapen fra? At menneskene gjør vonde ting mot hverandre? Jeg er i grunn enig i at SÅ vonde er ikke menneskene - egentlig.

Da blir det så mye enklere for meg å tro at det finnes en ond makt:

Joh.10.10: Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge.
Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.

Vi har ansvar for ikke å la oss påvirke av det onde. Og jeg velger å kalle en spade for en spade - SYND.

Dømmende og hevnende Gud?

Les disse versene

Salme 103.10: Han gjør ikke med oss etter våre synder, og lønner oss ikke etter våre misgjerninger.

Jes.53.5: Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger.
Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.

Joh.5.24: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.

For den som tror på Jesus er det ingen dom. Da er det åpen dør rett inn i Himmelen! Det står ingen Peter der og spør etter gode gjerninger!

Dommen er allere avsagt:

Joh.3.16-18: For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

Så den dommen som avgjør om våre sjeler kommer til Himmelen, har vi selv avgjort. De som ikke tror, har dømt seg selv til å ikke ha adgang til Himmelen. Gud bare forholder seg til de valg menneskene har gjort.

Kun tro
Så læren om at folk går fortapt på grunn av onde gjerninger, eller at man kan bli frelst ved å gjøre gode gjerninger, er ikke kristen lære! En slik tankegang ligner mer på Islam!

De kristne blir ikke dømt, for de har bedt Jesus om tilgivelse for sine synder.
Og vi blir ikke frelst på grunn av gode gjerninger, men fordi vi tror på Jesus.

Og de som ikke tror på Jesus går fortapt fordi de ikke tror - ikke fordi de har gjort vonde gjerninger.

Dette er den enkle kjernen i kristendommen, men som det likevel er så mye uvitenhet og forvirring omkring. Og de nyreligiøse retningene vil ikke skjønne det, for da må de revurdere hele sitt syn på kristendommen.

Les mine artikler om lovens funksjon. og "Finnes Helvete?"

Årsak og virkning

Alle er vi vel enige om at det meste av det som skjer kan forklares ut fra årsak og virkning. Hvis jeg springer og skaller hodet i veggen, er det ikke Gud som straffer meg, men jeg får vondt i hodet fordi jeg var dum og gjorde noe jeg burde latt være! Og jeg kan heller ikke anklage Gud for at han ikke stoppet meg, selv om han så at dette ville få negative konsekvenser. Han har jo gitt meg en fri vilje, og jeg må ta ansvar for den.

Slik er det ellers også. Folk spør: "Hvorfor tillater Gud ditt og datt. "
Eller de spør: "Hva galt har jeg gjort ettersom Gud straffer meg slik!"

Mye av de anklagene som rettes mot Gud kan enkelt forklares ved at det er menneskene som misbruker sin frie vilje. Og mye av det som hevdes å være dom fra Gud (mye i det Gamle Testamente) er egentlig bare et resultat av menneskers feil - årsak og virkning. Ikke Guds straff (Husk Salme 103.10)

Ta for eksempel profetiene om jordas undergang. Hvis ikke menneskene klarer å stoppe forurensing, kommer jorda til å dø ut. Er det Guds straff? Eller bare et resultat av noe vi har gjort? Gud trenger ikke å legge to pinner i kors for at denne jorda skal gå til grunne - det klarer menneskene helt alene!

Etikk og moral

Det er kanskje slik at vi mennesker må ha noen retningslinjer for hvordan vi skal leve sammen her på jorda. Og da kan det være vi har mye å lære av hverandre. Når det gjelder etikk og moral, kan det godt være at buddhisme, hinduime, islam og andre religioner har mye å lære oss! Jeg har selv fått mange nyttige og interessante tanker om familieliv fra en muslim jeg har snakket med. Det er jo flott!

Men læren om at mennesker kan bli frelst ved å leve pent og pyntelig, har ingen rot i den kristne tro. Frelsen bygger kun på tro! Og de kristnes etikk og mora, bygger helt og holdent på kjærlighetsbudet.

Så når det gjelder hvordan vi kan leve godt sammen som mennesker, så er vi egentlig veldig enig med det meste av det som læres i nyreligiøse kretser! Men grunnlaget for frelse er totalt annerleledes!

Først lagt ut 6.04.10 Del på FaceBook!

Sist redigert: 01.08.10

Tilbake til arkivet Tilbake til startsiden