Dette tror jeg - ikke


    Hør artikkelen opplest, ca. 10 min   Tilbake til oversikten       Del på FaceBook!

Alle som tror at de blir frelst av nåde ved å tro at Jesus døde på korset for sine synder, blir frelst.
Og jeg ønsker ikke å skape noen tvil om at vi som deler den troen er åndelige søsken og på vei til samme himmel.
Men det er noen læremessige forskjeller som er så store, at jeg vil klargjøre hvor JEG står i de spørsmålene.

NB! Om du savner noe her, så bruk kontaktskjema nederst på siden og send ditt bidrag!

Hvem er jeg?
Jeg tror at jeg er en ny skapning i Kristus, som står hellig og feilfri innfor Gud.
1.Kor.5.17: Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til.
Det betyr ikke at jeg ikke kan synde med mitt kjød (1.Joh.1.8),
men min identitet er i Kristus, og ikke i min syndige natur.
Mitt gjenfødte hjerte kjenner ingen trang til å synde (1.Joh.3.9).
Mitt gamle menneske er korsfestet med Kristus (Gal.2.19)
"Synderen" er korsfestet - død - begravet i dåpen.
Jeg går ikke lenger rundt og bekjenner meg til det som er dødt!
Jeg har min identitet i det nye livet, og ikke i døden!
 Andre bekjenner seg som "arme syndere som kjenner lysten til det onde i sitt hjerte". De identifiserer seg med det ugenfødte menneske, med sin kjødelige svakhet, og ikke med sin stilling i Kristus.

Syndere kommer ikke inn i himmelen, står det (1.Kor.6.9)
Hvorfor skal det være sånn stas å bekjenne seg som en synder?

Riktignok understreker de at de er "tilgitte syndere", men like fult er deres identitet at de er syndere!

Ved å ha sin identitet i sitt ugjenfødte kjød, har de satt sitt ugjenfødte kjød over den identitet Jesus gir oss i ham!
Da har de en liten Jesus!

Hva er veien til helliggjørelse?
Jeg tror at helliggjørelse oppnås ved å fokusere på Kristus, slik at Hans egenskaper preger meg. Min takknemlighet til det Han har gjort for meg av nåde på Golgata, skaper en trang i meg til å bli lik Ham!
2.Kor.3.18: Og alle ser vi med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd.
Forvandlingen skjer ved Herrens Ånd når vi ser på Jesus!
Ikke ved å fokusere på våre feil og prøve å ta oss sammen:
Rom.8.3: Det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud. For syndens skyld sendte han sin egen Sønn i syndige menneskers skikkelse og holdt dom over synden i vår natur. 
4 Slik skulle lovens krav bli oppfylt i oss som ikke lar oss lede av vår onde natur, men av Ånden.
Å fokusere på loven og våre feil, fører bare til at vi strever i egen kraft og ikke slipper Jesus til. Det er greit at vi erkjenner våre feil for å lære av dem og fjerne det som hindrer vårt fellesskap med Gud, men det er ikke på den måten vi utvikler oss til å bli mer lik Jesus!
 Andre sier at vi må la loven peke på våre feil, og så må vi skjerpe oss og ta oss sammen så vi ikke bryter lovens bud. Det blir å fokusere på vårt ugjenfødte kjød og prøve å oppdra det.

Dette er i bunn og grunn en følge av punktet ovenfor, som gjelder vår identitet. Det blir å skulle klare det selv ved vår egen kraft!

Det blir som å holde opp et speil som viser alle feilene, uten å komme med noen hjelp til hvordan man skal rett dem opp! Eller som en brannvarsler som hyler når det brenner, men ikke kan slukke.

Da Sara fødte løftessønnen Isak, var det ikke trellkvinnen Hagar som skulle oppdra Isak, men Sara. Paulus forteller oss at Hagar er et bilde på loven, og Sara et bilde på nåden. (Gal.4.24) Og hva sier han om at Hagar (loven) skal oppdra Isak (oss troende):
Gal.4.30: Men hva sier Skriften? Jag ut trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke dele arven med den frie kvinnens sønn.
Å blande loven og evangeliet er "åndelig hor" (Rom.7.1-6)

Er et nyfødt barn et Guds barn?
Jeg tror at et barn er et Guds barn fra unnfangelsen av, og inntil det ved egen vilje, etter å ha kommet til skjels år og alder, eventuelt velger å ikke tro på Jesus.
Sal.139.16: Dine øyne så meg da jeg var et foster.
Alle dager er skrevet opp i din bok,
de fikk form før én av dem var kommet.
Jes.44.2: Så sier Herren, som laget deg og formet deg i mors liv, han som hjelper deg: Vær ikke redd, min tjener Jakob, Jesjurun, som jeg har utvalgt!
Da Jesus velsignet barna, sa han at Guds rike hørte dem til.
Dette var udøpte barn. (Mark.10.13) 
Skulle Jesus velsigne Satans unger?

Les Lukas kapittel 15 om de tre lignelsene. Først sauen som kom bort. Så mynten som kom bort. Og så den bortkomne sønn.

Alle tre var i utgangspunktet hos den som eide dem. Sauen var født i flokken og sønnen var født i huset. Og den "mynten" det er snakk om var muligens en av ti knapper i et plagg kvinnen hadde!

I filmen "Latt tilbake" forsvinner alle troende og alle barn under ca. 16 år. Det tror jeg på!		 I Den Norske Kirke sier presten i barnedåpen at barnet NÅ er blitt et Guds barn og er blitt medlem i kirken.

Med dette sier de at barnet IKKE er et Guds barn før det blir døpt.
I sin ytterste konsekvens betyr det at barn går fortapt hvis det dør i mors liv eller før det blir døpt.

Som en predikant skal ha sagt:
"Veien til helvete er bestrødd med hodeskaller av udøpte barn!"

Mange vegrer seg for å vedstå seg denne fatale læren, men ordlyden om at de BLIR Guds barn først i dåpen kan ikke misforstås.

Da må jeg spørre: Hvis de ikke er Guds barn før dåpen - hva er de da? Satans barn? Hvilket annet alternativ kan det være?
De svarer gjerne med noe svada som ikke har noe grunn i Skriften.

Dette er en fatal lære som gjør Guds frelse avhengig av at mennesker skvetter vann på hodet til barna.

PS! Jeg er klar over at det finnes en form for barnedåp i enkelte trossamfunn og organisasjoner som tror at de nyfødte er Guds barn, og at de døper for å bekrefte dette. Men da er ordene som brukes i dåpen også utformet deretter.  (Les min artikkel om dåp)

Hva er grunnlaget for frelse?
Jeg tror at bare de som bekjenner at de selv ikke holder mål for Gud og derfor trenger Guds tilgivelse av nåde ved tro, blir frelst.
Pluss barna og de som ikke har forstand til å ta en personlig avgjørelse.  De som ikke tar imot Jesus, går fortapt!
Luk.12.8-9: Jeg sier dere: Hver den som kjennes ved meg for menneskene, skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler. 
Men den som fornekter meg for menneskene,
han skal også bli fornektet for Guds engler.
Dåp eller gode gjerninger frelser ingen. Det handler ikke om "å gjøre så godt en kan" eller å "ikke være verre enn andre". Vi må innse at vår frelse har sin grunn KUN i det Jesus gjorde for oss, og vår frie viljes valg til å ta imot dette i tro, uten å være fortjent til det.
Ef.2.8-9: For av nåde er dere frelst, ved tro.
Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 
Det hviler ikke på gjerninger,
for at ingen skal skryte av seg selv.
I den Norske Kirke lærer de at konfirmasjon ikke er konfirmantens bekreftelse av sin tro på Jesus, men Guds bekreftelse på at de er Guds barn fordi de er døpt.

De lærer altså at folk er kristne når de er døpt som barn.

Dette er en forførende vranglære som fører godtoende mennesker uvitende i fortapelsen!

Ellers finnes det en inngrodd folketro på en slags "barnetro" som kombinert med å gjøre så godt en kan og ikke være verre enn andre, sikkert må gjøre at man kommer inn i Himmelen.

Det er bra at det ikke er vi som skal dømme, for denne barnetroen kan for enkelte være et personlig, bevisst valg.

Men barnedåp, konfirmasjon, gjerninger og et pyntelig liv, frelser i alle fall ingen. Det er et selvbedrag som støttes av kirkens vranglære!


  Ditt navn (Det er lov å være anonym)

* Din e-postadresse (så jeg kan svare)

Skriv kommentarer eller spørsmål under her *:

              * MÅ fylles ut!

Tilbake til oversikten

Først utgitt: 29.06.13

Sist korrigert : 02.09.13