Bønn

I "Arkivet" (artikler skrevet før 1997) har jeg 6 artikler om bønn:
1. Om ulike måter å be på, om det er sammen med andre, lønnkammerbønn, om å lytte til Gud.
2. Om bønnens innhold, takksigelse, bruk av løfter, når kan man slutte å gjenta og heller takke?
3. Om åndelig krigføring, hvordan praktisere Ef.6, og hva må man passe seg for.
4. Om bønn ut fra løftene, når kan vi kreve av Gud, og når må vi spørre i ydmykhet?
5. Om bønn i tunger, hva skjer egentlig når vi ber i tunger, og når skal tungetale tydes?
6. Om helbredelse, en gjennomgang av alle skriftstedene i NT som handler om helbredelse

Så i denne artikkelen vil jeg bare gi en "kortversjon", og så får du lese grundigere undervisning fra linkene ovenfor hvis du føler behov for det..

Bønnens fire faser

Mange blir forvirret av å høre undervisning om bønn som synes å si mot hverandre. Noen Snakker om at lovprisning er det som utløser bønnesvaret. Andre snakker om å krige og minne Gud på løftene. Mens andre sier at skal ikke gjenta våre bønnebegjær, men bare takke for at Gud har hørt og vil svare. Men det er ikke motsigelser, det er bare ulike sider ved bønn som har hver sin berettigelse i rette tid.

Det er alltid farlig å lage seg systemer som gjør ting lovisk og fastlåst. Be slik du føler for! Men hvis du føler behov for litt hjelp, kan disse rådene kanskje være nyttige:

1. Takkebønn

Når vi kommer inn for Gud, er det naturlig først å takke ham for alt han har gjort for oss. Vi viser vår takknemlighet for frelsen, og for tidligere bønnesvar, og for det gode vi har i livet. Vi starter med å vende oppmerksomheten mot Gud selv. Gjerne synge lovsanger eller lovprise i ånden.

Ef.5.20:Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.

Takkebønn utløser Guds kraft. Og når vi også takker Gud for det gode Han gjør gjennom motgang, sykdom og ulykker, så mister Satan sin makt gjennom det, og bønnesvar utløses. Vi takker ikke for det onde, men for det gode Gud gjør gjennom det! Vi vender blikket fra Satans gjerninger til Gud! Les egen artikkel!

2. Be om å få se Guds vilje

Før vi vet hva som er Guds vilje i en sak, kan vi ikke begjære eller kreve noe. Da legger vi saken fram for Gud og ber om åpenbaring over saken, slik at vi kan be med frimodighet. Hvis vissheten om Guds vilje ikke er kjent, så legger vi bare saken fram for Gud og ber inderlig om at Han løser dette på sin måte.

1.Joh.5.14-15: Og dette er vår frimodige tillit til ham:
at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje.
Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om,
så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om.

Det vil være naturlig å bruke mye stillhet i denne fasen. Ta oss tid til å lytte og høre hva Gud gir oss av tanker og skriftsteder som gir oss veien videre i bønnen.

Bønn i tunger er også viktig her. For bønn i tunger er bønn fra vårt hjerte, fra vår ånd, som uttrykker alt det vi ikke klarer å sette ord på selv. Ofte vil tungebønn utløse visshet om Guds vilje.

Rom.8.26 (78-): På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet.
For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett,
men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord..

3. Begjære

Når Guds vilje er kjent, kan vi be ut løftene vi har fått med stor frimodighet. Da er det ikke snakk om ting vi ønsker til egen nytelse, men å be ut bønner som samsvarer med Guds løfter.

2.Kor.1.19-20: For Guds Sønn, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dere,
jeg, Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei; i ham er det bare ja.
For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja.
Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære.

Som vi vet, betyr "amen": "la det skje / det skal skje". Vi ber: "La dine løfter bli virkelighet!"

Matt.12.29: Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og røve det han eier,
uten at han først har bundet den sterke? Da kan han plyndre huset hans.

Sal.35.23: Våkn opp og hjelp meg til min rett, min Gud og Herre, før min sak!

Sal.74.11: Hvorfor holder du din høyre hånd tilbake?
Løft hånden fra fanget og gjør slutt på dette!

Jes.43.26: Minn meg på det, la oss gå til domstolen sammen!
Tal din sak så du kan få rett!

Jes.62.6-7: Jeg har satt vaktmenn ut på murene dine, Jerusalem.
De skal aldri tie, verken dag eller natt.
Dere som påkaller Herren, ikke unn dere ro!
La ham ikke få ro før han bygger Jerusalem opp igjen
og gjør henne til en lovsang på jorden.

Les om den pågående naboen i Luk.11.5-13
Les også om den pågående enken i Luk.18.1-8.
Les om den syrofønikiske kvinnen som ikke tok nei for et svar i Matt.15.21-27

Halvparten av skriftstedene som omhandler bønn i NT bruker et ord som betyr å forlange eller kreve på grunnlag av et løfte som er gitt. Vi ber bare om det Han har lovet. Det er som å gå i banken og forlange penger fra en konto som vi har disposisjonsrett til der det er dekning. Eller å gå til en dommer og forlange de rettighetene som er nedskrevet i en kontrakt eller et testamente. Dette ordet brukes bl.a. i

Mark.11.24: Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om (krever, begjærer) i bønnene deres
– tro at dere har fått det, og dere skal få det.

4. Hvile i tillit

Når vi har bedt ut løftene, kjempet åndelig krigføring og bedt ting gjennom, hender det vi kommer til et punkt da vi får overbevisning om at bønnesvaret er på vei. Vi kjenner at Gud har tatt seg av saken. Vi kjenner at vi har "bedt det gjennom" som noen uttrykker det.

Da er tiden inne for å hvile og takke for bønnesvaret - selv om det ikke er synlig enda. Vi bare legger byrdene ved korset, stoler på at Gud gjør noe med det, og så heller takke for at Gud griper inn.

1.Tess.5.16-18:Vær alltid glade, be uavbrutt,
takk Gud under alle forhold!
For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.

Personlig har jeg for lenge siden sluttet å be om helbredelse for smertene og handa jeg mistet. Men jeg har vært gjennom mange år med kamp og intens bønn. Inntil Gud en dag viste meg at han har hørt mine bønner, han har en plan, og jeg skulle slutte å være selvopptatt og bruke mer tid på å be for meg selv om dette. Det betyr ikke at jeg har mistet troen på helbredelse - tvert imot - jeg har overlatt det til Gud!

Husk at dette ikke er en "metode". Du må selv kjenne overbevisning om når tiden for pågående bønn og påminnelser til Gud om Hans løftrer er over. Når du kjenner at bønnesvaret har brutt gjennom. Først da kan du slutte å gjenta, og hvile i tillit til at svaret er underveis.

Så diskusjonen om man skal gjenta sine bønner eller bare takke for svaret, er ikke noe som kan besvares med rett eller galt. Man skal stå på og be inntil vissheten kommer. DA kan man slutte å kjempe og heller bare takke. Det finnes ingen fasit her. Det har med tro å be etter ledelse å gjøre

Det finnes mange eksempler i Bibelen på dette. Om Daniel som ba i 21 dager før svaret kom. Om Israelittene som gikk 7 dager rundt Jesiko og 7 runder den siste dagen. Om Jesus som ba to ganger for en blind. Og de historiene jeg nevnte om kvinnen og dommeren og den Syroføikiske kvinnen. Jesus har lært oss å be gjentagende og intenst til bønnesvaret eller vissheten om bønnesvar kommer.

Bønn alene eller sammen med flere

Som regel kan vi be på samme måte enten vi ber sammen med flere, enn om vi er alene. Men Bibelen snakker om "lønnkammerbønn".

Matt.6.6: Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren
og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.

Når vi er alene, kan vi bruke mye mer tid. Da kan vi bruke mange ord, og utøse vårt hjerte for ham om ting vi ellers ikke ønsker at andre skal høre. Da kan vi bruke lang tid på å lytte til ham, uten å tenke på at andre venter på oss.

Når vi ber sammen med andre, er hensikten at andre skal kunne være enige i det vi ber om, slik at vi kan be samstemmig. Hvis vi ber om ting de andre ikke kjenner til, kan vi ikke vite om de forstår hva det dreier seg om slik at de kan si "amen" til vår bønn. Slike bønner hører ikke hjemme i åpne møter, de kan vi be i vårt lønnkammer eller sammen med noen som kjenner saken.

Matt.18.19: Også dette sier jeg dere:
Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er,
skal de få det av min Far i himmelen.

I et bønnemøte kan det derfor av og til være nødvendig å snakke om en sak før vi begynner å be, slik at de andre kan forstå og gi seg med i vår bønn.

Hva med faste

Faste er ikke en metode for å "tvinge" Gud. Men det viser Gud at vi mener alvor. Dessuten frigir fasten tid vi ellers ville brukt på måltid (eller kanskje man skulle faste fra aviser og TV?). Og når magen har fordøyd ferdig den maten vi har spist, roer den seg ned og frigir blod, og dette gjør at det kommer mer friskt blod til hjernen, og vi tenker klarere. Kroppen faller til ro. Og i denne tilstanden blir det lettere å konsentrere seg, tankene hopper ikke så lett hit og dit, og det blir lettere å motta signaler fra Gud.

Matt.17.21:Men dette slaget drives bare ut ved bønn og faste.

Luk.5.35: Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem,
og når de dagene kommer, da skal de faste.

Personlig faster jeg oftest bare ett døgn. Den kvelden jeg er i faste, merker jeg en klarhet i hodet og synes det er lettere å motta tanker og skriftsteder fra Gud.

Mange frykter at sultfølelsen blir ubehagelig og forstyrrende. Men det er en frykt som er sterkt overdrevet, og Satan er livredd for bønn og faste, for da er vi farlige for ham! Så tenk over at det kanskje er "løgneren" som prøver seg, og tenk også på at det er et hint om hvor farlig faste er for ham!

Hvis fasten skal ha noen effekt, må vi også ha tid til å lese i Bibelen og be. I det minste må kvelden, den tiden fasten gir klare tanker, holdes åpen og uten fortyrrelser. Men det går helt greit å gjøre vanlig arbeid på dagtid, hvis det ikke er tungt fysisk arbeid. Drikk nok vann.

Det engelske ordet for frokost er "break-fast". Det betyr "bryt fasten". Jeg sover aldri så godt som når jeg faster, for da har magen ro. Så jeg vil fraråde å bryte fasten ved å spise like før leggetid. Jeg synes også det er fint å be om morgenen før jeg bryter fasten. Men her må hver enkelt finne hva som passer for seg.

Lengre tids faste er bra både for ånd, sjel og kropp. Kroppen renser seg for avfallsstoffer og sinnet faller til ro. Det finnes medisinske rapporter om positive effekter for både somatiske sykdommer og psykiatriske lidelser ved bruk av faste. Og ikke minst blir den åndelige klarheten større slik at det blir lettere å be, og ikke minst å motta fra Gud.

PS! Det er klart at folk med sykdommer som diabetes, som går på diett eller spesielle medisiner skal være forsiktig med å avvike fra faste rutiner. Men faste kan også være å faste fra ting som opptar vår tid og oppmerksomhet.
Man bør drikke mye vann - bare rent vann - mens man faster.
Mangelen på kaffe kan medføre lettere hodepine for de som jevnlig drikker mye kaffe.
For faste ut over 3 dager bør man avslutte og starte opp etterpå med bestemte dietter, søk da råd fra folk som har erfaring med dette før du går inn i lengre tids faste.

Først lagt ut: 30.06.12

Sist redigert: 26.11.12

Tilbake til oversikten